Velkommen til Alledia

Det er sjelden jeg har vært så oppslukt av en bokserie siden Harry Potter serien, som jeg er med  denne.  Bokserien skrives/illustreres av Kazu Kibuishi, og  er oversatt  til norsk av Olav Bjørge. Bokserien tar deg med til Alledia, en fantastisk verden fylt av alver, roboter, mennesker som har blitt forvandlet til dyr av forbannelser og andre vesner. En verden som fyller på fantasi kvoten din til tusen, og gjør at du higer etter mer.

Bilderesultat for alledia

Det har hittil utkommet sju bøker i serien (Steinvokteren, Steinvokterens forbannelse, Byen bak skyene, Det hemmelige rådet, Alveprinsen, Flukten fra Lucien og Ildfuglen). Det er planlagt ni bøker i serien, men også en filmatisering.  Planen var å skrive en bokomtale om hver enkelt bok i serien, som jeg allerede har begynt på med den første boken Steinvokteren, men jeg fikk lyst å anbefale serien som en helhet.

Der jeg jobber som barne- og ungdomsbibliotekar, er denne serien stadig utlånt,  og det stikker litt i hjerterota der jeg ser skuffede fjes da jeg må låne den inn fra andre bibliotek.  Ventetiden blir da lengre til de får ta et dypdykk i verdenen som Emily og Navin er befinner seg i. En verden (selv om den er fiktiv) kan pirre leselysten til barn og få de til å utforske andre bokserier/bøker.  Jeg har ikke vanskeligheter med å forstå hvorfor denne serien er prisbelønt og hylles.

Kort fortalt er serien midt i blinken for de som sliter litt med å lese tunge og lange tekster. Serien har lite tekst og har høy tempo som gjør at sidene flyr unna. Jeg har fått kommentert at illustrasjonene har litt Manga preg over seg. Så serien kan også appellere til de som leser Manga også.

Jeg har selv drøyd litt med å lese den serien siden jeg sluker én bok,  på et par timer. Foruten at serien handlingsmettet og spennende , er illustrasjonene utrolig fine og vakre. Fullt mulig det er bare jeg som lever meg inn i denne serien, men til tider må jeg ta «pause» i selve lesingen av teksten og beundre kun illustrasjonene. Noen av de helsides illustrasjonene har jeg nesten lyst å printe ut og ramme inn. hehe 🙂

I siste boken som hittil har kommet ut på norsk (Ildfuglen) var det med blandede følelse jeg begynte på den, ettersom det er en god stund til bok nr åtte kommer ut(høsten 2017 ifølge siste side i boken). Kibuishi leverte også med den siste boken, og det ble litt tårer mot slutten av den.  Som det står på vaskeseddelen bak, så var dette begynnelsen på slutten. En slutt jeg gruer meg litt til ettersom da blir det ikke mer nye historier om Emily & co. Men vi kan alltids lese boken om igjen og om igjen. Dette er en serie som jeg tror blir tidløs og vil bli lest av flere generasjoner.

Så hvis du er på utkikk etter en actionfylt & spennende bokserie som tar deg med på en merkelig, fin,sterk og fartsfylt reise til et nytt og spennende land; så er denne serien midt i blinken. Bokserien passer for de mellom 8-13år, men kan godt leses av yngre barn som har knekt lesekoden.  Jeg ser ikke noe galt å anbefale serien for eldre barn enn 13, som kanskje sliter litt med å lese.

Har du lest serien? Hva synes du om den?

For de som vil ha litt en 20 minutteres smakebit av bok 1 «Steinvoktern» kan de se denne Youtube snutten (engelsk). Den er fanmade og veldig bra. Lite tips for de lettrørte voksne, ta frem kleenexen: 

Mine bokfavoritter i 2016

2017 har fått en 1 uke på seg og det er på tide å gi en liten oppsummering av mine favoritt bøker fra 2016.  Har ikke vært like lett å bestemme seg, men har greid å plukke 16 bøker.

 Det kommer til å bli lenket til de bokomtale jeg har skrevet om under.


putinogjeg«Putin og jeg» av Øystein Bogen

Det er sjelden en bok har fanget meg og dratt meg inn fra første side.  Det er ikke ett kapittel som er kjedelig, og forfatteren deler mye av sine erfaringer fra jobben som utenriksreporter for Tv2. Gjennom bok-en får du et glimt av Russlands historie, kultur og ikke minst Putins vei til makten. Ikke minst hvordan Russland sakte, men sikkert blir et mer lukket land.

imorgeneraltmorkt«I morgen er alt mørkt» – serien til Sigbjørn Mostue
Jeg skviser serien inn til «en tittel» her ettersom jeg ikke kunne skrive om årets bokfavoritter utenatt jeg tar med denne serien. Jeg leste bok nummer 1 i serien «Brages historie» i lesesirkel på jobben, og ble helt slukt. Bok nummer 2 er bra, men jeg syntes ikke den gav fra seg like mye «slagkraft» som nr 1. Men likevel fløy sidene unna. Bok nr 3 «Når historien slutter» har jeg ikke ennå lest. Men gleder meg til å få tid til det! Så hvis du er ute etter å lese en actionfylt pageturner av en serie, kan du trygt begynne på denne serien! 🙂

larserlol«Lars er lol» av Iben Akerlie

Jeg skjønner godt at denne boken vant Arks barnebokpris for i år (2016).  Som de andre bøkene på listen var dette en bok med en god historie, som grep tak i meg fra første side. Dette er en bok om en jente som gjør en grov feil, og veien videre for å rette opp denne feilen blir fylt av prøvelser og fornedrelse, men ikke minst en god dose humor. Boken er lettlest, men ikke en du glemmer lett. Fleste bøker viser ofte mobbing fra «ofrets» side, men her blir hovedpersonen som kanskje uten å mene det, en som mobber.

fangarmer«Fangarmer» av Tore Aurstad
Grøsser med en STOR G, blandet med litt gåsehud øyeblikk innimellom. Denne boken er i kategorien «sitte-oppe-til-sent-på-natt» kategorien. Historien tar deg tilbake til 1920-tallet i da tidens Oslo. Vi følger vår unge helt Amund Nordfjord der han kjemper mot skumle vesner og spøkelseskip i kappløp om å redde verden fra Chthulu og verdens undergang.  Boken har et god språk, spennende historie og ikke så lange kapitler, som gjør den enkel å komme gjennom. 


hvaergreia
«Hva er greia? » av Marci Lyn Curtis

Hva gjør du når hele din verden snus på hodet? Vi følger bokens hovedpersonen etter hun har blitt blind etter en hjernehinnebetennelse, som nesten tok livet av henne. Hun har bygget seg opp en mur som ikke lar noen komme inne på seg og har begynt å gjøre opprør. Så mye at hun har fått seg en tilsynsfører . Det er på dette tilsynsfører kontoret hennes liv snur seg på hodet igjen der hun møter på Ben, en gutt som hun på en merkelig vis kan se. Sammen bestemmer de seg for å finne ut hvorfor han er den eneste hun kan se. Dette blir en tøff og sterk reise sammen for Ben og Maggie. En sterk og til tider litt morsom leseopplevelser hvor du som leser bør ha et par Kleenex ved siden av deg mens du leser.

verden-er-en-boble«Verden er en boble» av Nicola Yoon

Madeleine, eller Maddy, er rett og slett allergisk mot verden og har ikke vært utenfor huset på 17 år. De eneste menneskene hun snakker med er moren, sykepleieren Carla og en sjelden gang en lærer. Hennes verden snus på hodet den dagen Olly flytter inn i nabohuset.  De begynner å sende hverandre eposter, og da det ikke lenger er nok, får han lov til å komme å besøke henne. Det er starten på et ønske om å slippe løs fra boblen hun sitter i, men i vissheten om at verden utenfor er livsfarlig for henne.  Historien om Maddy og Olly er fortalt gjennom vignetter, dagboknotater, chat, illustrasjoner og tekst. Dette er en fortelling om hva som gjør livet verdt å leve. Fortelling for ungdomstrinnet. Denne boken tok rett og slett innersvingen på meg etterhvert, og ble altoppslukende mot slutten. Boken er morsom, ærlig og til tider sterk & rørende.

evna«Evna»(#3 Ravneringene)  av Siri Pettersen

I slutten på den episke bokserien til Siri Pettersen møter vi Hirka for aller siste gang. Etter å ha forlatt vår verden gjennom portene, havner Hirka i Dreysil, i de blindes verden. En verden hvor hun bare regnes som en utilstrekkelig halvblodsart. Men Hirka er også beviset på Graals virilitet, og skal lede de blindes invasjon av Ymslanda, hennes hjemland.Hun står nå overfor sitt livs vanskeligste valg. Hvem er hennes folk? Er det de blinde, eller ætlingene? Hvem skal få hennes lojalitet? Og hva veier tyngst: Blodsbånd, eller båndet til dem hun vokste opp med?For å kunne redde verden må Hirka bli alt hun har hatet og foraktet. Denne boken slukte jeg rått og ble trukket inn i verden til Hirka for å overvære hennes sitt aller vanskeligste valg. Siri Pettersen er en mester til å trollbinde leserne sine, og få dem til å glemme omverden en støkken stund. Bra fortellerspråk og gode karakterer, og ikke minst en historie som du ikke får nok av, gjør dette til en triologi du sent glemmer.

dagermedblaahimmel«Dager med blå himmel» av Jennifer Niven
Theodore Finch er besatt av døden. Hver eneste dag tenker han ut nye måter å dø på. Likevel klarer han alltid å finne noe som er verdt å leve for, noe som kan holde ham våken og i kontakt med verden rundt. Violet Markey teller dagene til hun kan flytte hjemmefra og legge hjembyen og sorgen etter søsterens død bak seg. Da Finch og Violet møtes på toppen av skolens klokketårn, er det uklart hvem som redder hvem. Alle de storslåtte, underlige, heslige, vakre og overraskende stedene de oppsøker, blir et bilde på selve livet. Sammen finner de ut at det selv i stummende mørke finnes lyspunkter. Men er det nok for Finch?Er du ute etter en bok som vil ta deg med på en følelsesmessig berg-og dalbane? Og en bok hvor du kommer til å trenge et par kleenex pakker for å fullføre, har du kommet til rett bok. Dette er ikke bare en bok som lar deg kjenne tårene trille nedover kinnene, men også kjenne på kjærlighet, glede og ønske om tilhørighet i en verden som ikke alltid er like lett å finne sin plass i.

havbokamortenastrøknes

«Havboka» av Morten A. Strøksnes 

To kamerater legger ut på sitt livs fisketur. De skal fange et monster fra havdypet, selve håkjerringa. Og mens de fisker med et digert oksekadaver som åte, får vi bli med på en underholdende og kunnskapsrik fortelling om havet, gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi.  Jeg trodde virkelig ikke at jeg kom til å like denne boken når jeg plukket den ut til lesesirkelen på jobb, men skinnet og kanskje vaskeseddelen kan bedra. Denne boken tar deg med på en fisketur som til slutt ikke bare handler om å få opp håkjerringa, men mye mer. Forfatteren skriver med et fargerikt fortellerspråk  om havet og dens myteomspunnede historie. Han skriver om farene som havet utsettes for av menneskene og ikke minst om håkjerringa.  En bok jeg anbefaler for de som vil lese en litt annerledes sakprosa bok.

lilyogjeg«Lily and the Octopus» av Steven Rowley

Dette er en historie om den helt spesielle i livet ditt: Den du stoler på, den du ikke kan leve uten. For Ted Flask er denne helt spesielle livsledsageren hans aldrende og syke hund, Lily. «Lily og jeg» minner oss på hvordan det føles å elske noen over alt på jord, hvor vanskelig det kan være å la denne ene gå, og hvordan kampen for dem vi elsker, er den største kampen av dem alle.  På norsk heter boken «Lily og jeg» og skal bli (eller om den har blitt det) publisert snart. Denne historien er en hyllest til det spesielle båndet mellom menneske og hund,men det kan likevel gjelde alle forhold mellom kjæledyr og menneske. Jeg likte godt historien, og det til tider surrealistiske episodene som dukket opp etterhvert. Ikke minst var dette en bok som også gjør at du trenger en kleenex pakke i nærhet. En sterk,rørende og morsom historie som jeg anbefaler sterkt!

snartsoverdu«Snart sover du» av Haddy Njie

Barn sover. Voksne sover. Dyr sover. Og årstidene sover, de også. Når vinteren er våken, da sover de tre andre. Og når vinteren skal få sove, da står våren opp fra drømmene sine. Etter våren våkner sommeren, og etter sommeren kommer høsten, og så er det vinter igjen. Søstrene Haddy Njie og Lisa Aisato har lenge hatt lyst til å lage en bildebok sammen. En nattabok om årstidene, som sover og våkner til liv. En nattabok til å lese på sengekanten, året rundt, for liten og stor. I fjor så ventet jeg på denne i spenning og forhåndsbestilte den til og med. Jeg liker veldig godt måten Lisa Aisato illustrerer (og skriver), og da hun & søsteren skulle gi ut bok gledet jeg meg. Boken skuffet ikke og  teksten og illustrasjonene utfylte hverandre på en god måte. «Snart sover du» kommer til å glede både store og små i årene som kommer.

nidstangenpax1«Pax»-serien Åsa Larsson

PAX er et actionfylt urban fantasy-epos i ti deler for lesere fra ti år og oppover, som har alt som skal til for å bli en moderne, nordisk klassiker. I første bok møter vi brødrene Viggo og Alrik. Brødrene Viggo og Alrik vet mye om de mørke kreftene i menneskene – de er fosterbarn, og har allerede vært innom mange fosterhjem. Denne gangen er de plassert hos Laylah og Anders i den lille byen Mariefred. Der finner de raskt ut at det finnes et annet mørke, et som de slettes ikke kjenner like godt. Foreløpig har det kommet ut sju bøker i serien, og alle greier å holde på spenningen og den «røde tråden» som starter fra første bok serien «Nidstangen».  Denne serien er perfekt for bokslukere i 9-12 års alderen(og vel voksne..hehe).

steinvokteren«Steinvokteren» (#1 Amulett-serien) av Kazu Kibuishi

Amuletten er en utrolig spennende og vakker lettlest-serie. En fortelling om modige barn, merkelige skapninger og kampen mot det onde. Faren til Emily dør i en dramatisk bilulykke, og resten av familien overlever bare så vidt. Etter noen år må Emily, moren og lillebroren Navin flytte inn i oldefarens hus på landet for å spare penger. Blant oldefarens merkelige oppfinnelser og tegninger, finner Emily en amulett som hun knyter rundt nakken. Samtidig beveger noe seg i skyggene i biblioteket, og på kvelden hører de merkelige lyder fra kjelleren. Moren til Emily ber dem vente mens hun forsøker å finne ut hva det er. Emily hører et skrik. Hun tar med seg lillebroren og går ned, men så løser kjellertrappen seg opp like under dem, og de ramler inn i en annen verden: Alledia.  Jeg ble helt hektet på serien i fjor og har siden da anbefalt serien på jobb til unge bokslukere, men også de som ikke er så glad i lese. Utrolig fint å se når de kommer tilbake og vil låne flere bøker i serien. Boken har lite tekst, men Kibuishi fyller boken med illustrasjoner som forteller historien like mye som teksten gjør.

fordioverlevelseikkeernok«Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John Mandel

Fordi overlevelse ikke er nok er en postapokalyptisk roman om kunst, erindring og ærgjerrighet, om den tvingende nødvendigheten av mellommenneskelige forhold, om berømmelsens flyktige vesen og om skjønnheten i verden slik vi kjenner den. Vi følger en gruppe overlevende 20 år  etter et hissig og dødelig pandemi. På kryss og tvers av tid og sted, skildrer romanen livet før og etter pandemien. Gradvis avdekkes skjebnens krumspring, som forbinder dem alle. Boken har et rolig tempo og jeg kan ikke si at den er en actionfylt roman hvor skumle folk eller vesner truer tilværelsen deres. Men boken har en viss nerve kombinert med at forfatteren har en utrolig flott fortellerstil, som gjør boken til en du lett sluker. En bok hvor du blir kjent med hovedpersonene og engasjerer deg i historien, og ikke minst en som blir igjen i tankene dine i god stund etterpå.

Invitasjonen«Kepler 62»- serien av Bjørn Sortland & Timo Parvela mlf. Kepler62 er en helt ny spenningserie av Kunstdetektivene-forfatter Bjørn Sortland og Timo Parvela som har skrevet Ella-bøkene. De skriver annenhver bok.

I bok nr 1 «Invitasjonen» møter vi brødrene Ari og  Joni prøver å runde det ultrapopulære dataspillet Kepler62, som kanskje ingen har greid før. Det går rykter om de som runder det blir hentet av en hemmelig organisasjon til et mystisk og spennende sted. Her skal de få opplæring til å dra på en ekspedisjon ut til en planet som ligner på jorden. Kanskje…
Som med «Pax»-serien er denne en serie som lettlest og spennende. Det er et bra forhold mellom bilder og tekst, som gjør at de som kanskje ikke er så glad å lese eller sliter å lese, kan prøve seg på denne bokserien. Bøkene er ikke lang, og har korte kapitler som kombinert med god fortelling, gjør boken en du sluker på 1-2-3. Selv har jeg nettopp blitt ferdig med bok nr 3 «Reisen».

Har du lest noen bra bøker i 2016? Legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet.

Leseåret 2016

Det nye året har fått et par dager på seg, før jeg allerede er i gang med å planlegge mine lesemål for 2017. 2016 for meg var et godt leseår og jeg slukte mange fine bøker. Bøker til ettertanke, bøker som var lettleste og akkurat hva jeg trengte i perioder hvor lesetørken truet med å sette inn. Ikke minst føler jeg har gått utenfor min «lesekomfortsone» hvis jeg kan kalle det det. Jeg pleier som regel å holde meg til en sjanger hvis jeg virkelig finner bøker jeg elsker.  I 2016 fikk jeg lest mer krim(til å være meg), mer sakprosa og ikke minst fikk jeg hørt mer på lydbøker & lest mer e-bøker. Alt i alt er jeg fornøyd med å nådd lesemålet mitt for 2016, som var 70 bøker. Opprinnelig hadde jeg lesemål på 60 bøker, men skjøv grensen utover høsten. Jeg holder på å lage et lite oppsummerings innlegg med favorittbøker som jeg leste i fjor, men har vanskeligheter med å holde meg til noe «topp ti» liste. Så den blir kanskje litt lang. hehe 🙂  (så stay tuned).

IMG_2152

Dere kan se oversikten over bøkene jeg har lest her, og som vanlig vil en ny side for 2017 dukke opp i menylinjen rett ovenfor(snart).  2017-siden vil jeg også skrive litt mer «håndfast» hva mine mål er, for å sjekke de igjen, i slutten av 2017 om jeg har nådd de eller ikke.

9a6bee9e-0bb5-4d5b-bdb4-294d68268da8

For 2017 har jeg satt meg lesemål på 80 bøker.  Som de andre årene håper jeg at jeg får oppleve mange gode historier og ikke minst prøve å lese sjangere jeg vanligvis ikke gjør. Nå er jeg super heldig å jobbe som bibliotekar noe som gir meg «nøkkelen» til en skattekiste med mange mange historier, som venter på å bli lest. I løpet av 2017 håper jeg å få skrevet mer bokomtaler enn de siste 3-4 årene. Det har dessverre vært labert, og til tider har jeg rett og slett ikke greid å få satt ord på leseopplevelsen min. Mange innlegg har bare blitt lagret som kladd, i påvente at «skrivesperren» slipper.  Dette gjelder ikke bare med de bøkene som ikke helt nådde opp til mine forventninger, men også de som satte sine spor. De bøkene som har blitt værende med meg i mange uker etterpå.

2013-06-07 15.37.18-1

Når det er sagt ønsker jeg alle som stikker innom bloggen min, et riktig godt nyttår! Jeg håper alle sammen får et flott 2017!

Har du satt deg noen lesemål?

Mine ungdomsbok favoritter i 2016

For et par uker siden ble fikk jeg en hyggelig epost fra NUBB sin prosjektgruppe. De lurte på om jeg hadde lyst å skrive et lite innlegg, hvor jeg presenterte mine norske ungdomsbok favoritter for i år. NUBB skal i desember la bloggere fra de ulike nordiske landene skrive om sine ungdomsbokfavoritter fra sitt land. Så følg med deres hjemme side her for flere tips!

Jeg er dessverre ikke så flink til å lese andre nordiske ungdomsbøker, og det er kanskje noe jeg håper å endre etterhvert(kanskje jeg kommer over flere tips på NUBB denne måneden). Det finnes så utrolig mange gode og flotte ungdomsbøker,  som venter på å bli lest. Under skal jeg kort presentere mine tre favoritt ungdomsbøker i 2016.

mineungbokfav2016

«Det hjelper ikke å blunke» av Lena Ask (Gyldendal, 2016)

En lettlest, men sterk bok om det å komme i puberteten,  og ikke se helt ut som de andre. Lilly har leppe- og gane spalte som gjør at hun ikke føler at hun kan konkurrere med de andre jentene i klassen, da hun blir forelsket i bestevennen Are. Dette skaper en del forviklinger både i vennskapet med Are og på hjemmebane med foreldrene, da Lilly begynner å gjøre opprør. Godt driv i historien, og du kommer nært på karakterene.

«Mørket kommer innenfra» av Tyra Teodora Tronstad (Aschehoug, 2016)

En høyst aktuell bok om det å befinne seg midt opp en i borgerkrig (lignende situasjon). Linnea og Max møtes mot alle odds. De er begge på flukt i sin egen
hjemby der kriminelle bander har overtatt makten, og er stadig i konfrontasjon med myndighetene. Historien veksler mellom å fortelles av Linnea og Max , og historien drives fremover av godt og enkelt språk, spennende karakterer og ikke minst bra historie.

«Fangarmer» av Tore Aurstad (Cappelen Damm, 2016)

En grøsser & spenningsbok du ikke lett legger fra deg. Fra første siden drar forfatteren meg inn i historien og jeg kan love deg at det blir litt gåsehudøyeblikk iløpet av boken.  I 1928 skrev den amerikanske grøsser/skrekk forfatteren H. P.
Lovecraft grøsserfortelling The call of Cthulhu, som skildrer
skrekkopplevelsene til den norske sjømannen Gustaf Johansen i
Sørishavet. Johansens unge naboer (Amund Nordfjord og hans familie) i Oslo forteller hva som skjedde videre der Lovecrafts historie slutter.  Altså en skikkelig pageturner!

 

Høsten som har flydd unna…

Det begynner å bli en liten stund siden sist jeg tørket støvet av bokbloggen min og vel så hverdagsbloggen. Selv om det er klisjé å si det, så flyr tiden fort. Jeg har hatt en travel høst med DKS opplegg(Den kulturelle skolesekk) på biblioteket jeg jobber på.Så da har det gått i eventyrstunder og skolebesøk med formidling av bøker. Innimellom slagene får jeg lest bøker, men jeg får dessverre ikke alltid tid til å skrible ned tankene mine rundt boken jeg nettopp leste. Heldigvis har jeg verktøy som bokdagbok(moleskin), Goodreads og bokelskere til å hjelpe meg å huske hva jeg slukt.

Men jeg skal forsøke å titte innom litt oftere og dele mine mening om bøkene jeg har slukt. Kan ikke garantere at det blir hyppig, men i ny og ne fremover.  Følg meg gjerne på bokinstagramkontoen min for å se hva jeg leser og annet bokrelaterte ting. Noen ganger er det mye lettere å legge ut ting på instagram når man er på farten, enn å sitte seg ned foran en pc og skrible ned tankene sine.  🙂

Håper alle har hatt en fin (lese)høst hittil og får en flott vinter i møte med mange gode bøker å lese. Kom gjerne med tips til bøker man kan kose seg med i vinter i kommentarfeltet:)

hands-hand-book-reading-large

Verden er en boble av Nicola Yoon

verden-er-en-bobleTittel: Verden er en boble (Org.tittel:  Everything, Everything).
Forfatter: Nicola Yoon
Illustrasjoner: David Yoon
Oversetter: Tonje Røed
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2016
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 309 s.
Kilde: Lånt på bibliotek

omboken

Maddys sykdom er like sjelden som den er berømt. Hun er rett og slett allergisk mot verden og har ikke gått utenfor huset på årevis. De eneste menneskene hun snakker med, er moren og sykepleieren Carla. Men en dag dukker det opp en flyttebil utenfor nabohuset. Det er da Maddy ser ham – med stor H. Han er høy, slank og har på seg svarte klær: svart t-skjore, svarte bukser, svarte joggesko og en svart lue. Han ser at hun stirrer på ham. Han heter Olly. Maddy kan ikke se inn i framtiden, men noen ting er åpenbare. Hun kommer til å forelske seg i Olly, og det hele kommer til å ende med katastrofe. Historien om Maddy og Olly er kreativt fortalt gjennom vignetter, dagboknotater, chat, illustrasjoner og tekst. VERDEN ER EN BOBLE gikk rett inn på førsteplass på New York Times bestselgerliste og er utgitt på over 20 språk.

minmeningomboken

Denne boken leste jeg om på Ubok.no og måtte fjernlåne boken ettersom vi ikke hadde den på jobben.  Det er sjelden jeg kommer over bøker som får meg til å nesten ikke gå av bussen eller nesten felle en tåre ute blant folk. Selv om den hadde deler som hadde meg klistrert til boken, følte jeg den manglet noe (som jeg ikke helt kan sette fingeren på)som ville gjort den helt fullkommen.! 🙂

I boken møter vi Madeline (aka Maddy) som har sykdommen SCID. Sykdommen gjør henne rett og slett allergisk mot absolutt alt. Hun er allergisk mot omverden. Hun har sittet isolert i hjemmet sitt i 17 år og blitt vant til den nøysomme rutinen med sykepleieren Carlas besøk og helsesjekk.  Med en mor som er lege blir hun holdt ekstra under oppsyn. Madeline mistet sin far og bror i en bilulykke da hun var et par måneder gammel, og det setter sitt preg på moren overbeskyttende tone.  Da Olly flytter inn i nabohuset  forandrer han hennes tilværelse helt. Ingenting vil bli det samme igjen.

Jeg trykker håndflaten mot vindusglasset. Jeg har mistet pusten, som om det var jeg som gjorde stuntet selv. Jeg ser fra ham til veggen til vinduskarmen og tilbake til ham. Han har rettet seg opp nå. Han ser opp på meg. Blikkene våres møtes. Jeg lurer på hva han ser i vinduet mitt – en merkelig jente kledd i hvitt med store, stirrende øyne. s.21

Boken er «bygd» opp ved at Madeline forteller sin historie gjennom ulike dagbok  notater, diagrammer og chatlogger. Innemellom kan et kapittel bestå av bare en illustrasjon eller et avsnitt.  På den måten kan boken appelere til ungdom som ikke liker å lese alt for tjukke bøker eller  hvis de ikke sterke lesere. Du glemmer nesten at boken er på 300 sider og det er mye på grunn av måten Yoon skriver boken på og ikke minst hennes ektemanns illustrasjoner. Vi får inntrykk av den ensomheten som trykker Maddy ned og hennes sterke ønske om å få oppleve omverden. Dette er noe som moren gang og på gang nekter henne, og Maddy kjenner seg splittet der hun gjerne vil bli kjent med Olly, og på den andre siden vil hun ikke såre moren.

Det er ikke til å skyve under et teppe at dette er en kjærlighetshistorie vi møter på.  En nokså annerledes kjærlighethistorie. En som gjør litt vondt på den måten at den ikke kan bli gjengjeldt pga Maddy sin sykdom. Måten Yoon beskriver den gryende forelskelsen mellom Maddy og Olly  gjorde at jeg ble slukt inn i historien.  Det er ikke bare alvor i boken og vi kommer over sider som den under som får deg til å trekke på smilebåndene.  Maddy har en unik måte å se omverden på gjennom «sine» illustrasjoner.

Et lite bilde fra boken.

Mot slutten av boken begynner spenningkurven å vokse og det var da jeg nesten glemte helt tid & sted.  Slutten så jeg ikke komme helt og det overrasket meg litt.  Skal ikke avsløre for mye. Men det ble en nesten høy WTF? på bussen.  Når siste siden var vendt om ville jeg gjerne lese mer, og jeg ville vite mer om Olly og hans familie.  Hans turbelente familie liv med en far som er alkoholiker.

Det var mye som ble bare behandlet på overflaten før forfatteren gikk videre, og det er kanskje det som jeg gjorde at jeg ikke følte boken ble en innertier.  Jeg skjønner at forfatteren kanskje ikke hadde tid til å utdype alt i boken og vie tid til alle karakterene (for da ville sikkert boken blitt dobbelt så stor). Mulig det er bare meg som er litt merkelig på sånt. At jeg innvolverer meg for mye i historen sånn at jeg vil gjerne vite mer. At det er blir en slags «tørste» som ikke helt blir slukket etter siste side er vendt om.

Avslutningsvis vil jeg uansett anbefale boken videre selv om den ikke blåste meg helt over ende. Men den blåste meg nok over til at jeg ble slukt opp av historien og holdt på meg til siste side.  Illustrasjonene til David Yoon tilføyde boken det lille ekstra og det kombinert med godt fortellerspråk gjør at boken blir en lettlest, men sterk bok.  Jeg tror denne boken vil falle i smak for de som elsker John Green sine bøker, spesielt «Faen ta skjebnen». Dette er en bok som viser at kjærlighet kan ha flere sider og noen ganger gjør det vondt.

Har du lest boken?  Din mening?

 

Havboka som overrasket meg…

havbokamortenastrøknesTittel: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehaifra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.
Forfatter: Morten A. Strøksnes
Utgitt: 2015
Forlag: Oktober
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 302
Kilde: Lånt på bibliotek

 

omboken

To kamerater legger ut på sitt livs fisketur. De skal fange et monster fra havdypet, selve håkjerringa. Og mens de fisker med et digert oksekadaver som åte, får vi bli med på en underholdende og kunnskapsrik fortelling om havet, gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi.

minmeningomboken
Denne boken ble lest i forbindelse med en lesesirkel på nett vi har på biblioteket, der jeg jobber. Da jeg valgte boken trodde jeg at den ikke kom til å bli «spennende» å lese og jeg så for jeg meg mange uker hvor jeg slet meg gjennom boken.  Men  der tok jeg  sannelig feil! Jeg slet meg ikke gjennom boken, men ble heller dratt inn i Strøksnes univers der han forteller om livet i nord, om håkjerringfisket og ikke minst havet. Morten  A. Strøksnes vant Brageprisen for denne boken og jeg skjønner det godt!

Fiskere snakker ofte om båter som levende vesner. Om de presses til det, innrømmer de selvsagt at båten er død materie, men innerst inne vet de at dette alminnelige synet er feil. Det er kanskje fordi de to er så nært knyttet sammen og at båtens egenskaper kan være et spørsmål om liv eller død når det røyner på. s.38

I denne boken får vi være med forfatteren og en kamerat på fisking etter håkjerring i Lofoten.  Vi følger de gjennom fire årstider hvor de har mange forsøk og prøvelser for å fange denne myteomspunnende haien.  Innemellom alle forsøkene og årstidene får vi ikke bare vite hvordan dagliglivet er der oppe, men vi får vite utrolig mye om havet. Dette gjennom historier, fiskeskrøner og mytologi, og måten Strøknes binder dette sammen med håkjerringsfisket er flott og sømløst.  Det er ikke bare drømmende og mytologiske fremstillinger av havet vi får presentert, men også harde fakta om hvordan vi mennesker behandler havet gjennom blant annet forurensing(plast/Co2 forurensing m.m).

I dag pågår det en formørkning av Østersjøen, Nordsjøen, og spesielt av mange norske fjorder.  Vannet er bokstavelig talt svartere. Havet overgjødsles av organiske stoffer som absorberer lys. Temperaturstigningen vil forsterke utviklingen. Blir vannet for mørkt, skades eller ødelegges mange økosystemene […] s. 222

Jeg likte spesielt måten forfatteren blandet myter, mytologi og historie sammen med en rød tråd som hele tiden gikk tilbake til oppdraget han og kameraten hadde.  På den måten følte jeg at sidene fløy litt fortere unna enn det ellers hadde gjort. Litt tørre partier er det jo, men vil ikke si det noe som trekker ned på helheten på selve boken. Skal jeg trekke litt ned på boken må det være litt avslutningen som virker litt brå(uten av jeg kan utbrodere så mye, uten at jeg avslører slutten).

Det er jo selvsagt noen brutalte fangsmetoder som nevnes i boken og ettertid har forfatteren blitt anmeldt av NOAH  «for brudd på lov om dyrevelferd, etter at forfatteren skriver om en håkjerring som greide å stikke avgårde under fisket, med krok og seks meter kjetting.» Dette er jo selvsagt ikke noe som bør ta lett på, og etter det jeg forstår har det foreløpig ikke skjedd noe videre i saken.

Hvis du som leser kan for et liten stund se bort i fra den brutale delen av boken, vil du få en utrolig bra leseopplevelse.For på språket og fortellerstilen til forfatteren er det ikke noe å plukke på.  Han skriver med innlevelse og til tider får teksten noe poetisk over seg, der han forteller om havet, vennskap og livet generelt.   Dette er en bok jeg anbefaler videre til de som vil ha en litt annerledes «sommerlektyre» denne sommeren, og som vil lære litt mer om havet og dens myteomspunnende fortid.

Har du lest boken?  Din mening?