Høsten som har flydd unna…

Det begynner å bli en liten stund siden sist jeg tørket støvet av bokbloggen min og vel så hverdagsbloggen. Selv om det er klisjé å si det, så flyr tiden fort. Jeg har hatt en travel høst med DKS opplegg(Den kulturelle skolesekk) på biblioteket jeg jobber på.Så da har det gått i eventyrstunder og skolebesøk med formidling av bøker. Innimellom slagene får jeg lest bøker, men jeg får dessverre ikke alltid tid til å skrible ned tankene mine rundt boken jeg nettopp leste. Heldigvis har jeg verktøy som bokdagbok(moleskin), Goodreads og bokelskere til å hjelpe meg å huske hva jeg slukt.

Men jeg skal forsøke å titte innom litt oftere og dele mine mening om bøkene jeg har slukt. Kan ikke garantere at det blir hyppig, men i ny og ne fremover.  Følg meg gjerne på bokinstagramkontoen min for å se hva jeg leser og annet bokrelaterte ting. Noen ganger er det mye lettere å legge ut ting på instagram når man er på farten, enn å sitte seg ned foran en pc og skrible ned tankene sine.  :)

Håper alle har hatt en fin (lese)høst hittil og får en flott vinter i møte med mange gode bøker å lese. Kom gjerne med tips til bøker man kan kose seg med i vinter i kommentarfeltet:)

hands-hand-book-reading-large

Verden er en boble av Nicola Yoon

verden-er-en-bobleTittel: Verden er en boble (Org.tittel:  Everything, Everything).
Forfatter: Nicola Yoon
Illustrasjoner: David Yoon
Oversetter: Tonje Røed
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2016
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 309 s.
Kilde: Lånt på bibliotek

omboken

Maddys sykdom er like sjelden som den er berømt. Hun er rett og slett allergisk mot verden og har ikke gått utenfor huset på årevis. De eneste menneskene hun snakker med, er moren og sykepleieren Carla. Men en dag dukker det opp en flyttebil utenfor nabohuset. Det er da Maddy ser ham – med stor H. Han er høy, slank og har på seg svarte klær: svart t-skjore, svarte bukser, svarte joggesko og en svart lue. Han ser at hun stirrer på ham. Han heter Olly. Maddy kan ikke se inn i framtiden, men noen ting er åpenbare. Hun kommer til å forelske seg i Olly, og det hele kommer til å ende med katastrofe. Historien om Maddy og Olly er kreativt fortalt gjennom vignetter, dagboknotater, chat, illustrasjoner og tekst. VERDEN ER EN BOBLE gikk rett inn på førsteplass på New York Times bestselgerliste og er utgitt på over 20 språk.

minmeningomboken

Denne boken leste jeg om på Ubok.no og måtte fjernlåne boken ettersom vi ikke hadde den på jobben.  Det er sjelden jeg kommer over bøker som får meg til å nesten ikke gå av bussen eller nesten felle en tåre ute blant folk. Selv om den hadde deler som hadde meg klistrert til boken, følte jeg den manglet noe (som jeg ikke helt kan sette fingeren på)som ville gjort den helt fullkommen.!🙂

I boken møter vi Madeline (aka Maddy) som har sykdommen SCID. Sykdommen gjør henne rett og slett allergisk mot absolutt alt. Hun er allergisk mot omverden. Hun har sittet isolert i hjemmet sitt i 17 år og blitt vant til den nøysomme rutinen med sykepleieren Carlas besøk og helsesjekk.  Med en mor som er lege blir hun holdt ekstra under oppsyn. Madeline mistet sin far og bror i en bilulykke da hun var et par måneder gammel, og det setter sitt preg på moren overbeskyttende tone.  Da Olly flytter inn i nabohuset  forandrer han hennes tilværelse helt. Ingenting vil bli det samme igjen.

Jeg trykker håndflaten mot vindusglasset. Jeg har mistet pusten, som om det var jeg som gjorde stuntet selv. Jeg ser fra ham til veggen til vinduskarmen og tilbake til ham. Han har rettet seg opp nå. Han ser opp på meg. Blikkene våres møtes. Jeg lurer på hva han ser i vinduet mitt – en merkelig jente kledd i hvitt med store, stirrende øyne. s.21

Boken er «bygd» opp ved at Madeline forteller sin historie gjennom ulike dagbok  notater, diagrammer og chatlogger. Innemellom kan et kapittel bestå av bare en illustrasjon eller et avsnitt.  På den måten kan boken appelere til ungdom som ikke liker å lese alt for tjukke bøker eller  hvis de ikke sterke lesere. Du glemmer nesten at boken er på 300 sider og det er mye på grunn av måten Yoon skriver boken på og ikke minst hennes ektemanns illustrasjoner. Vi får inntrykk av den ensomheten som trykker Maddy ned og hennes sterke ønske om å få oppleve omverden. Dette er noe som moren gang og på gang nekter henne, og Maddy kjenner seg splittet der hun gjerne vil bli kjent med Olly, og på den andre siden vil hun ikke såre moren.

Det er ikke til å skyve under et teppe at dette er en kjærlighetshistorie vi møter på.  En nokså annerledes kjærlighethistorie. En som gjør litt vondt på den måten at den ikke kan bli gjengjeldt pga Maddy sin sykdom. Måten Yoon beskriver den gryende forelskelsen mellom Maddy og Olly  gjorde at jeg ble slukt inn i historien.  Det er ikke bare alvor i boken og vi kommer over sider som den under som får deg til å trekke på smilebåndene.  Maddy har en unik måte å se omverden på gjennom «sine» illustrasjoner.

Et lite bilde fra boken.

Mot slutten av boken begynner spenningkurven å vokse og det var da jeg nesten glemte helt tid & sted.  Slutten så jeg ikke komme helt og det overrasket meg litt.  Skal ikke avsløre for mye. Men det ble en nesten høy WTF? på bussen.  Når siste siden var vendt om ville jeg gjerne lese mer, og jeg ville vite mer om Olly og hans familie.  Hans turbelente familie liv med en far som er alkoholiker.

Det var mye som ble bare behandlet på overflaten før forfatteren gikk videre, og det er kanskje det som jeg gjorde at jeg ikke følte boken ble en innertier.  Jeg skjønner at forfatteren kanskje ikke hadde tid til å utdype alt i boken og vie tid til alle karakterene (for da ville sikkert boken blitt dobbelt så stor). Mulig det er bare meg som er litt merkelig på sånt. At jeg innvolverer meg for mye i historen sånn at jeg vil gjerne vite mer. At det er blir en slags «tørste» som ikke helt blir slukket etter siste side er vendt om.

Avslutningsvis vil jeg uansett anbefale boken videre selv om den ikke blåste meg helt over ende. Men den blåste meg nok over til at jeg ble slukt opp av historien og holdt på meg til siste side.  Illustrasjonene til David Yoon tilføyde boken det lille ekstra og det kombinert med godt fortellerspråk gjør at boken blir en lettlest, men sterk bok.  Jeg tror denne boken vil falle i smak for de som elsker John Green sine bøker, spesielt «Faen ta skjebnen». Dette er en bok som viser at kjærlighet kan ha flere sider og noen ganger gjør det vondt.

Har du lest boken?  Din mening?

 

Havboka som overrasket meg…

havbokamortenastrøknesTittel: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehaifra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.
Forfatter: Morten A. Strøksnes
Utgitt: 2015
Forlag: Oktober
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 302
Kilde: Lånt på bibliotek

 

omboken

To kamerater legger ut på sitt livs fisketur. De skal fange et monster fra havdypet, selve håkjerringa. Og mens de fisker med et digert oksekadaver som åte, får vi bli med på en underholdende og kunnskapsrik fortelling om havet, gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi.

minmeningomboken
Denne boken ble lest i forbindelse med en lesesirkel på nett vi har på biblioteket, der jeg jobber. Da jeg valgte boken trodde jeg at den ikke kom til å bli «spennende» å lese og jeg så for jeg meg mange uker hvor jeg slet meg gjennom boken.  Men  der tok jeg  sannelig feil! Jeg slet meg ikke gjennom boken, men ble heller dratt inn i Strøksnes univers der han forteller om livet i nord, om håkjerringfisket og ikke minst havet. Morten  A. Strøksnes vant Brageprisen for denne boken og jeg skjønner det godt!

Fiskere snakker ofte om båter som levende vesner. Om de presses til det, innrømmer de selvsagt at båten er død materie, men innerst inne vet de at dette alminnelige synet er feil. Det er kanskje fordi de to er så nært knyttet sammen og at båtens egenskaper kan være et spørsmål om liv eller død når det røyner på. s.38

I denne boken får vi være med forfatteren og en kamerat på fisking etter håkjerring i Lofoten.  Vi følger de gjennom fire årstider hvor de har mange forsøk og prøvelser for å fange denne myteomspunnende haien.  Innemellom alle forsøkene og årstidene får vi ikke bare vite hvordan dagliglivet er der oppe, men vi får vite utrolig mye om havet. Dette gjennom historier, fiskeskrøner og mytologi, og måten Strøknes binder dette sammen med håkjerringsfisket er flott og sømløst.  Det er ikke bare drømmende og mytologiske fremstillinger av havet vi får presentert, men også harde fakta om hvordan vi mennesker behandler havet gjennom blant annet forurensing(plast/Co2 forurensing m.m).

I dag pågår det en formørkning av Østersjøen, Nordsjøen, og spesielt av mange norske fjorder.  Vannet er bokstavelig talt svartere. Havet overgjødsles av organiske stoffer som absorberer lys. Temperaturstigningen vil forsterke utviklingen. Blir vannet for mørkt, skades eller ødelegges mange økosystemene […] s. 222

Jeg likte spesielt måten forfatteren blandet myter, mytologi og historie sammen med en rød tråd som hele tiden gikk tilbake til oppdraget han og kameraten hadde.  På den måten følte jeg at sidene fløy litt fortere unna enn det ellers hadde gjort. Litt tørre partier er det jo, men vil ikke si det noe som trekker ned på helheten på selve boken. Skal jeg trekke litt ned på boken må det være litt avslutningen som virker litt brå(uten av jeg kan utbrodere så mye, uten at jeg avslører slutten).

Det er jo selvsagt noen brutalte fangsmetoder som nevnes i boken og ettertid har forfatteren blitt anmeldt av NOAH  «for brudd på lov om dyrevelferd, etter at forfatteren skriver om en håkjerring som greide å stikke avgårde under fisket, med krok og seks meter kjetting.» Dette er jo selvsagt ikke noe som bør ta lett på, og etter det jeg forstår har det foreløpig ikke skjedd noe videre i saken.

Hvis du som leser kan for et liten stund se bort i fra den brutale delen av boken, vil du få en utrolig bra leseopplevelse.For på språket og fortellerstilen til forfatteren er det ikke noe å plukke på.  Han skriver med innlevelse og til tider får teksten noe poetisk over seg, der han forteller om havet, vennskap og livet generelt.   Dette er en bok jeg anbefaler videre til de som vil ha en litt annerledes «sommerlektyre» denne sommeren, og som vil lære litt mer om havet og dens myteomspunnende fortid.

Har du lest boken?  Din mening?

Tips til bøker å lese i sommer #2

Dette er et lite oppfølgingsinnlegg fra «Tips til bøker å lese i sommer» som jeg publiserte i fjor sommer.  Vel å merke er den laaange listen med bøker jeg anbefalte like gjeldende i år som i fjor. Men tenkte jeg skulle oppdatere listen litt og kanskje lage den litt kortere.  Som i fjor er listen godt & blandet! Det kan godt hende at jeg tilføyer bøker på listen etterhvert i sommerferien .  Så uansett hva du leser i sommer! God lesing!

Reading, Book, Girl, Woman, People, Sunshine, Summer

  1. «Snart sover du» av Haddy N’jie og Lisa Aisato (Illustr.). En utrolig flott og nydelig bildebok for både stor og små. Jeg har lest denne flere ganger og kan ikke slutte å se på de nydelig illustrasjonene til Lisa Aisato.  Har på en følelse at denne boken kommer til å være en bok folk kommer til å lese for sine barn på senga og at den følger generasjonene videre. Har du ikke lest den anbefaler jeg den!
  2. «Fordi overlevelse ikke er nok» av Emily St. John.  En av mine favoritt bøker som jeg har slukt og lest i år.  Forfatteren skriver så nydelig og til tider poetisk. En postapokalyptisk roman med noe ekstra til!
  3.  Pax- serien av Åsa Larsson mfl.  Jeg føyer alle de 6 bøkene som har kommet ut hittil i denne serien for barn og unge.  Jeg hadde lyst å tipse litt for barn også her på bloggen. Denne serien er spennende og lettlest, og passer for barn i alderen 9-12 år(eller godt voksne som meg som liker fantasy/spenning).
  4. «Kureren» av Kjell Ola Dahl.  For meg som ikke (ennå) har falt helt for krimsjangeren, likte jeg denne veldig godt. Den var ikke tung å lese og heller ikke så blodig. Har ikke noe mot det selv, men vet det er noen sarte sjeler der ute som også leser krim og som ikke liker de alt for blodige krimbøkene.
  5. «Slipp hold» av Heidi Sævareid. En ungdomsbok om det å finne seg selv og styrken til dette. Selve handlingen foregår i suspension miljøet i Oslo, og er en flott & fin bok som er lett å lese. Passer for både ungdom og voksne!
  6. «Luridiumstyven» av Bobby Peers.  Går for å være den «nye harry potter» serien og jeg kan se litt det, men ikke helt. Når det er sagt så likte jeg første boken i serien og den var vanskelig å legge fra seg. Den er for de som går fra 4-5 kl.(og oppover), men kan godt leses av litt eldre også.
  7. «Amandas gåte» av Isabel Allende. En roman jeg tipset om i fjor, men gjør det igjen. Det er en av mine første bøker jeg har lest av Allende, og som ble igjen i hos meg lenge etter jeg hadde hørt den ferdig som lydbok. Boken er ikke ren og skjær krim, men har noen elementer av det blandet med en god dose mystikk. 
  8. «Jeg tror bestemor lå med Frank Zappa» av Tine J. Sir.  Boken er ikke stor i størrelse, men på innsiden rommer den mye og den er godt skrevet.  Boken veksler fortid og nåtid, og dette går sømlest.
  9. «Katt savnet » av Caroline Paul. En bok for alle oss som elsker dyrene våres, men denne er som tittelen tilsier, mest myntet på katteeier. Boken har noe universielt over seg og kan føres over til alle firbeinte i det store bildet. Om hva man gjør av kjærlighet for de og hvor langt vi går for å redde de.
  10. «Alltid Alice» av Lisa Genova En rørende og sterk bok om en skummel og skremmende sykdom ,Alzheimer. Midt i dette her er Alice og vi følger hennes kamp for å klamre seg til nåtiden da sykdommen sakte, men sikkert tærer bort den hun er som person.
  11. «The Martian» av Andy Weir(på norsk marsboeren).  En genial, spennende, morsom, sterk og rørende roman.  Jeg satt klistrert inn til boken i perioder, og det ble noen sene kvelder.  Har sett filmen også, og den elsket jeg også! Både bok og film anbefales!
  12. «I skumringen synger svarttrosten» av Linda Olsson. Har lest noen av bøker av forfatteren før, og selv om denne ikke var den som jeg likte aller aller mest, var det noe med den som ble værende hos meg i ettertid.  Med denne boken leverer Olsson en velskrevet historie om forholdet mellom ulike mennesker i en boligblokk og ikke minst ensomheten som etterhvert knytter de sammen
  13. Ravnering-serien skrevet Siri Pettersen. Har anbefalt denne serien før, og ble ferdig tidligere i år med Evna (den siste boken). Jeg elsker rett og slett denne serien, og anbefaler den videre til alle fantasy elskere. Har du ikke lest denne serien har du gått glipp av noe. Bøkene er litt tjukke og er kanskje ikke det man forbinder med lett sommerlektyre, men tro meg. Sidene og kapitlene flyr fort unna og du kommer ikke til å merke sideantallet ettersom du er oppslukt av hele historien rundt Hirka!🙂
  14. «Kjære Søster» av Rosamund Lupton. En thriller/krim bok som jeg likte utrolig godt. Den er godt skrevet, full av mystikk, uforutsette endringer i plottet og spenning. Ikke minst en uventet slutt.
  15. «Glemt» av Jessica Brody.  Første boken i en fantasy-serie om en jente som heter Seraphina, som våkner i havet etter en voldsom flystyrt. Hun er den eneste overlevende og husker ingen ting før styrten. En mystisk gutt møter opp på sykehuset og påstår at han har hjulpet henne med å unnslippe et topphemmelig forskningsprosjekt.Han påstår at han og hun er forelsket , og hun må stole på ham. Hun må sakte men sikkert pusle sammen fortiden sin og finne ut hvem hun kan stole på.

boktipssommer2016

Har du noen gode tips til bøker man kan lese i sommerferien? Legg gjerne igjen tipsene i kommentarfeltet under!

 

Kobo & I

Tenkte det var på tide å skrive et lite oppfølgingsinnlegg på «Ebooks here I come«, der jeg skrev at jeg nylig hadde kjøpt meg et lesebrett for første gang. En Kobo Aura.  Nå har det gått over 1 år siden jeg har kjøpte lesebrettet, og jeg har siden jeg publiserte innlegget fått litt mer kjennskap til lesebrettet mitt.  Jeg kan dessverre ikke skryte på meg at jeg bruker den hver dag, men det hender jeg har perioder hvor jeg holder meg bare til lesebrettet og andre ganger bare papirbøker. :)  I det innlegget som jeg publiserte i fjor januar kom det et par spørsmål jeg tenkte jeg skulle skrive litt mer utdypende om.

koboaura

Kobo Aura er et lite og enkelt lesebrett i «Kobo-familien» hvor du bl.a. finner Kobo Aura H20 (som er vanntett – passende for de som liker å lese på stranden)og Kobo Glo.  Koboen min er det plass til 4 GB (internminne), men jeg har mulighet (hvis jeg ikke husker helt feil) å sette inn en SD- minnekort for ytterligere ekstern plass.   På lesebrettet kan du lese e-bøker som bl.a. er i formatet epub, pdf eller txt/html m.m.. Jeg bruker en programvare som heter Adobe Digital Edition som lar meg lagre alle ebøker jeg kjøper på et sted og føre de over Koboen min, når jeg er koblet til pcen min. Det kan være lurt å kjøpe eget etui til lesebrettet som beskytter det mot fall og skjermen mot riper. På ebay selges rimlige etuier med «sleep» funksjon som slår av skjermen når du lukker etuiet.

Hvor kjøper jeg e-bøker til min kobo?

Hvis jeg skal kjøpe engelske e-bøker, bruker jeg  nettbutikken til Kobo.  Det er fullt mulig å kjøpe e-bøker direkte fra lesebrettet(bookstore), men jeg føler selv at jeg får bedre oversikt over kjøps prosessen på en pc kontra et lite lesebrett(selv om den nok er sikker også).   Hvis jeg skal kjøpe norske e-bøker bruker jeg den norske nettsiden ebok.no. Der har du mulighet til å kjøpe både norske, men også engelsk e-bøker , selv om det engelske utvalget er litt dårlig etter min mening + lydbøker. Hvis du har en Kindle har du også muligheten i ebok.no nettbutikken å kjøpe e-bøker derfra(de har veiledning på hvordan du fører over kjøpte e-bøker til din kindle). Men merk; hvis du kjøper e-bøker i ebok.no  appen på ditt nettbrett må du betale et gebyr. Så det lønner seg å kjøpe i nettbutikken deres på en pc for å så føre over e-boken til ditt lesebrett.  Du trenger ikke å blakke deg heller på e-bøker siden det finnes mange gratis bøker som har falt i det «fri» på nettsider som Project Gutenberg / Bokselskapet.no /Bokhylla.no.

kobodotcom

Nå har jeg ikke utforsket andre steder hvor jeg kan kjøpe både norske/engelske e-bøker, men holdt meg til det som jeg føler har fungert for min del. På ark.no og adlibris.no kan du kjøpe e-bøker,men ettersom jeg forstår må de leses i egen app og kan ikke føres over til andre medier(f.eks. ulike lesebrett).  Tips gjerne om andre nettsteder som du kan  kjøpe e-bøker som lar deg velge hvilken plattform du kan lese de på, etter at du har kjøpt de(f.eks. nettbrett, app på mobil eller lesebrett).

Kan jeg laste ned apper til den?

Det går ikke ann å laste ned apper til denne typen Kobo jeg har . Den har en funksjon som heter «Beta features» som har ulike ting: Sketch pad (lar deg tegne og drodle ting.), Suduko(spill), Web browser(vel å merke en nokså enkel én) og Unblock it(spill). Ettersom dette lesebrettet er i svart/hvitt blir det ikke like mye «spill» opplevelse som det ville være på et nettbrett med farger eller lesebrett med internettfunksjoner/farger.  Jeg hadde håpet at det på en eller annen måte kunne være mulig å laste ned appen eBokBib, som lar deg låne e-bøker fra biblioteket. Men det går det dessverre ikke.  Så de som er på utkikk etter det, bør finne et lesebrett som har android-system.

Hvordan er det å lese med Kobo?

Kobo Aura har mange valgmuligheter når det kommer til å tilpasse lesestilen din (hvis jeg kan kalle det det). Du har muligheter ved å gå inn på innstillinger og  tilpasse hvor på skjermen du vil bla for å komme til neste side, hvilken skrift størrelse og skrifttype du ønsker. Du kan få opp innholdsliste(for de e-bøker som har det) med noen enkle tastetrykk og bla frem og tilbake i boken uten å miste hvor du er i den. Du kan klikke på sidetallet nederst og komme tilbake til siste side du leste.

Jeg synes det er veldig behagelig å lese med Kobo Aura. Du kan fint tilpasse lysstyrken etter lysforholdene og ettersom den har e-ink er det nesten som å lese en «vanlig bok»(selv om e-bøker aldri vil erstatte de gode gamle papirbøkene❤).. Du blir ikke like sliten i topplokket å lese et lesebrett kontra å lese på et nettbrett synes jeg.  Jeg brukte i studietiden min mye Ipaden min til å lese pensumartikler og skrive notater på, og jeg merket hvis jeg satt i mange timer i strekk at jeg ble sliten. Nå har jeg ikke testet koboen min i direkte sollys, men etter det jeg har hørt skal lesebrett med e-ink fungere bra i sollys.

9a6bee9e-0bb5-4d5b-bdb4-294d68268da8

Batteritiden er ganske god og jeg har sjelden måtte løpe hjem å lade lesebrettet mitt. På det året jeg har hatt lesebrettet mitt har jeg kun ladet den når jeg har koblet den til pcen, for å laste over kjøpte e-bøker. Levetiden på batteriet kommer selvsagt ann på hvor mange timer pr.dag du leser, hvor mye skjermlys du har og ikke minst om du er koblet til WiFi. Er du ute på farten kan det være nyttig å slå av WiFi inntil du har kommet hjem eller til et sted som det går ann å koble seg til et, hvis du må være koblet til WiFI.

Ulike funksjoner

2551d7a7-3afd-4af1-b4d9-80125e986043

Er du den som er nysjerrig på hvor fort du leser og hvor lang tid du bruker på lese kommer du til å digge «reading stat» funksjonen på Kobo Aura. Du får også oversikt underveis i leseprosessen hvor langt i % du har lest, mange  timer du har lest boken hittil , og hvor mange timer du mest sannsynligvis kommer til å bruke på den eksakte boken(sjekk extras i hovedmenyen).  Når du leser selve boken kan du «highlighte», altså markere linjer eller hele avsnitter i boken. Du kan slå opp ord du ikke skjønner, søke i selve boken du leser hvis du kom over et sitat du ikke har markert, men vil gjerne markere osv.   Du kan lage dine egne notater (annotations)underveis i boken. Dette kan gjerne være lurt hvis du kjøper pensumbøker som e-bøker.

Det er også mulig å flyttet rundt på brikkene eller «tile» som det er heter på koboen. Du kan få frem lesestatistikken på hovedmenyen, boken eller bøkene du leser eller samlingene av bøker du har. Det kommer også en egen brikke med kobo  sin egne anbefalinger ut i fra bøker du har kjøpt i deres nettbutikk, men også én med bøker du nylig har lagt inn på lesebrettet ditt. =)

Ved å klikke på «Library» kan du få oversikt over boksamlingen din, leseutdrag du har lastet ned i kobo nettbutikken og dine samlinger du har laget selv (f.eks. Fantasi-bøker/Krim o.l.). Du har også funksjonen «Pocket».  Hvis du laster ned appen «Pocket» på din mobil, pc eller nettbrett kan artikler du lagrer komme direkte på lesebrettet ditt, når du kobler deg til WiFi og synkroniserer lesebrettet ditt.  Selve «Pocket» på lesebrettet er ikke app i den funksjon,  at du kan velge å slette den og laste den en annen type. Men fungerer  mer som en innbygd funksjon.

Men alt er ikke dans på roser…?

Ut i fra det jeg skriver ovenfor kan man nesten tro at alt er en dans på roser. Men jeg skal ikke rose lesebrettet helt opp i skyene. Som alle tekniske duppeditter har denne også litt negative sider.  Disse negtive sidene kan jo være subjektive (at det er bare jeg som irriterer meg over de).  Når du leser en e-bok med lesebrettet kan den være litt «oversensitiv» og blar veldig fort over til neste side hvis du kommer nær kanten av skjermen (som indikerer at du vil bla til neste side). Dette kan jo endres i leseinnstillingene(noe som jeg bør sjekket ut litt mer når jeg tenker meg om…)

03248e94-83a1-49bf-b60c-dde3197b6167

Markeringsfunksjonen kan være litt knotete til tider og det gjelder særlig hvis du skal markere lengere avsnitt.  For kortere setninger er den helt greit, men ikke store avsnitt.  Den kan også oppleves litt treg i svingene når man skal navigere seg i innstillingene og ellers i hovedmenyen.

For de som ikke er så flink i engelsk kan dette lesebrettet by på noen problemer. Det går ikke ann å endre språk til noe annet enn engelsk, tysk, fransk, nederlandsk, italiensk, spansk, portugisisk og tyrkisk. Så for min del er operativsystemet på engelsk bare.   Kobo er jo flink til å oppdatere programvarene sine og det kan jo hende en gang i fremtiden at litt nordiske språk kommer inn.

Passer den for meg?
Alle lesehester er ulike og et lesebrett kan velges etter hvilke behov man har.  For meg som ikke er den ivrigste e-bok leseren ennå, passer dette lesebrettet midt i blinken for meg. Jeg liker å lese både på norsk og engelsk, og  ville ha et lesebrett som det enkelt gikk ann å overføre disse til.  Men for den erfarne e-bok leseren, bør han/hun nok  undersøke litt mer på nett hvilken Kobo lesebrett type som passer seg. Eller om det er andre lesebrett-typer som f.eks. Kindle/Sony o.l. som kan passe midt i blinken for dem. Med et enkelt Google-søk kan du få tilgang til ulike nettsider som skriver brukeromtaler om ulike typer lesebrett og du kan vurdere flere lesebrett opp mot hverandre ifht pris m.m. Vel å merke er lesebrett markedet i Norge ikke like stort, og du må kanskje bestille ditt lesebrett fra utlandet. Jeg bestilte min på Dustin Home(de har firmaet i Sverige). Det er ikke umulig å få kjøpt et i Norge, men utvalget er kanskje ikke like stort.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er fornøyd med mitt Kobo lesebrett. Jeg har nå i det siste begynt å ta i den i bruk mer og mer. Den er lett å ha med i vesken eller sekken min,  og veier ganske lite. Går du tomt for lesestoff kan du enkelt koble deg til nærmeste WiFi.punkt  som er tilgjengelig,  og kjøpe en eller flere e-bøker til en rimlig pris i «bookstore», som finnes på hovedmenyen på kobo lesebrettet. 

Hvis du har noe mer spørsmål er det bare å stille de i kommentarfeltet rett under(vel å merke er jeg ikke noe lesebrett-ekspert, men jeg skal prøve å svare så godt som jeg kan) eller send meg en epost: ininasbokverden(alfakrøll)gmail.com (som kan være lurest hvis du vil ha svar raskt!).

Del gjerne dine tanker rundt ditt lesebrett eller kom med tips & råd!

 

Steinvokteren av Kazu Kibuishi

steinvokterenkazukibuishiTittel: Steinvokteren (Amuletten #1) *
Org.tittel: The Amulet
Forfatter: Kazu Kibuishi
Illustratør: Kazu Kibuishi
Oversetter: Olav Bjørge
Forlag: Fontini Forlag
Utgitt:2015
Språk: Bokmål
Antall sider: 185s.
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Kjøpt selv
*Inngår i en serie.

omboken

Faren til Emily dør i en dramatisk bilulykke, og resten av familien overlever bare så vidt. Etter noen år må Emily, moren og lillebroren Navin flytte inn i oldefarens hus på landet for å spare penger. Blant oldefarens merkelige oppfinnelser og tegninger, finner Emily en amulett som hun knyter rundt nakken. Samtidig beveger noe seg i skyggene i biblioteket, og på kvelden hører de merkelige lyder fra kjelleren. Moren til Emily ber dem vente mens hun forsøker å finne ut hva det er. Emily hører et skrik. Hun tar med seg lillebroren og går ned, men så løser kjellertrappen seg opp like under dem, og de ramler inn i en annen verden: Alledia. Et blekksprutliknende monster har fanget moren. Ved hjelp av amuletten drar Emily og broren på en ekspedisjon for å redde henne. Amuletten viser seg å kunne gi Emily enorme krefter hvis hun bare lærer seg å styre den. Hun møter sin oldefar, og de merkelige og sjarmerende robothjelperne hans. Så setter de ut på en farefull og dramatisk reise for å finne moren, og for å redde Alledia. Amuletten er en utrolig spennende og vakker lettlest-serie. En fortelling om modige barn, merkelige skapninger og kampen mot det onde.

minmeningomboken

Etter langt om lenge fikk jeg endelig somlet meg til å lese denne (flotte) tegneserien, som er starten på en episk reise i forfatter/illustratør Kazu Kibuishi sitt univers. Hvor vi (spente) lesere følger søskenparet Emily og Navin i deres jakt på å finne moren deres.

La oss spore litt tilbake;  historiens utgangspunkt starter da faren til Emily og Navin dør i en tragisk bilulykke, der både Emily og Moren såvidt berger livet sitt.  Noen år etterpå bestemmer moren seg for å flytte til et nokså falleferdig hus på landet,  som har tilhørt oldefaren til Emily og Navin.  Det er klart at dette huset trenger litt TLC (trust, love and care) og den lille familien setter i gang med å vaske ned huset og rydde.  Det gamle huset inneholder mange rom og deriblant oldefaren sitt bibliotek som inneholder mange av hans rare og merkelige oppfinnelser. Emily finner på sin oppdagelsesferd en vakker amulett som hun tar på seg. Senere på kvelden i det familien har lagt seg til å sove, hører de et leven i kjelleren. Moren går så ned i kjelleren for å sjekke hva dette skyldes.

Søskenparet hører moren skriker og løper ned for å se hva som har skjedd. I det de kommer ned kjellertrappen ser de moren blir tatt av et ekkelt blekksprutlignende vesen. De starer jakten på dette vesnet og faller plutselig ned i en annen verden. Nemlig det mystiske og til tider skumle landet Alledia.  Amuletten som Emily fant i oldefarens bibliotek leder dem  til enda et falleferdig hus der de møter på sin oldefar Silas Charnon(som ligger for døden). Før han dør forteller han at Emily er den utvalgte og at hun med amuletten er Steinvokteren.  Midt i alt dette må hun bestemme seg om hun vil påta seg rollen som steinvokteren og om hun kan stole på de nye hjelperne sine.

Amuletten: Bok 1

Et litt dårlig mobilbilde av Emily og Navin der de kommer til Silas Charnon siste hvilested i landet Alledia.

***

Der tror jeg slutter handlingsresymet og lar resten være opp til de nye leserne av serien. Jeg kunne proppet dette innlegget full av bilder fra serien, men jeg velger å la være(less is more som de sier). Det er noe spesielt og unikt med bildene og ikke minst måten Kibuishi illustrerer boken på .  Jeg er ikke ekspert på tegneserier og kan ikke slenge rundt meg med teknisk sjarong. Men fargevalget og måten tegneserierutene er bygget opp passer historien bra etter min mening.  I løpet av boken byr Kibuishi på vakre helsides illustrasjoner, som du gjerne blar tilbake til for å ta innover deg igjen på nytt.

Boken er lettlest og tar tak i deg med en gang du åpner boken. Med et nokså høyt tempo blir de 185 sidene boken består av slukt. Jeg brukte litt lengere tid på boken ettersom ville «spare» boken inntil neste bok kom i posten (noe som den ennå ikke har gjort).  Men jeg kan lett se at denne boken (og ikke minst bokserien) blir slukt av unge lesere fort og kan fungere som en slags «inngangbillett» til et større leseunivers! =)

På baksiden av boken blir denne serien presentert som en lettlest-serie og det kan jeg underskrive på. Men som det blir skrevet på Barnebokkritkk.no , er «denne boka er lettlest uten å være lettvinn».   Jeg kan si meg enig det forfatter av det innlegget skriver om at det kan kreve litt av en leser der du må kunne både tolke bildene og tekste om hverandre.  Enkelte deler av boken har forfatteren helsides illustrasjoner og enkelte sider uten noe særlig tekst uten om lydeffekter.   Der det er tekst er det gjerne med stor og klart skrift , og mye lydeffekter som er vanlig i tegneserier.

Steinvokteren er først bok i en «Amulett»-serien og skal ettersom jeg har fått med meg bestå av ni bind.  Det har hittil kommet ut 5 bind i serien: Steinvokterens forbannelse, Byen bak skyene, Det hemmelige rådet og Alveprinsen.  Dette er en serie som ikke er frittstående og du må nødt å lese bindene i riktig rekkefølge.

Tilslutt  (og kort oppsummert) vil jeg si at denne serien passer både for jenter/gutter i alderen 9-12 år som liker historier med mye spenning ,  en eller to doser fantasy og action.  Boken er somsagt lettlest der historien består mange av flotte og vakre illustrasjoner,  men også lite og  forståelig tekst.  Forfatteren har skrevet og illustert en fantastisk tegneserie som du med en gang du åpner boken, blir dratt med på en utrolig reise med søskene Emily og Navin.  Selv om denne bokserien er myntet for barn vil jeg også anbefale den for den litt eldre leseskaren og gjerne voksne som liker tegneserie.

Serien har også fått sin egen Facebookside, sjekk den ut her! (på norsk)

hardulestboken

En smakebit på søndag : Håndbok for vaskedamer

Idag er det «Smakebit på søndag» hos bokbloggen Flukten fra virkeligheten, og det hele går ut på at du som blogger velger ut et par linjer fra boken(eller bøkene) du leser, og deler de i et innlegg (uten å avsløre eller komme med noe som helst spoilere). Dette innlegget skal du legge igjen HER, slik at andre bloggere kan stikke innom å lese smakebiten din og du kan igjen besøke andres blogger for å lese deres smakebiter

handbokforvaskedameravluciaberlin

Denne søndagen koser jeg med denne novellesamlingen fra Lucia Berlin (Håndbok for vaskedamer).  Nærmer meg halvveis i denne boken og har fått noen favoritter av hennes noveller.  Smakebiten min kommer fra novellen «Håndbok for vaskedamer».

«Han var som søppelfyllinga i Berkeley. Jeg skulle ønske det gikk buss til fyllinga. Vi dro dit når vi lengtet tilbake til New Mexico. Det var goldt og vindfullt og måker glir omkring som natteravner i ørkenen. Du ser himmelen overalt rundt deg og over deg. Søppelbiler tordner langs støvsvulvmende veier. Grå dinosaurer.» s. 50

Nå skal resten av søndagen brukes til å lese litt, strikke litt og glo litt på tvskjermen, før en ny uke starter på nytt.🙂

Ha en kjempefin søndag videre for dere som titter innom bloggen min!!

 

Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel

fordioverlevelseikkeernokTittel: Fordi overlevelse ikke er nok (Org.tittel: Station Eleven).
Forfatter: Emily St. John Mandel
Oversetter: Kirsti Vogt
Forlag: Font
Utgitt: 2016
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 378 s.
Kilde: Kjøpt selv.

Om boken:
«Fordi overlevelse ikke er nok» er en postapokalyptisk roman om kunst, erindring og ærgjerrighet, om den tvingende nødvendigheten av mellommenneskelige forhold, om berømmelsens flyktige vesen og om skjønnheten i verden slik vi kjenner den.

Den berømte skuespilleren Arthur Leander får hjerteinfarkt mens han står på scenen og spiller Kong Lear. Senere samme kveld begynner sivilisasjonen å bryte sammen i kjølvannet av en influensapandemi. Sykehusene oversvømmes av døende pasienter, og livet går i oppløsning.

Tjue år senere turnerer Kirsten Raymonde sammen med truppen Den omreisende symfoni til små bosetninger av overlevende. På vogna deres står en replikk fra Star Trek: «Fordi overlevelse ikke er nok». Skuespillerne og musikerne risikerer alt i kunstens og menneskelighetens navn. Men så kommer de til St. Deborah by the Water, der de treffer på en voldelig profet som truer alle som vil flykte. På kryss og tvers av tid og sted, skildrer romanen livet før og etter pandemien. Gradvis avdekkes skjebnens krumspring, som forbinder dem alle.

MIN MENING OM BOKEN:

Det var ved en tilfeldighet jeg kom over denne boken og nesten med én gang kom den «DEN må jeg lese»følelsen sterkt frem.  Ettersom den var ganske ny fikk jeg dessverre ikke tak i den på biblioteket, så jeg svidde av noen par hundre kroner for å kjøpe den. For å si det sånn; jeg angret ikke at  jeg kjøpte den! Det er lenge siden en bok har «hjemsøkt» meg etter siste side er vendt om.  En bok jeg absolutt kommer til å lese om igjen!

«Det var ikke så hektisk på 23.Street – litt tidlig for lunsjrushet – men han ble stadig stående bak iPhone-zombier, folk som var halvparten så gamle som ham og vandret rundt i drømme med blikket klistret til skjermen». s.184

Boken er delt opp i ni ulike deler som igjen på en sømløs måte viser tiden før/etter pandemien brøt løs.  Dette gjennom ulike tilbakeblikk fra enkelte av karakterne i boken. Hovedsakelig følger vi Kirsten og hennes hvileløse vandring sammen den omreisende symfonien,  der de reiser bl.a. gjennom Nord-Amerika, og holder teater og symfonioppsetninger med det lille de har. Men vi som lesere lar oss ikke lure av det tilsynelatende «normale» tilværelsen symfonien lever.

Dette er en ny verden de lever i og når jeg leste boken så jeg for meg «The Walking Dead» landskap og miljø, minus alle de «levende døde».  Hele verden har opphørt, og det finnes ikke noe landegrenser, ikke noe politi, ikke noen som styrer landet , ikke noe elektrisitet, lite med mat og andre ting som vi i nåtiden anser som dagligdagse.  Det er en helt annerledes hverdag hvor lovløse bander og gale profeter farer gjennom landsbyer , hvor tid og dato ikke lenger har den samme betydning som før(etter verden gikk under pga pandemien begynte tidsregningen på 0.) .

Jeg følte at forfatteren greide å «male» et troverdig bilde av omgivelsene  karakterene levde (både før og etter pandemiens utbrudd), og jeg ble helt oppslukt i den  «nye» verden forfatteren presenterer.  Foruten bra miljø og gode karakterskildringer, hadde forfatteren utrolig bra språk, og jeg som leser «fløt» gjennom boken.  En annen ting jeg likte kjempegodt med boken er hvordan forfatteren på finurlig vis flettet de ulike karakterenes skjebne sammen.  Noen ganger jeg måtte ta meg litt pauser og utbryte litt  med  «Aha….» for meg selv eller som jeg har tendens å gjøre hvis noe spennende eller opprørende skjer , si «Holy macaroni». Ikke spør hvorfor jeg sier det. hehe . For å si det sånn greide forfatteren å overraske meg til tider.

«Arthur hadde vansker med å puste. Han hørte skimrende harpemusikk, og så var barna der, jentene som hadde vært døtrene hans i begynnelsen, hallusinasjoner av seg selv, små spøkelser. To av dem skulle dø av influensa tirsdag neste uke, en om morgenen og en sent på ettermiddagen. Den tredje, Kirsten, flagret inn bak en søyle». s.372

Nå har jeg ikke lest så alt for mange postapolyptiske bøker hvor verden har gått under, men jeg kan si at denne boken skiller seg ut. Både på måten boken blir presentert for leseren.  Boken er ikke fylt til randen med halsebrekkene flukt fra skumle folk eller at samfunnet er klassedelt. Det er ikke overdreven bruk av vold og eller noe trekant dramaer .  Med denne boken føler jeg at forfatteren tilføyer litt «friskt blod» inn til sjangeren.  Det er noe spesielt og unikt med den som jeg ikke helt ennå har fått satt fingeren på. Jeg vet det hørtes ganske ymse ut det, men det er noe jeg ikke helt får uttrykt skriftlig. Romanen handler ikke kun bare om å overleve, men om å bevare det menneskelige ved verden. Enten det skjer gjennom å reise gjennom landet og holde teaterforestillinger eller lage et museum på en nedlagt flyplass, slik at senere generasjoner som blir født etter år 1, får se hvordan den «gamle verden» er.   Så for de som ikke liker så godt «verden-har-gått-under» bøker er dette en som de lett kan sluke og starte ferden i en postapolyptiske bokuniverset.

Skal ikke «bade» boken i rosenrødt lys heller, og hvis jeg skal pirke borte noe som jeg ikke helt likte med boken, var at jeg følte at forfatteren ikke «ga nok liv» til de andre karakterene i symfonien. At de ble litt ensidige og jeg følte jeg ikke helt fikk grep på de. Noen ganger måtte jeg tenke meg litt om hvem Kirsten snakket om enkelte av karakterene het bare sjettegitaristen, tubaisten eller førstefiolinisten osv.).  Ser du bortfra det kan jeg trygt anbefale boken videre! Dette er en bok som tar tak i deg ved første side og slipper ikke tak før siste side er vendt om (vet det er klisjéaktig sagt, men det er sant!).   Jeg kan trygt si at dette er (foreløpig)  den beste boken jeg har lest i 2016 hittil!:)

Har du lest boken?  Skriv gjerne din mening under!