Bokomtale: Hånden som først holdt min av Maggie O’Farrell

Tittel: Hånden som først holdt min(Org.tittel: The hand that first held mine)
Forfatter:Maggie O’Farrell 
Oversetter:Bente Klinge
Forlag:Aschehoug 
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bokmål)  
Utgitt: 2012 
Antall sider: 329
Kilde: Mottatt fra forlaget(Aschehoug)

Les utdrag av boka her! 

Om boken:
1950-tallet: Lexie Sinclair er nettopp ferdig med universitetsutdannelsen og har store forventninger til fremtiden. Når den sofistikerte bohemen Innes Kent dukker opp, er hun ikke i tvil – hun følger ham til London. I hjertet av Soho skaper hun seg en ny tilværelse sammen med mannen hun elsker. Men plutselig tar livet en brå vending.

Mer enn 50 år senere: Elina og Ted har det vanskelig etter at deres første barn er født. For Elina blir det en stor utfordring å kombinere livet som nybakt mor og kunstner. Og Ted plages av minner fra barndommen – minner som ikke passer inn i det han er blitt fortalt. Etter hvert som Ted begynner å lete etter svar, skal det vise seg at Lexies og Elinas liv er knyttet sammen på en måte ingen av dem kunne drømme om.

Litt om forfatteren:

Maggie O’Farrell er født i Irland i 1972, og hun vokste opp i Wales og Skotland. For sine romaner er hun tildelt flere litterære priser. «Hva skjedde med Esme Lennox?» var den første av hennes bøker som kom på norsk (2007). «Hånden som først holdt min» er også prisbelønt og solgt til en rekke land.

Les mer her!

MIN MENING OM BOKEN

Denne boken var jeg heldig å motta fra forlaget og jeg satte i gang med den nesten med en gang.  I begynnelsen gikk det litt tregt,men så fort som sidetallene økte så fløt historien bedre og jeg ble dratt inn i historien.For å si det sånn ble jeg ikke skuffet når jeg bladde om den siste siden.

I boken følger vi ulike personer i forskjellige tidperioder. Ene røde tråden følger vi fra 50-60 tallet hvor vi møter Lexie Sinclair som bryter opp sine familiære røtter fra «landsbygda» å flytter til London hvor hun starter en romanse med en kjekk eldre mann som etterhvert blir  til noe mer og veien videre blir noe helt annet enn Lexie hadde forventet seg da hun dro hjemmefra.

Foruten denne historien følger vi to personer «Ted» og «Elina» i nåtid. Som nybakte foreldre sliter de med de normale «problemene » som kan dukke opp og etter sene våkenetter og urolig søvn ,  begynner Ted å erindre fra sin egen barndom. Det skal starte en kjedereaksjon og vi følger han videre når han prøver å finne ut hvem han er.

I starten kan boka være litt forvirrende ettersom med kapittelene skifter vi både tiår og persongalleri. Forfatteren gjør en utrolig god jobb etterhvert å sammenfiltre disse to parallelle historiene som etterhvert flettes sammen. Det som jeg la merke til med en gang er måten forfatteren bruker utrolig god til å lage rammen rundt selve historien.

«Høyt oppe i bygget slår en dør igjen, dempede stemmer høres,og det kommer en lyd av føtter som hurtig løper ned trappen. Kafeen liksom lytter oppmerksomt.De tørre glassene i hyllen vibrerer mot hverandre,og i sympati med de styrtende skrittene.Det sammentrekkende metallet i cappucinomaskinen klikker.En dråpe faller ned fra kranen,sprer seg ut over bunnen av vasken,og begynner deretter å renne mot sluket»| s. 282 

Miljøskildringene flyter inn naturlig og det er nesten som man kan føle at man er til stede. Det er til tider jeg synes hun drar disse skildringene for langt, og ting blir fort tørt å lese. Men det er ikke noe som trekker ned  helheten til boken.

«Det oppsynet er tilbake! Han må kjempe imot trangen til å klappe i hendene da han betrakter henne gjennom ateliervinduet. Hun vil bli helt bra igjen,ser han,hun har overlevd. Ingenting av dette-blodbladet på sykehuset ,at han hvisket vi trenger ikke det-har knekket henne. Hun vil bli bra igjen. Han kan se det spesielle uttrykket i ansiktet, i spillet i skuldermusklene,i trekningen ved munnen. Hun arbeider. Han kjenner opphisselsen stråle fra henne.»| s. 130

Selvom jeg brukte lang tid på denne boka så er jeg glad for at jeg gjorde det. Dette er en bok som ikke du lett sluker,men må fordøye litt (for å si det sånn). Jeg hadde forut denne boka ikke noe kjennskap til forfatterskapet til Maggie O’Farrell,men nå skal jeg prøve å få lest hennes første bok («Hva skjedde med Esme Lennox») en gang.

Kort fortalt er boken en kjempe flott og velskrevet roman er kanskje litt langsom til tider,men bokens relative korte kapitler driver historien fremover og du får en flott leseropplevelse med O’Farrell’s flotte miljøskildringer og måten hun beskrive følelseslivet til karakterene i boken.


Har du lest boka?

Advertisements

Forfatter: I Ninas Bokverden

Jeg er en 28 år gammel kvinne fra Gjerdrum som elsker å fordype meg i bøkenes verden og levere beretninger fra de. Jeg jobber som barne- og ungdomsbibliotekar. Denne bokbloggen får du en god dose av bokomtaler,tips og boktemaer. Kontakt meg gjerne hvis du har noen boktips eller annet på : ninacg89@gmail.com

6 thoughts on “Bokomtale: Hånden som først holdt min av Maggie O’Farrell”

  1. Fin omtale:-)) jeg har ikke lest noe av henne jeg heller men jeg har denne boken liggende etter at jeg fikk den tilsendt fra forlaget og din omtale gjorde at jeg fikk lyst til å begynne med den nå…men jeg får vente til påskekrimmen er lest;-) Ha en fin helg:-))

Legg igjen et svar rett under:

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s