Øya av Victoria Hislop

Tittel: Øya (Org.Tittel: The Island)
Forfatter: Victoria HIslop
Oversetter: Jan Schei
Forlag:Schibsted
Utgitt:2007
Språk: Bokmål
Format: Pocket
Antall sider: 452
Kilde: Gave

OM BOKEN:

Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne. Da hun ankommer landsbyen Pláka, oppdager Alexis at den ligger et steinkast fra den forlatte øya Spinalonga, ei øy som tidligere var bebodd av spedalske. Når hun møter Sofias venninne, Fortini, får hun høre historia om oldemora Eleni og døtrene hennes, og en familie som var hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap. Dette er forfatterens debut.

MIN MENING:

Denne boken fikk jeg som julegave fra min søster og jeg hadde lenge ønsket meg den. Forut hadde jeg hørt mye fint om den og jeg kan si etter siste side var vendt om at jeg ikke var skuffet over VIctoria Hislop sin debutbok «Øya».

I denne boken starter vi nå tid med Alexis som skal på reise til Kreta med sin kjæreste. Forut for turen har hun begynt å fundere på familierøttene sine og hvorfor moren hennes hardnakket ikke vil fortelle om hennes besteforeldre. Moren Sofia innser at fortiden ikke nytter å skjule eller fortrenge så med et brev som skal leveres til en bekjent av moren reiser Alexis til Kreta for å nøste opp sin familiehistorie.

Boken hopper etterhvert tilbake tid hvor det hele starter og vi lesere blir dratt med videre til en liten kretisk(?) fiskeby som nærmeste nabo har en øya kalt Spinalonga hvor de greske myndighetene sendte de som hadde diagnosen «spedalskhet». Helt siden 1903 til 1957 var over 760 mennesker som var ført over og 36 barn ble født der,men hvis de var friske ble de tatt vekk fra foreldrene og sendt vekk fra øya.

Øya Spinalonga (Fotograf: Dieter Mueller )

Deretter følger vi familiehistorien til Alexis nøste seg opp og vi blir som fluer på veggen. Det er noe med måten HIslop beskriver omgivelsene sine og brukene av kretiske/greske ord innemellom gjør teksten på en måte virkelighetsnær. Jeg har ikke vært på Kreta,men i Athen og jeg kan gjenkjenne noe Hislop sier med væremåten,og enkelte matvaner.

Bokas 452 sider kan til tider virke litt langdryg ettersom det er enkelte partier som går litt tregere enn andre,men det varer heldigvis ikke lenge før historien får fart på seg. Boka er delt opp i fire deler,og kapitler underveis.

Fra Spinalonga (Bildet er linket)

Boka er til tider sterk og rørende,og som den følsomme personen jeg ble det et par tårer noen ganger. Mest pga jeg tenker på hvordan de spedalske ble behandlet og uvitenheten som rådet på 30-.40 tallet (og videre til kuren kom).

Kort sagt vil jeg si dette er en sterk og virkelighetsnær roman hvor historie flettes inn med familieliv. Boka er lettlest boka,men som du vanskelig legger fra deg igjen når du har begynt å lese den. Kanskje litt for tidlig å snakke om sommerlektyre,men hvis du skal ta med deg en bok på stranden i år vil jeg anbefale den.

Lest boken? Din mening?