Tittel: Brev til min datter; datteren fra alvdal-saken med gripende brev til sin egen datter
Forfatter: Anne-Britt Harsem
Utgitt: 2013
Forlag: Nova
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bm)
Sider: 183
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag
OM BOKEN:
En ny, sterk beretning fra hovedpersonen bak «Mammas Svik». Her får man følge den i dag 27 år gamledatteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sinegen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre instanser.
MIN MENING:
«Brev til min datter» av Anne-Britt Harsem er «oppfølgeren» til boken «Mammas svik» av samme forfatter . Da «Mammas svik» kom ut ble det mye rabalder og folk leste den med sjokk og avsky, på hvordan «Eline» ble behandlet av moren sin (og senere barnevernet) på det verste. Det var en bok til ettertanke og det var boken «Brev til min datter» også. Les min omtale av «Mammas svik her»
I denne boken følger vi «Eline» fra hennes datter Tuva blir født til rettsakene for overgrepene i Alvdal/Gjerdrum Kommune starter. Boken skildrer også hennes kamp med barnevernet som konstant er på vakt overfor henne og Tuva,samt «Eline’s» egne problemer som er forårsaket av overgrepene i ung alder.
På de 183 sidene boken er på greier «Eline» å skrive en sterk og rørende beretning om hvordan tiden før / etter Gjerdrum saken. . Boken gir også et lite innblikk om hvordan byråkratiet i barnevernet og NAV fungerer,selvom dette gjelder kun en enkelt sak.I hele boken så henvender «Eline» seg til din datter og forteller henne om hvordan hun har opplevd oppveksten til Tuva ,og til 7 år senere. Vi får også et innblikk i hva som skjedde i de to rettsakene, hvor den ene var en erstatningssak mot Gjerdrum kommune.
I forhold til forrige bok hvor vi følger «Eline» er denne her mer nøkternt og enkelt språklig sett. Boken er preget av mye gjentagelser av hendelser og enkelt «fraser». Selvom «historien» går videre kan den virke litt langtekkelig til tider,men den tar det igjen på dybden . Med det mener jeg historien i seg selv. «Eline» blottlegger seg på de 183 sidene om hvordan hun opplever barnvernet på nytt igjen og hvordan hun sliter psykisk etter de gjentatte overgrepene i ung alder. Selvom det virker dystert til tider viser hun at hun ikke skal gi opp uten en kamp. Jeg skal ikke si noe særlig utover hva utkommet med «Elines» evig runddans med barnvernet ble. Men det er til tider du har lyst å rive deg i håret over hvordan de behandler folk! Skal ikke gre alle i barnevernet under en kam,men det er lett å skjønne at man kan føle seg makteløs i møte med de.
Jeg håper vi får vite mer om hvordan det går med «Eline» og Tuva i årene som kommer ,og at «Eline» blir en front kjemper ved å dele sine sterke historier fra sin oppvekst og sine møter med barnevernet. Som det står på vaskeseddelen og for å siteré:
Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler,med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning
Så denne boken er altså anbefale for de som har lest «Mammas svik» og som er nysjerrig på hva som skjedde videre med «Eline» og datteren hennes. Det den halter litt med språkelig tar boken igjen på innholdet og leverer en sterk beretning.
Dette blir for tøff lesning for meg. Jeg har måttet innse at jeg er for sensitiv til å kunne lese disse historiene. Men det er greit å få vite litt om bøkene for det 🙂
SV: Ja, det er ganske så interessant å høre forfatterne snakke om bøkene sine selv. Jeg regner med at når du er ferdig med skolen og får jobb på biblioteket så vil du bli invitert til forlagsmøter hvert år. Det blir hvert fall vi på vårt bibliotek 🙂
Kan skjønne at det kan bli litt tøff lesing. er ikke noe «hygge» lesing for å si det sånn. Men som du sier det er greit å få vite om bøkene .
Mammas Svik har jeg lest og det er så sjelden jeg blir så sint og frustrert som når jeg leste denne boken. Spesielt når det var så mange voksne som sviktet da det lille barnet, som ikke skulle svikte (Barnevernet, nærmiljøet). Har fått denne i posten, men gruer meg litt til å starte på den, men skal helt klart leses. Kjempeflott skrevet om boken!
Skjønner helt det:) ble innmari sint og frustrert som deg når jeg leste mammas svik . Vil kanskje ikke si at jeg ble like sint denne gangen med den nyeste boka,men kjente frustasjonen komme !