Nord-Korea av Eunsun Kim

8279006591Tittel: Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete-  ( Org.tittel : Coree du Nord )
Sjanger:
Biografi/ Memoar /Dokumentar
Forfatter: Eunsun Kim ( I samarbeid med Sébastien Falletti )
Oversetter : Mette Gudevold
Forlag: Pantagruel
Utgitt: 2013
Format: Pocket
Språk: Norsk (bm)
Antall sider : 224 s.
Kilde: Lånt

OM BOKEN:

I Seoul bor en student som lever et normalt liv – men ingenting ved fortiden hennes er normalt. Som liten jente flyktet hun fra verdens mest lukkede og undertrykkende diktatur, Nord-Korea.

Dette er hennes historie. Nord-Korea, 1998: hungersnøden har allerede kostet hundretusener livet. Eunsun er 12 år. Utmagret av hungersnød. Sammen med moren og søsteren har de bare en løsning: rømme til Kina for å unnslippe sult. Med dette legger de ut på en utrolig flukt. Ingen hindring stanser dem, selv ikke at de blir arrestert og hjemsendt til Nord-Korea. Der havner de i fangeleir.

Tortur, avhør og «ny-utdannelse» følger. Selv ikke dette kuer dem – de greier å rømme på nytt. Tilbake i Kina lever de som slaver uten papirer, stadig jaget av politiet. Som en siste kraftanstrengelse bestemmer Eunsun Kim seg for å krysse den mongolske ørkenen for kanskje å nå frem til friheten i Sør-Korea. Eunsun Kim har nå valgt å fortelle om sin reise, for å gi en stemme til de tusenvis av menn og kvinner som hver dag prøver å krysse grensen for å unnslippe sult og helvete i det totalitære Nord-Korea. En sterk påminnelse om at den grad av frihet vi har, er noe vi må forstå og kjempe for.

MIN MENNG:

Denne boken fikk min lillesøster til jul og etter å vært på «venteliste» på å lese den tok jeg den til meg og slukte den rett opp. Makan til en dokumentar/biografi har jeg ikke vært bort i før.  Jeg synes Eunsun Kim er en sterk og modig kvinne som tørr å stå frem ,og fortelle om hvordan det virkelig er i det lukkede og strengt totalitære Nord-Korea. Hun har virkelig gitt stemme til de utallige nord koreanere som hver dag sliter og sulter under et regime som ikke bryr seg.

I denne biografien/dokumentaren møter vi Eunsun Kim,en ung jente, som i en alder av bare 11 år begynner å skrive et testament der i hun i tussmørket prøver å overleve hungsnøden som har herjet landet.  Videre tar hun leserne på en lang reise hvor hun og familien prøver å overleve både sult, fluktforsøk og dødsfall på veien mot friheten.Historien er om en ung jentes ukuelige frihetsvilje og ønske om å leve.

Det var halvmørkt , men jeg klarte likevel å lese det jeg skrev.Det var ikke lengere strøm i leiligheten, dessuten hadde vi ikke hatt lyspærer på veldig lenge. Natten listet seg forsiktig på denne ettermiddagen i desember. Det var ikke lenger noe varme i leiligheten,men jeg merket knapt kulden,for jeg hadde nesten ingen krefter igjen. I flere dager hadde jeg ikke hatt noe å spise,og jeg kom til å dø av sult. Derfor begynte jeg å skrive testamentet mitt. Jeg var elleve år gammel.»s.10

Jeg må først fremst si at jeg er ikke den som vanligvis leser biografier eller dokumentarer så ofte,og det er noe jeg heretter skal begynne med. Det blir automatisk en helt annen leseropplevelse når du vet at det som er skrevet har skjedd. Denne boken var mitt første møte med hvor bakteppet i historien er Nord-Korea,og jeg skal ikke påberope meg at jeg er noe ekspert på forholdene der ,men det er enkelte slutninger og kanskje generaliseringer man trekker  etter å lest boken.  Det er for oss i den vestlige verden vanskelig å forstille seg hvordan det er å leve og bo i et land hvor du kan få harde straffer hvis du ødlegger eller prøve å selge et bilde av en av Kim’ene(for å bruke den termen) eller leve hver dag i uvisshet om hvorvidt du får mat.

Boken er ikke tungtvekter ifht til sideantall og det språklige halter noen ganger boken. Eunsun vier opp for det med å fortelle en sterk og gripende beretning om sin oppvekst og flukt fra Nord-Korea. Boken veksler mellom nåtid og fortid hvor nåtidens forteller er den voksne Eunsun som bor i Sør-Korea,som med ser tilbake på sitt liv. Et lite pluss og kanskje urelevant er at skriftstørrelsen i boken er stor ifht til det vanligvis pleier å være(eller ut i fra de bøkene jeg har vært borti før).

Denne 224 siders dokumentaren er mye mer en du tror  og  lysten etter å finne mer om Nord-Korea og leveforholdene er stor etter siste side er vendt om. Selvom denne boken viser en enkelt skjebne gir det oss et pekepinn på hvordan livet er i Nord-Korea og Eunsun gir oss en lite smutthull i en nokså forskanset land hvor «glansbildet» på Nord-Korea vises for verden,mens det virkelige livet er langt fra hva omverden får se når kameralinsene er skrudd av.

Hvis du skal lese en bok hvor temaet her om Nord-Korea anbefaler jeg denne på det sterkeste. Du får en gripende og sterk historie om en jente som nektet  å la drømmen om å leve i det fri stoppe henne fra fangeleir,flukt og leve i skjul under dårlige forhold i Kina. Dette er en bok som sitter igjen lenge etter siste side er vendt om.

For de som er nysjerrig gjestet Eunsun Kim talkshowet «Skavlan» i fjor høst og klippet kan du se her eller ta en kikk rett under.

Advertisements

Mammas svik av Anne-Britt Harsem

mammassvikTittel: Mammas svik;datterens gripende historie fra Alvdal-saken og Gjerdrum

Forfatter: Anne-Britt Harsem
Forlag: Nova
Utgitt: 2012
Språk: Norsk(bm)
Format: Innbundet
Antall sider: 239
Kilde: Mottatt fra forlag

Om boken:

11. januar 2011 startet rettssaken i den mest alvorlige overgrepssaken vi har hatt i Norge i moderne tid, den såkalte Alvdal-saken. En sak som rystet hele landet, og som avslørte et pedofilt fellesskap i den lille kommunen i Østerdalen. På tiltalebenken satt et samboerpar, et naboektepar og en pensjonert lærer. De var tiltalt for grove overgrep, også mot egne barn. Men historien begynner ikke der. Historien begynner mange år tidligere. Den gang den hovedtiltalte kvinnen bodde i Gjerdrum kommune. Dette er historien til den hovedtiltalte kvinnens eldste datter.

MIN MENING OM BOKEN:

Denne boken ble ferdiglest før jul og etter siste side var vendt om var følelser om sinne overfor de som sviktet den mest gjeldende. Dette er en bok som er svært gjeldende og selvom den var vond å lese i den forstand når det gjald å lese om overgrep og svik, er det en bok jeg anbefaler videre

I boken «Mammas svik» som er skrevet av Anne-Britt Harsem bringer oss til Gjerdrum hvor vi følger Eline (bokens fortellerstemme) fra barnsbein til hun blir 12 år da hun blir forlatt av moren. Moren drar til Alvdal med Elines 2 andre søsken og derfra starter Elines kamp for å forstå moren,og hvorfor hun svek henne.

Jeg skal ikke fortelle noe særlig mer om selve handlingen og hva som vi får vite. Det er noe som må leses og det var noe som satte støkk i meg. Det var flere ganger hvor ting kunne bli oppdaget og Eline (senere hennes søsken) overgrep kunne bli stoppet. Med en mor som systematisk får det til å virke som om datteren forteller løgner og kombinasjonen av at folk ikke ville vite gjorde at dette kunne forsette . Det var selvsagt noen som sendte inn bekymringsmeldinger men den ble rotet bort av  Barnevernet som igjen skulle  være til det beste for barnet .Kanskje det står på at folk kanskje vegrer seg for å undersøke ting når det gjelder overgrep innefor de fire veggene og ellers.

Boken er videre delt opp i kapitler hvor vi følger Eline frem til nå tid og rettsaken som handlet om Alvdal og senere for overgrepene som skjedde i Gjerdrum. Selve språket i boken er bra og Eline pakker ikke inn ting ,og sier det som det er.

Boken er en slik bok du sitter med hjerte i halsen og tårene presser på. Dette er en bok som setter sine spor . Det er enkelte deler av boken hvor du kjenner sinne presser på og frustasjonen over enkelte hendelser. Både moren og søsteren min har lest boka , og de har også vært oppgitt over ting  i boka. .

Altså kort oppsummert er dette en sterk bok som forteller en ung jentes historie om overgrep og svik. Historien viser også hvordan Barnevernet sviktet der det gjaldt mest og hvordan ting kan eskalere seg.Dette er en historie til ettertanke og som jeg anbefaler videre til alle !

Jeg vil tilslutt dele noe  av Eline’s etterord :

«Til dere som har lest dene boken; dette er historien om en jente som aldri gav opp håpet og troen på en framtid. Vi må ikke glemme at det finnes barm der ute den dag i dag som har det vondt ,og som ikke tørr å si fra.

Jeg håper min historie kan være til hjelp for dere som har opplevd grusomme ting. Overgrep.Vold. Jeg forstår at livet kan bli for vanskelig for mange av dere. Dere er alle i hjertet mitt» s.239

Har noen andre lest boken? Din mening?

 

 

Evig Søndag av Linnéa Myhre

Tittel: Evig Søndag
Forfatter: Linnéa Myhre
Forlag: Tiden
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
Språk: Norsk(bm)
Antall sider: 191
Kilde: Lånt på biblioteket

OM BOKEN:

Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne.Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller?

«Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette – og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen.

Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.»

LITT OM FORFFATTEREN:

Foto: Guro Beitohagen

Linnéa Myhre (f. 1990) er en av Norges mest kjente bloggere. Bloggen Alt du vet er feil har daglig besøk av 30 000 lesere, og i 2011 ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards. Høsten 2011 så vi henne i serien La Linnéa leve som gikk på NRK P3s nett-tv, der hun ble lagt merke til for sin åpenhet om psykiske lidelser.

 

MIN MENING OM BOKEN:

Etter å stått på en vente liste med å få boken så jeg frem til å ta fatt på boken. Mye på grunn at jeg hadde  hørt mye bra om boken og fra før av leste jeg mye bloggen til Linnéa.

Boken gir oss et lite innblikk i livet til Linnéa, og  oppturene samt  nedturene som kom iløpet av 2011. Livet hennes forandrer seg i møte med psykologen Finn og vi følger med videre.

For å si det sånn det inntrykket jeg hadde av henne forut gjennom bloggen forandret seg gjennom å lese boken.

Bokens format er delt opp i dagbokform og sidene flyr unna ettersom forfatteren har det med å uttrykke følelser bra og konsist. Det er enkelte ganger måtte jeg ta meg en pause pga det var sterke ting Linnéa skrev om.

Vet ikke helt hva mer jeg si annet at jeg synes det er flott at Linnéa velger å være så åpen om spisteforstyrrelser og depresjon. Det er en nok så selvutleverende bok som sitter  igjen hos leseren etter siste side er vendt om.

Har du lest boken?Din mening?

 

-Jeg lever,pappa av Stine Marie Seim Sønstelie og Erik H. Sønstelie

Tittel: Jeg lever,Pappa /22. juli-dagen som forandret oss
Forfattere: Stine Marie Seim Sønstelie og Erik H. Sønstelie
Forlag: Schibsted Forlag
Utgitt: 2011
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bokmål)
Antall sider: 411
Kilde: Mottatt fra forlaget 


OM BOKEN:

Siri Marie var på sin første AUF-leir på Utøya i juli 2011. Hun ble skutt mot – men overlevde. På land satt pappa Erik og forsøkte å sortere tanker, frykt, pårørende, presse og inntrykk. Sammen vil de to nå fortelle sin historie.

Jeg lever, pappa er en dokumentarisk fortelling om hva som skjedde under terrorangrepene mot Oslo og Utøya 22. juli 2011.

Boken skildrer den unike historien til akkurat Siri og Erik, men den gir også et større bilde av terrorhandlingene som forandret Norge. Gjennom ulike kilder følger vi gjerningsmannens siste forberedelser og gjennomføringen av det verste angrepet på det norske samfunnet i fredstid. Styrken i fortellingen er imidlertid relasjonen mellom far og datter.
LITT OM FORFATTERNE:

Siri Marie Seim Sønstelie (født 1991) har studert menneskerettigheter ved Gateway College i New York og studerer nå  (2011) politikk og menneskerettigheter ved University of Essex i England.

Hun har vært aktiv som både spiller og dommer i fotball og håndball, og i 2010 ble hun sekretær i Skedsmo AUF. Hun deltok på sin første sommerleir på Utøya 22. juli 2011.

Erik H. Sønstelie (født 1962) har studert statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han har vært journalist i Nationen, Forsvarets forum, Osloavisen og VG, vaktsjef i VG og nyhetssjef i Svenska Dagbladet. Han er nå (2011) prosjektleder i Schibsted ASA. Han har tidligere vunnet VG-pris og SKUP-diplom. 

MIN MENING OM BOKEN:
Det er noen bøker som av og til får deg til å legge fra deg de nåværende bøkene du leser og denne er én av de. Når jeg fikk denne her i posten etter jeg spurte forlaget om å få et leseeksemplar måtte jeg bare begynne å lese den. Boka sine 411 sider fløy unna sammen med den konstante klumpen i halsen og tårer i øyene  ble jeg ferdig med den fort. Dette er en bok du ikke legger fra deg lett..
I denne biografiske boken følger vi Stine Maries og faren hennes Erik sin beretning fra den skjebnesvangre dagen i juli 2011 hvor en hel nasjon ble sjokkert når først en bombe rammet i Oslo (Regjerinskvartalet) og litt senere så gikk en mann kledd i politiuniform i land på Utøya for å så starte sitt drapstokt og drepe uskyldige mennesker. 69 mennesker mistet livet på Utøya og mange andre ble skadet. 8 mistet livet da bomben gikk av i Oslo.
I denne boka får vi lese Siris historie og faren som ikke før sent på kveld visste om datteren hans ble ofre for Anders Behring Breivik sine kuler eller ikke.
22 juli er en mørk dag i Norges historie og det er en dag som vil være med oss fram i tid. Denne boka får vi vekselsvis høre Stine sin sterke beretning om hvordan hun flyktet for sitt liv og fant en hule/berghylle like ved vannet der hun satt i i nesten 2 timer klamret seg for livet med et par andre ungdommer. Annet hvert kapittel ser vi dagen fra en fars øye(Erik) ,og han forteller om de timene hvor han ikke fikk kontakt md Stine ,og måtte vente lenge for å vite om hun levde eller ikke. 
Begge sine beretninger fra dagen er sterke å lese og flere ganger måtte jeg ta meg en pause pga tårene trillet nedover. 
Boka er delt opp i 2 deler hvor første delen er viet til Stine og Erik sin historie fra dagen,men også innemellom er det korte kapitler hvor man leser hva andre gjorde den dagen på øya. Politiet som satt kringvern på øya for å vokte over de omkomne. Den andre delen har Erik intervjuet en del personer som var på øya, og et sterkt intervju med foreldrene til en av de som mistet livet sitt på Utøya. 
Jeg synes boka er velskrevet,både Stine sin del og faren. Vi får lese de innerste tankene til begge to og i etterkant av 22.juli i dagene, og ukene etter følger vi Stine sin kamp for å holde seg oppe og starte hverdagen etter 22.juli.  Boka er også fylt med bilder fra dagen og det er med å skape en ramme rundt historien.
Stine virker som en sterk jente og hun er én av mange overlevende etter tragedien på Utøya. Jeg skal ikke avsløre så mye av handlingen,men som hun skriver i slutten av boka fungerte denne skriveprossessen og arbeidet med boka som terapi eller bearbeidelse av dagen . 
Kort fortalt er «Jeg lever,pappa» en sterk biografisk roman som forteller Stine Maries sin historie på Utøya og på motsatt side en foreldres beretning hvor vi får lese Erik sin tanker fra dagen. Sammen skaper de en bra og sterk historie som kan ikke unngå å gripe leseren og sette spor. En bok jeg absolutt anbefaler videre!
   
Har du lest boken? Din mening?