Brev til min datter ; datteren fra Alvdal-saken med gripende brev til sin egen datter av Anne-Britt Harsem

8282810460 Tittel: Brev til min datter; datteren fra alvdal-saken med gripende brev til sin egen datter
Forfatter: Anne-Britt Harsem
Utgitt: 2013
Forlag: Nova
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bm)
Sider: 183
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag

OM BOKEN:

En ny, sterk beretning fra hovedpersonen bak «Mammas Svik». Her får man følge den i dag 27 år gamledatteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sinegen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre instanser.

MIN MENING:

«Brev til min datter» av Anne-Britt Harsem er «oppfølgeren» til boken «Mammas svik» av samme forfatter . Da «Mammas svik» kom ut ble det mye rabalder og folk leste den  med sjokk og avsky, på hvordan «Eline» ble behandlet av moren sin (og senere barnevernet) på det verste. Det var en bok til ettertanke og det var boken «Brev til min datter» også.  Les min omtale av «Mammas svik her»

I denne boken følger vi «Eline» fra hennes datter Tuva blir født til rettsakene for overgrepene i Alvdal/Gjerdrum Kommune starter. Boken skildrer også hennes kamp med barnevernet som konstant er på vakt overfor henne og Tuva,samt «Eline’s» egne problemer som er forårsaket av overgrepene i ung alder.

På de 183 sidene boken er på greier «Eline» å skrive en sterk og rørende beretning om hvordan tiden før / etter Gjerdrum saken. . Boken gir også et lite innblikk om hvordan byråkratiet i barnevernet og NAV fungerer,selvom dette gjelder kun en enkelt sak.I hele boken så henvender «Eline» seg til din datter og forteller henne om hvordan hun har opplevd oppveksten til Tuva ,og til 7 år senere. Vi får også et innblikk i hva som skjedde i de to rettsakene, hvor den ene var en erstatningssak mot Gjerdrum kommune.

I forhold til forrige bok hvor vi følger «Eline» er denne her mer nøkternt og enkelt språklig sett. Boken er preget av mye gjentagelser av hendelser og enkelt «fraser». Selvom «historien» går videre kan den virke litt langtekkelig til tider,men den tar det igjen på dybden . Med det mener jeg historien i seg selv. «Eline» blottlegger seg på de 183 sidene om hvordan hun opplever barnvernet på nytt igjen og hvordan hun sliter psykisk etter de gjentatte overgrepene i ung alder. Selvom det virker dystert til tider viser hun at hun ikke skal gi opp uten en kamp. Jeg skal ikke si noe særlig utover hva  utkommet med «Elines» evig runddans med barnvernet ble. Men det er til tider du har lyst å rive deg i håret over hvordan de behandler folk! Skal ikke gre alle i barnevernet under en kam,men det er lett å skjønne at man kan føle seg makteløs i møte med de.

Jeg håper vi får vite mer om hvordan det går med «Eline» og Tuva i årene som kommer ,og at «Eline» blir en front kjemper ved å dele sine sterke historier fra sin oppvekst og sine møter med barnevernet. Som det står på vaskeseddelen og for å siteré:

Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler,med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning

Så denne boken er altså anbefale for de som har lest «Mammas svik» og som er nysjerrig på hva som skjedde videre med «Eline» og datteren hennes. Det den halter litt med språkelig tar boken igjen på innholdet og leverer en sterk beretning.

Lest boken? Din mening?

Reklamer

Nord-Korea av Eunsun Kim

8279006591Tittel: Nord-Korea – Ni år på flukt fra helvete-  ( Org.tittel : Coree du Nord )
Sjanger:
Biografi/ Memoar /Dokumentar
Forfatter: Eunsun Kim ( I samarbeid med Sébastien Falletti )
Oversetter : Mette Gudevold
Forlag: Pantagruel
Utgitt: 2013
Format: Pocket
Språk: Norsk (bm)
Antall sider : 224 s.
Kilde: Lånt

OM BOKEN:

I Seoul bor en student som lever et normalt liv – men ingenting ved fortiden hennes er normalt. Som liten jente flyktet hun fra verdens mest lukkede og undertrykkende diktatur, Nord-Korea.

Dette er hennes historie. Nord-Korea, 1998: hungersnøden har allerede kostet hundretusener livet. Eunsun er 12 år. Utmagret av hungersnød. Sammen med moren og søsteren har de bare en løsning: rømme til Kina for å unnslippe sult. Med dette legger de ut på en utrolig flukt. Ingen hindring stanser dem, selv ikke at de blir arrestert og hjemsendt til Nord-Korea. Der havner de i fangeleir.

Tortur, avhør og «ny-utdannelse» følger. Selv ikke dette kuer dem – de greier å rømme på nytt. Tilbake i Kina lever de som slaver uten papirer, stadig jaget av politiet. Som en siste kraftanstrengelse bestemmer Eunsun Kim seg for å krysse den mongolske ørkenen for kanskje å nå frem til friheten i Sør-Korea. Eunsun Kim har nå valgt å fortelle om sin reise, for å gi en stemme til de tusenvis av menn og kvinner som hver dag prøver å krysse grensen for å unnslippe sult og helvete i det totalitære Nord-Korea. En sterk påminnelse om at den grad av frihet vi har, er noe vi må forstå og kjempe for.

MIN MENNG:

Denne boken fikk min lillesøster til jul og etter å vært på «venteliste» på å lese den tok jeg den til meg og slukte den rett opp. Makan til en dokumentar/biografi har jeg ikke vært bort i før.  Jeg synes Eunsun Kim er en sterk og modig kvinne som tørr å stå frem ,og fortelle om hvordan det virkelig er i det lukkede og strengt totalitære Nord-Korea. Hun har virkelig gitt stemme til de utallige nord koreanere som hver dag sliter og sulter under et regime som ikke bryr seg.

I denne biografien/dokumentaren møter vi Eunsun Kim,en ung jente, som i en alder av bare 11 år begynner å skrive et testament der i hun i tussmørket prøver å overleve hungsnøden som har herjet landet.  Videre tar hun leserne på en lang reise hvor hun og familien prøver å overleve både sult, fluktforsøk og dødsfall på veien mot friheten.Historien er om en ung jentes ukuelige frihetsvilje og ønske om å leve.

Det var halvmørkt , men jeg klarte likevel å lese det jeg skrev.Det var ikke lengere strøm i leiligheten, dessuten hadde vi ikke hatt lyspærer på veldig lenge. Natten listet seg forsiktig på denne ettermiddagen i desember. Det var ikke lenger noe varme i leiligheten,men jeg merket knapt kulden,for jeg hadde nesten ingen krefter igjen. I flere dager hadde jeg ikke hatt noe å spise,og jeg kom til å dø av sult. Derfor begynte jeg å skrive testamentet mitt. Jeg var elleve år gammel.»s.10

Jeg må først fremst si at jeg er ikke den som vanligvis leser biografier eller dokumentarer så ofte,og det er noe jeg heretter skal begynne med. Det blir automatisk en helt annen leseropplevelse når du vet at det som er skrevet har skjedd. Denne boken var mitt første møte med hvor bakteppet i historien er Nord-Korea,og jeg skal ikke påberope meg at jeg er noe ekspert på forholdene der ,men det er enkelte slutninger og kanskje generaliseringer man trekker  etter å lest boken.  Det er for oss i den vestlige verden vanskelig å forstille seg hvordan det er å leve og bo i et land hvor du kan få harde straffer hvis du ødlegger eller prøve å selge et bilde av en av Kim’ene(for å bruke den termen) eller leve hver dag i uvisshet om hvorvidt du får mat.

Boken er ikke tungtvekter ifht til sideantall og det språklige halter noen ganger boken. Eunsun vier opp for det med å fortelle en sterk og gripende beretning om sin oppvekst og flukt fra Nord-Korea. Boken veksler mellom nåtid og fortid hvor nåtidens forteller er den voksne Eunsun som bor i Sør-Korea,som med ser tilbake på sitt liv. Et lite pluss og kanskje urelevant er at skriftstørrelsen i boken er stor ifht til det vanligvis pleier å være(eller ut i fra de bøkene jeg har vært borti før).

Denne 224 siders dokumentaren er mye mer en du tror  og  lysten etter å finne mer om Nord-Korea og leveforholdene er stor etter siste side er vendt om. Selvom denne boken viser en enkelt skjebne gir det oss et pekepinn på hvordan livet er i Nord-Korea og Eunsun gir oss en lite smutthull i en nokså forskanset land hvor «glansbildet» på Nord-Korea vises for verden,mens det virkelige livet er langt fra hva omverden får se når kameralinsene er skrudd av.

Hvis du skal lese en bok hvor temaet her om Nord-Korea anbefaler jeg denne på det sterkeste. Du får en gripende og sterk historie om en jente som nektet  å la drømmen om å leve i det fri stoppe henne fra fangeleir,flukt og leve i skjul under dårlige forhold i Kina. Dette er en bok som sitter igjen lenge etter siste side er vendt om.

For de som er nysjerrig gjestet Eunsun Kim talkshowet «Skavlan» i fjor høst og klippet kan du se her eller ta en kikk rett under.

En dag i historien av Andrea Gjestvang

T1910.Bokomslag_fil.200ittel: En dag i historien
Forfatter: Andrea Gjestvang
Forlag: Pax
Utgitt: 2012
Språk: Norsk(bm)
Format: Innbundet(Hardcover)
Antall sider: 99
Kilde: Lese eksemplar fra forlaget

Om boken:

Andrea Gjestvang har mottatt L’Iris d’Or/Sony World Photography Awards Photographer of the Year i London, Årets fotograf og vunnet hovedprisen Årets bilde for fotoet av Ylva Scwenke fra boken.

En dag i historien er en lavmælt og annerledes bok om tilværelsen til et utvalg ungdommer som var på Utøya 22. juli 2011. De portretterte, 43 unge fra ulike deler av Norge, overlevde. De er takknemlige, men livene deres er forandret for alltid. Hendelsen har satt mange slags spor. I denne boka kommer de selv til orde med sine egne erfaringer, minner og betraktninger.

Andrea Gjestvang har møtt overlevende ungdommer i deres hjemlige miljøer. Gjennom fotografier og intervjuer dokumenterer hun livene deres etterpå. Følsomt beskrives den nye hverdagen, men også livet som ligger foran noen av dem som var ofre og øyevitner.

MIN MENING OM BOKEN:

Denne boken er kanskje én av mange som kanskje kommer med  «22 juli»  som tema  og etterfølgene av den. Den kunne lett gli inn i mengden av disse bøkene som allerede har kommet ut på markedet,men den skiller seg ut når det kommer til måten stoffet blir presentert på , som er ganske virkelighets nært . Denne boken gir oss ansikt til denne forferdelige hendelsen rystet Norge den 22.juli 2011.

Bilde og tekst smelter sammen da forfatteren gir oss lesere unike beretninger fra 43 unge som overlevde Utøya.  Historiene virkeliggjøres med forfatterens egne bilder etter møte med de 43.  Måten forfatteren presenterer bildene kombinert med tekstene gir leseren en sjelden leser opplevelse. Det var flere ganger jeg satt med en klump i halsen og tårer i øynene.

Boken er på 99 sider og de sidene flyr unna når du først setter deg ned for å lese den. Forfatteren har holdt seg litt på sidelinjen og er ikke så mye til stede annet ved innledningen og mot slutten av boken når det kommer til det tekstlige. Dette synes jeg er bra måte og heller la  de 43 unge fortelle sin egen historie.

Et bilde sier jo mer en 1000 ord og jeg synes denne boken er et viktig bidrag til de bøkene som handler om 22 juli. Absolutt en bok jeg kommer til å lese igjen og anbefale videre til både min familie,venner og folk som kommer innom biblioteket der jeg jobber.

Vet ikke helt hva annet jeg skal skrive om boken som ikke allerede er sagt. Det var en sterk leseopplevelse for min del og jeg slukte boken opp på en dag eller to. Denne boken står nesten på «heders» plass øverst i bokhylla mi. Kanskje en stille påminnelse at livet er skjørt og at man bør gripe det med begge hender når man har muligheten til det.

Har ikke du plukket opp boken ennå anbefaler jeg det!

Lest boken? Din mening?