Tittel: Folkelesnad
Forfatter: Agnes Ravatn
Forlag: Samlaget
Format: Innbundet
Språk: Norsk (Nynorsk)
Utgitt: 2011
Antall sider: 206
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag

OM BOKEN:
Forfattaren har lest norske vekeblad i forskjellige kategoriar som babyblad, kvinne- og mannfolkblad, interiørblad, pornoblad, matblad og kjendisblad. Ho ser på kva desse blada seier om samfunnet vårt og om oss sjølv, om dei speglar verda og liva våre.

(f. 1983) er forfattar og journalist frå Ølen i Vindafjord. På kort tid har ho etablert seg som ein frekk, lur, observant og morosam skribent med ein trufast fanskare.

Ravatn debuterte med romanen Veke 53 i 2007. Her møter vi den middelaldrande, skilde lektoren Georg Ulveset, som innser at han er misfornøgd med dei fleste vala han har teke i livet. I 2008 kom den svært utradisjonelle utgivinga Ikke til hjemlån, med høgdepunkt frå undergrunnsfanzinen som Ravatn var ein av drivkreftene bak.(kilde)

MIN MENING OM BOKEN:

Denne helgen skal jeg ta meg selv i nakkeskinnet og skal se å få skrevet ferdig bokomtaler på bøker som jeg har lest i sommerferien og i August måned. Etter å lest «Folkelesnad» i sommerferien fikk jeg enda en favoritt forfatter som skriver bøkene sine på nynorsk.

I dette essayet har forfatteren tatt et stor dypdykk innenfor de ulike sjangerene av ukeblader vi har i landets kiosker og butikker. Hun tar så et lite oppgjør med bladene og hva de igjen sier om samfunnet vårt. Med sin humoristiske og skrape ironi blir boken en fin lektyre.

Selve boken/essayet er delt opp etter ulike sjangere som f.eks Trening,Mat og Mote osv. Deretter får vi som lesere lese hva forfatteren mener om 3 eller 4 blader innenfor den angitte sjangeren som igjen er blandet med en stor dose ironi og sarkasme. Det var flere ganger jeg satt å ledde høyt for meg selv og jeg la boken fra meg motvillig på nattbordet når øyelokkene føltes tunge til å holdes oppe.

Selve «språket» i boken er den muntlig form og det er skrevet på en god måte som gjør boken enkel å lese. Jeg har jo forut for denne ikke lest så alt for mye bøker skrevet på nynorsk,men etter å lest bøker fra Aina Basso ble «kresenheten» for nynorsken bortevekk og så gleder jeg meg til å lese flere bøker på nynorsk. Så¨hvis du er en av de som fnyser på nesten og nesten skyter rygg å høre ordet «nynorsk» igjen så må jeg bare si : dere går glipp av mye ! Boken til Agnes Ravatn er kjempe bra skrevet og man trenger ikke å sitte å klø seg i hodet over hva ulike ord betyr osv. Noe som jeg husker fra ungdomsskolen når vi leste tunge tekster på nynorsk.

Vet ikke om det er noe mer å dra frem om denne boken annen enn at jeg anbefaler den varmt videre til de som liker bøker som har stor dose humor og en klype ironi spredt utover . Det kan være noen deler av boken hvor hun tar ting litt på spissen og det kan være litt vanskelig å skjønne at det er bare ironi. Vel å merke så har jo alle en ulik humor og hva de anser som ironi o.l. Så det kan jo være bare jeg som har litt «rar» humor. hehe

Nå har jeg fått lånt de to andre bøkene fra samme forfatter og gleder meg mye til å lese de når jeg får sjans!

Altså kort oppsummert er Agnes Ravatn sin bok «Folkelesnad» en bok jeg koste meg virkelig med og det var flere ganger jeg måtte legge fra meg boken å små le litt. Boka kan bli en perfekt høstlektyre når kulden kommer krypende og da kan du dra frem denne boka for å le deg varm igjen.