The Martian av Andy Weir

20555443Tittel: The Martian
Forfatter: Andy Weir
Forlag: Del Rey
Utgitt: 2014
Format: Pocket/Heftet
Språk: Engelsk
Antall sider: 369 s.

Kilde: Kjøpt selv

 

 

Om boken:

En astronaut blir etterlatt på Mars uten mulighet til å kontakte Jorden. Han har forsyninger for 11 måneder. Redningsaksjonen kan komme om 4 år. Tidligst. Men han nekter å gi opp. Vil han overvinne de umulige oddsene?

MIN MENING

Etter langt om lenge fikk jeg endelig bladd om siste side, tørket tårene og trykket boken til mitt bryst.  Det er er sjelden jeg føler jeg kommer over slike bøker som  tar med meg på en følelsesmessig berg-og-dalbane-tur.  Jeg humret høyt for meg selv, snufset litt og felte en skvett tåre her & der underveis. Vel å merke er alle mennesker skrudd sammen ulikt, og hva som får meg til å le og snufse kan være helt noe annet for deg som leser. Når det er sagt vil jeg kort oppsummert si at det var litt av en leseopplevelse jeg hadde!

DAgbok-format

Hovedpersonen i denne boken er Mark Watney og vi møter han strandet på en nokså øde  planet i vårt solsystem. Nærmere sagt Mars.  På grunn av en sandstorm må han og de andre astronautene evakuere raskt.  Underveis   blir Mark truffet av en radioantenne.  Da Mark våkner igjen er laget hans forlat ham i den tro at han døde da han ble truffet av antennen.  Han får nesten ikke sukk for seg før han må begynne å tenke; hva må jeg gjøre for å overleve?

«I’m stranded on mars.
I have no way to communicate with Earth.
If the oxygenator breaks down, I’ll suffocate.
If the Water Reclaimer breaks down, I’ll die of thirst.
If the Habitat breaches, I’ll just kind of explode.
If none of things happen, I’ll eventually run out of food and starve to death.

I’m screwed.»

Vi som lesere kommer nokså tett på Mark der han loggfører hver dag på den røde planeten. Alle sine oppturer, nedturer, frustrasjoner og  tanker loggføreres. På sett og hvis er nesten som en dagbokformat vi leser historien til Mark.  Hvor det vekselsvis bytter mellom hva som skjer nede på jorden, og ikke minst hos de andre astronautene på vei tilbake til  jorden. På den måten får vi en varierende storyline, og får se historien fra ulike perspektiver.  Forfatteren vier god tid til å beskrive Marks omgivelser og man får virkelig det innover seg at han er helt mutters alene der. Den «ensomheten» er til å ta og føle på til tider følte jeg.

inspiration-mars-red-planet

intens, rørende og morsom

Forfatteren skaperen solid hovedkarakter som vi underveis i historien kommer tettere på. Der boken lett kunne bli en veldig gravalvorlig bok, letter forfatteren på «trykket» med Mark sin geniale humor som fikk meg til  å trekke på smilebåndet flere ganger iløpet av boken.

«If ruining the only religious icon I have leaves me vulnerable to Martian vampires, I’ll have to risk it» s.33

Foruten å brilijere med god dose humor og ironi  byr forfatteren på neglebitende og  intense og ikke minst rørende øyeblikk.  Når jeg så filmen må jeg ærlig innrømme at jeg gråt en liten skvett mot slutten, og satt mer eller mindre med gåsehud under hele filmen. Hvis jeg skal komme med en liten avstikker må jeg si at Ridley Scott har gjort en bra jobb med filmatisering av boken.

«In Chicago, a middle-aged couple clutched each other’s hands as they watched. The man held his wife gently as she rocked back and forth out of sheer terror. The NASA representative knew not to disturb them, but stood ready to answer any questions, should they ask». s.342.

Kort fortalt er The Martian en spennende, intens, nervepirrende og morsom, pageturner av en bok. Dette er en bok du lever deg inn i, og du heier på Mark gjennom hele boken . Hvis det ikke var for at jeg måtte opp på jobb i den perioden jeg leste boken,så hadde jeg blitt liggende hjemme i senga og lest den ut på 1-2-3. Dette er definitivt en bok jeg kommer til å lese om igjen . Absolutt en bok jeg anbefaler videre! I samme slengen anbefaler jeg også filmen! Verdt turen!
Sjekk ut traileren under!

Lest boken? Hva synes du?

Bergtatt av Huldra

kaoshjerteTittel: Kaoshjerte
Forfatter: Lise Forfang Grimnes
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 359 s.
Kilde: lånt bok

 

OM BOKEN:

Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i myra, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som underjorden selv – og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid. «Kaoshjerte» er en fortelling som balanserer mellom virkelighet og mystikk, og som handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv.

 

MIN OMTALE:

INFO FØR DU LESER VIDERE!
Denne bokanmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen «Bibliotekarstudenter anmelder ungdomsbøker» oktober 2014. Det var et arbeidskrav i faget «Moderne Skandinavisk Littertur» som bestod å lese, og deretter holde fremføring om boken(hvor formidling til ungdom står i fokus) og ikke minst skrive en anmeldelse av boken på en blogg.  Jeg har tidligere lenket til anmeldelsen på bloggen her,men ikke vist hele. Så under har du den i «fulltekst».
  Anmeldelsen er endret litt ettersom jeg har lagt merke til at deler av teksten har blitt borte når jeg har «klippet» og limt inn på blogg.no. Forfatteren har etter jeg publiserte innlegget også blitt nominert til kulturdepartementets debutantpris 2014(noe jeg håper hun vinner!)

 

****

Enkelte familiehemmeligheter er begravet dypt av en god grunn.

 Lise Forfang Grimnes har vært student ved NBIs forfatterutdanning og «Kaoshjerte» er hennes første roman. Hun lever av å være forteller og har i ti år turnert med ulike forestillinger i «Den Kulturelle Skolesekken». Hun holder kurs og foredrag rettet mest mot ungdom, men også formidlere som lærere og bibliotekansatte. Forfatteren har en bokblogg hvor hun blogger under navnet «KNIRK».

 

Forfatteren drar oss lesere inn i en mytisk verden hvor eventyr er bakteppe. Handlingen i boken sentrer rundt 16 årige Minja som bor i Stovner med sin mor Kine, og hennes bestevenn Josef. Enkelte ting er godt begravet i fortiden av en god grunn. Dette er noe som Minja sårt erfarer da hun i slutten av sommerferien våkner opp forslått og lettere mørbanket i leiligheten på Stovner uten å huske hva som skjedd de siste par ukene. Etterhvert som dagene går begynner bitene å falle på plass, og Minja forstår at hennes hukommelsestap har noe med hennes families fortid, og hvorfor bestevennen Josef er sporløst forsvunnet.

 

Forfatteren spiller på det mytiske rundt norske eventyr og fletter inn dette godt i historien der vi som lesere blir presentert for den karakteristiske Huldra som med sitt vakre ytre og sang lokker med seg både kvinner og menn inn i berget hvor de blir bundet der til evig tid. Hun presenterer et troverdig bilde av det overnaturlige som skjer, og ved å bruke Huldra som er velkjent i norske eventyr/sagn styrker det historien ytterligere ved at vi fra før av har en viss kjennskap til dette vesenet.

 

Boken kan med første øyekast virke uoverkommelig med sine 368 sider, men det er noe som skyves fort til side der forfatteren tar oss lett med inn i historiens plott og store linjer. Historien fordeles over 3 ulike deler som igjen har sine egne korte kapitler. De tre delene viser ulike deler av historiens gang, og er ikke skrevet kronologisk. Dette kunne fort blitt forvirrende, men forfatteren løser dette bra ved hjelp av datomarkeringer ved forsiden til hver del, som igjen gjør at vi som lesere ser hvor vi er i historiens gang. I første delen følger vi Minja som sliter med å forstå hva som har skjedd med henne og ikke minst bestevennen. I del to settes vi tilbake i tid til før starten av sommerferien hvor forfatteren legger grunnlag for del 3, hvor klimakset i historien er størst og alle bitene faller på plass.

 

Ved hjelp av flotte og til tider vakre miljøskildringer og god tekstflyt, blir leserne dratt med videre i historien og boken blir nesten umulig å legge fra seg. Karakterene i boken skildres troverdig og jeg tror kanskje at målgruppen kan kjenne seg igjen i de små «verdensproblemene» Minja har på sine skuldre foruten å finne bestevennen og nøste opp i familiens fortid. Selv om boken ikke helt greier å styre unna den klassiske «trekantdrama» blir det gjort på en ryddig måte uten at det trekker ned historien. Men hva er en god fantasy roman uten litt trøbbel på kjærlighetsfronten midt oppi det hele?

 

Jeg tror nok at denne boken vil falle smak hos målgruppen ungdom mye på grunn at den har et enkelt språk og tekstflyt som er veldig bra, og det er heller ikke noen dødpunkter i løpet av boken. De korte kapitlene bidrar til å føre historien videre, og selv om historien til tider ble litt forutsigbar for min del, hadde forfatteren lagt inn en del cliffhangere og overraskelser som på en kløktig måte gjorde at du måtte lese et kapittel til for å vite hva som skjer videre. Med denne boken skaper forfatteren grunnlag for et bra forfatterskap, og personlig ønsket jeg at boken ikke skulle ta slutt der jeg med en gang ble dratt inn i universet som «Kaoshjerte» foregår i, som ikke er så ulik den vi lever i nå. På denne måten skapes det ikke avstand som det gjerne gjøres i fantasy romaner hvor ofte handlingen er satt til en fiktiv verden og samfunn.

 ***

Den 5.bølgen av Rick Yancey

Den-5.-boelgen_productimageTittel: Den 5.bølgen (Org.tittel: The 5th wave)*
Forfatter: Rick Yancey
Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2014
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Antall sider: 488
Kilde: Lånt på biblioteket(men fikk i ettertid tilsendt et leseeksemplar av forlaget etter boka var ferdiglest)

*Bok 1  av en triologi

 

OM BOKEN:

Etter den 1. bølgen er det bare mørke igjen. Etter den 2., unnslipper bare de heldige. Og etter den 3. er det bare de uheldige som slipper unna. Etter den 4. bølgen er det bare én regel som gjelder: ikke stol på noen.

Nå er den 5. bølgen i emning, og på en øde motorvei flykter Cassie fra Dem. Vesenene som bare ser menneskelige ut, og som streifer omkring i utkanten av byene og dreper alle de ser. De som har spredt de siste overlevende på Jorden for alle vinder. For å holde seg i live, må man være alene, tenker Cassie, men det er før hun møter Evan Walker. Den forførende og mystiske Evan Walker er kanskje Cassies eneste håp om å redde broren – og kanskje til og med seg selv. Men Cassie blir nødt til å velge: mellom tillit og fortvilelse, mellom trass og tiltro, mellom liv og død. Mellom å gi opp og konfrontere.

 

MIN MENING OM BOKEN:

Der når det kommer sånne bøker at jeg fremdeles har tro på at Sci-fi har stadig nytt materiale å by på. Det er ikke siden jeg har lest de to første bøkene i triologien fra Ønskemesterens datter av Laini Taylor,at jeg har fått lite natte søvn og levd meghelt  inn i historien. Jeg gleder meg allerede til at neste bok er i hånden min så jeg kan finne ut hva som skjer videre med Cassie og hennes «familie».  Ettersom jeg var litt vel utålmodig med å motta leseeksemplar fra forlaget benyttet jeg meg sjansen til å låne den fra mitt lokale bibliotek. Men da har jeg boka i bokhylla og skal ikke se bort ifra at jeg må plukke opp den igjen før neste bok kommer ut!

DOOMSDAYS PREPPERS NEXT?

Det er første gang når jeg har startet å lese en bok at jeg har fått en uhyggelig følelse. Ikke at det kommer til å bli en ekkel bok og guffen bok du får typ mareritt av,men sånn noe annet ubeskrivelig(og kanskje en smule skummelt) skal skje. Det er nesten sånn at jeg burde sette ta opp  «Doomsday preppers» som går på NATGEO kombinert med Bear Grylls overlevelses program, og lære meg hvordan jeg overlever i en verden som har gått under. Det er kanskje det jeg «tar meg av hatten» for Yancey; at han gjør historien så virkelig.

GOD HISTORIE-GOD FLYT

Det tar ikke lange stunden før forfatteren har deg i sin hule hånd med sine forskjellige personfortellinger og korte kapitler. Boken deles igjen opp i ulike «bolker» som gir en liten smakebit på hva som kommer i de neste kapitlene. Når du først har blitt dratt med i bokens gripende,hardtslående og til tider «gåsehud» cliffhangers(som kommer et par ganger iløpet boken),  så blir den vanskelig å legge fra seg. Forfatteren har godt språk og fokuserer mye på karakterens indre følelses liv og tanker.  Det er nesten som du til tider som leser kjenner på den fortvilelsen og redselen karakterene gjennomgår på ulike plan iløpet av boken.

En annen ting som jeg vil bringe på banen uten at jeg skal avsløre for mye er at det var tider jeg ikke visste hvem som var «the bad guy». Den verden som blir beskrevet for oss er av den art at du får en litt «walking dead» følelse(minus zombiene») blandet med et par biter independence day(minus de ekle romvesene og Will smith selvsagt) krydret med «The Road» av Cormac McCarthy på toppen. Her snakker jeg ikke om historiene på deltalj nivå,men i det vide. Karakterene  i boken må overleve i en verden hvor  de sterkeste er de som er overlevd ved å gjøre alt i sin kraft .

STERK HOVEDPERSON

Cassie er hovedpersonen i boken, og det er gjennom hennes øyne  historien for det meste  er fortalt gjennom. Det er henne som er bærbjelken som sammen med historien fører leseren videre.  Det er kanskje lett å sammenligne heltinner i Sci-fi / Fantasy sjangeren,men jeg skal ikke gjøre dette her. Jeg føler forfatteren gjennom Cassie fører noe annet inn i selve sjangeren(heltinnemessig, ) og det er nok til at jeg som leser ikke sitter å drar meg i håret av frustrasjon av heltinnes valg til tider dumme valg ,  som jeg thar gjort med andre bøker(uten å nevne noe titler.hehe).  Cassie har blitt herdet av de foregående «bølgene» og det virker som de tingene hun opplever preller av henne. Men det er bare et tøft ytre,men et ytre som hjelper henne å overleve og kjempe for sin familie.  Boken er ikke foruten sin klassiske (og kanskje fremtidige) trekant drama.  Jeg kan ikke huske jeg har lest en Sci-fi /fantasy bok som ikke hadde et spor av trekant drama i emningen, men jeg vet ikke om det er noe som tilslutt kan gjøre så at boken føyer seg inn i rekken av Sci-fi bøker som fokuserer alt for mye på den delen,som gjør historien forutsigbar.

Det er ikke så mye jeg skal si avslutningvis annet en ; dette er en bok du sent glemmer! Les den!

Ønskemesterens datter : støv og stjerne skinn av Laini Taylor

Flat_ien_6544Tittel: Støv og stjerneskinn (Ønskemesterens datter bok nr 2)
Forfatter: Laini Taylor
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Original tittel: Blood and starlight
Forlag: Bazar forlag
Sjanger: Barn og ungdom
Innbinding : Innbundet
Språk : Bokmål
Sider:461
Kilde: Leseeksemplar

NB: Ikke les videre i denne omtalen om boken ettersom det kan hende komme spoilere hvis du ikke har lest bok nr 1 i serien. Les min omtale om bok nummer 1 i serien her!

OM BOKENS HANDLING:

Det var en gang kjærlighet oppstod mellom en engel og en djevel. De begynte å drømme om en verden uten blod og krig. Dette er ikke en slik verden.

Kunststudent og monsterlærling Karou har funnet svarene hun søkte. Nå vet hun hvem hun er og hva hun er. Men med denne kunnskapen kommer en annen sannhet frem. Hun har elsket en fiende, han sviktet henne og en hel verden måtte bøte for det.

I den åndeløst spennende fortsettelsen på Mørk engel må Karou bestemme seg for hvor langt hun er villig til å gå for å hevne sitt folk. Fylt av skjønnhet og umulig kjærlighet, hemmeligheter og vanskelige valg forteller Støv og stjerneskinn historien om Karou og Akiva. De befinner seg på hver sin side av en urgammel krig som nå våkner til live igjen og Karou må bygge en monsterhær i et land som består av støv og stjerneskinn.

MIN MENING:

Da denne boken dumpet ned i postkassen min for nesten 2 måneder siden hoppet jeg nesten av glede når jeg oppdaget hvilken bok som var i pakken. Jeg falt pladask for «Mørk Engel» som er første bok i serien og beit nesten negler i vente på forsettelsen. Kunne jo lest den på original språket,men når jeg først har begynt å lese en serie på norsk forsetter jeg med det også selvom vente tiden er leeenge. Nå over til en bok jeg slukte og likte!

I «Støv og stjerneskinn» som er forsettelsen på «Mørk Engel» møter vi nok igjen  Karou og hun har nå funnet ut alle svarene hun søkte i forrige bok. Hun er overvelmet av følelser som kanskje både stammer fra sitt tidligere liv som kimæren Madrigal og følelsen hun fikk for Akiva før hun fikk vite sannheten og når ønskebeinet knakk.  Krigen mellom serafene og kimærene har blusset opp igjen og denne gangen har begge sider fått blod på tann. Nå som  Brennstein er død må Karou overta hans jobb med å «gjennopplive» døde kimærerer som er falt for en serafs sverd. Nå står både Akiva og Karou på hver sin side av krigen ,og den skjøre kjærlighets historien som ble skapt mellom dem to i slutten av forrige bok trues  med å slites i stykker av gamle synder,forbudte følelse,svik og en drøm å skape en verden kimærer og engler(serfaer) kan leve sammen i.

Det var en gang en engel og en djevel som holdt et ønskebein mellom seg. Dets knepp delte verden i to

Som med den andre boken slukte jeg denne her hel,men kanskje ikke med den samme farten og lysten som den forrige. Vet ikke helt hva som var annerledes nå ifht forrige bok,kanskje det var lese situasjonen(eksamens stress) som gjorde at jeg la fra meg denne boka med en helt annen følelse enn forrige. Boka på 0ver 400 sider er skrevet med samme tekstflyt og Laini Taylor skriver like vakkert og poetisk som før. Kapitlene er ikke lange og kombinert med et flott persongalleri fører til at du som leser blir trukket inn i historien som kretser rundt Akiva og Karou.

Det var en gang en jente som bodde i et sandslott, der hun lagde monstre som ble sendt gjennom et hull i himmelen.

Det som jeg likte godt med historien var at vi både fikk tilbake blikk på ting som har skjedd når Karou var kimæren Madrigal,men også innblikk i historien fra andre øyne som f.eks kimæren Ziri. Zuzanna og kjæresten hennes for større rolle,og vi får et innblikk i serafenes liv og leve måte. Så denne boken er mer nyansert enn forrige med tanke på persongalleriet.  Men det er noe jeg ikke helt får satt fingeren min på som gjorde at jeg ikke var helt i den samme ekstase når jeg leste boka.  Kanskje det var bare meg og at lese prosessen var litt ødelagt av at jeg «stressleste» ettersom vi var midt inn i en hektisk periode med x antall innlevering og eksamens lesing eller at det var lenge siden jeg hadde lest «Mørk Engel». Men boken var ikke foruten sine tårer og snufsing underveis som den forrige ,og denne boka holder kanskje ikke den samme spenningskurven som forrige boken  så kommer de spenningstoppene inn i historieløpet tidsnok og fører til en bra flyt i teksten.

 

Så dette er en bok som vil få en fantasy elskers hjerte til å hoppe og trykke den sitt til bryst. Selvom spenningsmomentene ikke er like mange og intense som forrige bok med en dæsj mystikk rundt seg, bøter denne på med magisk,vakkert og poetisk språk som blir styrket av et godt persongalleri.Bunn og grunn anbefaler jeg hele serien og jeg gleder meg mye til den siste boken i triologien som kommer ut neste år.

Lest boka? Del gjerne din mening rett under !

Katakombens hemmelighet av Tom Egeland

Titte9788203255830_Egeland_1l: Katakombens hemmelighet
Forfatter: Tom Egeland
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2013
Språk: Norsk(bm)
Format: Innbundet
Antall sider: 248
Kilde: Leseeksemplar fra forlag

OM BOKEN:

Gamle myter, mørke katakomber og mystiske forbindelser. Tom Egeland har skrevet sin første spenningsroman for ungdom.

En romersk katakombe. En magisk amulett.
14 år gamle Robert blir med moren til Roma for å utforske en katakombe – en gammel gravplass. En kveld tar han seg ned i katakomben. Alene. Tror han.

En religiøs profeti. En mystisk munkeorden.
I hundrevis av år har munkene i Domini Canes-ordenen lett etter Den hellige stjerne. Endelig er de på sporet. Jakten fører dem til Norge – og til Robert.

En gutt. En gåte. En hemmelighet.
«Katakombens hemmelighet» er en intens spenningsroman om livets – og dødens – største gåter.

MIN MENING OM BOKEN:

Denne omtalen skulle for lengst ha vært publisert ettersom jeg lest denne ut før sommerferien startet,men som jeg alltid sier; bedre sent enn aldri.

Da jeg mottok denne boken i postkassen min gledet jeg meg til å lese den og jeg kunne nesten ikke vente med å få begynt på den. Jeg kan ikke skryte på meg å lest noe særlig annet av Egeland enn «Ulvenatten»,men hadde store forventninger til denne boken for det. Da siste siden av boken var igjen ble jeg en smule skuffet.

I boken møter vi 14 år gamle Robert som blir med moren sin på en utgravning og denne utgravningen skal senere åpne uante dører for Robert. Funnet i utgravingen gjør at de senere befinner seg i Roma og dens katakomber for å undersøke hva som befinner seg nede som kan ha tilknytning til skattefunnet i Norge. En dag gjør Robert en oppdagelse som senere skal føre at  både han og moren i fare.

Selve premisse og bokens plott i det hele virker spennende og intenst,men når man går nærmere i sømmene ser man at alt ikke er  som det skal være. Selve handlingen bærer preg at den er for forutsigbar og det kombinert med ulike faktabokser som forfatteren plasserer i forbindelse med at «hovedpersonen» skriver en skoleoppgave gjør at teksten (for min del) blir for oppdelt.

Jeg følte bokens plott og tematikk har blitt brukt så mye før i denne sjangeren og jeg følte meg ikke «overrasket» som jeg ønsker å bli når det kommer til denne sjangeren. Greit nok at de fleste bøkene innenfor sjangeren bærer preg av en viss «formellitteratur» derav den har enkelte kjente elementer som gjør at den hører hjemme der den gjør, ,men som oftest er det noe unikt med hver av bøkene som gjør at den skiller seg ut i mengden. Det følte jeg ikke at denne gjorde.

Denne boken passer nok for den aldersgruppen den er ment for og det er kanskje noe med at jeg hadde litt for høye forventninger til boken forut som gjør at jeg satt igjen litt skuffet etter jeg var ferdig med boken.. Men jeg skal ikke bare komme med negative ting om boken.  Jeg synes Egeland skriver bra og det er språket i boken holder en bra flyt ,og er passe for aldersgruppen den er tiltenkt. Foruten at plottet og handlingen var litt for forutsigbar  for min smak følte jeg Egeland greide å holde på spenningen gjennom hele boken,så det er ikke en kjedelig bok i den forstand.

Selvom boken ikke helt falt i smak for min del skal jeg ikke si at andre vil like den. Har lest mange ulike omtaler om boken og alle har sine egne meninger om boken(både positive og negative). Så jeg kan ikke si at jeg trykker boken varmt om brystet og anbefaler den på det sterkeste,men anbefaler den for de som er kanskje ikke har lest så mye innenfor fantasy/spenningsjangeren som gjerne vil ha noe «enkelt» i starten.   Boken er ikke en tungtvekter i sin sjanger,men en lettlest sådan .

Lest boken? Din mening?

Rop ut i kommentar feltet hvis du har skrevet omtale om den, så kan jeg linke til den her. Alltid fint med ulike synspunkter om en bok!:)

Ild av Mats Standberg og Sara B. Elfgren

Layout 1Tittel: Ild (org.tittel: Eld)*
Forfatter(-e): Mats Strandberg og Sara B.Elfgren
Oversetter: Gry Brenna
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
Språk : Bokmål
Antall sider: 636
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag

* Inngår i en serie: Andre bok i Engelsfors.triologien

OBS: Dette er en omtale av andre boken i Engelsforstriologien og det kan  hende at det  kommer frem ting fra forrige bok og denne boken. Så hvis du ikke har lest bok nr 1 (Sirkelen) anbefaler jeg å styre unna denne omtalen  foreløpig. Les min omtale om «Sirkelen» her!

OM BOKEN:

De utvalgte skal begynne i andre klasse på videregående. Hele sommerferien har de holdt pusten og ventet på demonens neste trekk. Men trusselen kommer fra et sted de ikke kunne ha forutsett.
Det er tydelig at noe er veldig, veldig galt i Engelsfors. Fortiden veves sammen med nåtiden.  De levende møter de døde. De utvalgte knyttes stadig nærmere hverandre og blir nok en gang minnet på at magi verken kan lindre ulykkelig kjærlighet eller reparere knuste hjerter.

Ild er den andre delen av Engelsfors-trilogien.

Den første boken i trilogien, Sirkelen, utgis i 25 land, og ble en formidabel suksess  blant både kritikere og lesere.

MIN MENING OM BOKEN:

Etter jeg vendte  den siste siden i «Sirkelen» var vente tiden på oppfølgeren lang, og etter å fått den i posten var gleden stor å begynne på der jeg slapp med Minoo og de andre utvalgte. Når jeg mottok den i høst var det midt opp i eksamensperiode så den ble liggende litt på vent før jeg i juleferien satte meg ned og fordypet meg i universet til Mats Strandberg og Sara B. Elfgren.

Jeg hadde store forventninger på «ild» ettersom jeg elsket første boken og jeg kan si at forfatterne innfridde mine forventinger og litt mer. They done it again!

I oppfølgeren til Sirkelen begynner de utvalgte på andre året på videregående og fjorårets hendelser som krevde livet til 2 andre utvalgte sitter fremdeles igjen i gruppen som nå er kanskje mer i tvil på deres oppdrag i den rolige svenske byen Engelsfors. En ny trussel er på vei og faren for apokalypsen er overhengende nær. Minoo og de andre utvalgte er fremdeles ikke fullkommen som gruppe og det er fremdeles strid innad i gruppen som kan være med på sette kjepper i hjulet for deres kamp mot de onde.

I denne boka i forhold til første boken greier forfatterene å holde på spenningen mer, og det tar litt lengere tid for å nå toppen.Når den først kommer er det verdt den ventetiden for å si det på den måten.

Fremdeles greier forfatterne å få frem de ulike personlighetene til de gjenværende utvalgte.Jeg synes det er bra at de greier å holde de samme nivået på persongalleriet, og ulikhetene innad i gruppen er  nå  sterkere ettersom kreftene deres utvikler seg.

Selvom det tok litt tid for å nå spenningskurven greide forfatterene å gjøre det igjen. De tar det igjen med å legge igjen «smuler» med spor og skaper   tvister om jeg ikke forventet, Jeg vil si at denne bok var bitte bitte litt mer pageturner en første. Særlig slutten kom overraskende på meg og det var noe ikke jeg hadde sett komme. Tårene trillet mot slutten og nå er jeg spent å se om siste bok i serien topper det hele.

Kort fortalt er Ild oppfølgeren  til  boksensasjonen «Sirkelen» om tok verden med storm da den kom ut.  Forfatterne skuffer ikke med oppfølgeren og plukker fint opp tråden fra forrige bok.De skapte igjen magi og spenning blandet med kjærlighet, vennskap og intriger. Absolutt en bok jeg trygt kan anbefale videre til alle fantasyelskere! Har du ikke lest «Sirkelen» anbefaler jeg den like mye!

Har du lest boken? Din mening?

Andres meninger:

  • Silje har skrevet om boken her!

Rop ut hvis du også har skrevet om boken,så kan jeg linke til din omtale her!

 

Miss Peregrine og Øyas hemmelighet

Tittel: Miss Peregrine og Øyas hemmelighet*
Org.tittel: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children
Forfatter: Ransom Riggs
Oversetter: Torleif  Sjøgren-Erichsen
Forlag: Schibsted
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
Språk:Norsk (bm)
Antall sider: 416
Kilde: Lånt på bibliotek

Forfatterens hjemme side

*Første bok i en bokserie(Neste bok kommer ut i 2013)

OM BOKA:

En mystisk øy skjult i tåken. Et forlatt barnehjem invadert av krypende edderkopper og rotter. En låst koffert full av gamle fotografier. Og en veldig nysgjerrig tenåring med et digitalt kamera og all verdens tid. En forferdelig familietragedie tvinger 16 år gamle Jacob til å reise til en øy utenfor kysten av Wales, der han gjenoppdager et forlatt barnehjem. Hva slags sted er dette egentlig og hvem er Miss Peregrine? Mens han utforsker det forlatte huset, skjønner han at barna som en gang bodde der – blant dem hans egen bestefar – var mer enn bare spesielle. De kan til og med ha vært farlige. Og de kan fortsatt være i live … Denne fantasyboken, som er den første i en serie, gir deg frysninger nedover ryggen!

MIN MENING OM BOKEN:

Bedre sent en aldri sier jeg kanskje litt ofte i det siste,men nå som skolen med sine eksamener som nærmer seg og prosjektfremføring, blir det ikke så mye tid til å skrive om de ulike bøkene. Jeg håper å få kommet ajour med forrige månedens bøker,men håpe det går bra at de kommer i rykk og napp.

Boken «Miss Peregrine og Øyas hemmelig» tok jeg med meg fra jobben en dag i forrige måned og ble helt slukt opp av den litt merkelig historien om Miss Peregrine og Øya. Jeg husker å lest en omtale om boken og ble nysjerrig på den,men ikke helt nok til å at jeg leste den med en gang den kom ut.Men nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ventet så lenge! Nå skal boken filmatiseres med Tim Burton som regissør. Skulle ikke forundre meg om Johnny depp får noe med det gjøre ettersom han og Burton har jobbet mye sammen.

Boken handler om 16 år gammel Jacob som etter en forferdelig og traumatisk familietragedie reiser til en øy uten for kysten av Wales sammen med sin far. På den øya bodde bestefaren hans på et barnehjem etter krigen som nå er ganske falleferdig. Men det er noe ved det som trekker Jacob til det og med bestefarens merkelige beretninger om barnehjemmet & bilder fra den
tiden i bakhodet begynner merkelig ting å skje.

Selve rammeverket for historien er jo de merkelig og forunderlige bildene som dukker opp i boken der det kreves. Enkelte av bildene er sånn at du blir frysninger og stemningen er nesten til å ta og føle på etterhvert som historien tar seg opp. Bokas 416 sider flyr unna når du for hvert kapittel nærmer deg svaret på øyas hemmelighet. Dette var en av de bøkene som jeg
virkelig hadde problemer med å legge fra meg og leste nesten til øyelokkene mine måtte holdes oppe fyrstikker.

Jeg har det med å ikke oppdatere meg om hvorvidt bøker er i en bokserie eller ei før jeg stuper inn i historien.Så når slutten kom synes jeg den var for åpen og brå,men jeg leste i ettertid at Miss Peregrine og Øyas hemmelighet er en på begynt serie.

Kort fortalt er denne boka en spennende start på en fantasy serie som kan nå høyt hvis forfatteren greier å holde samme nivå i bøkene som kommer. Bildene som dukker opp jevnlig i boka er med å skape historien rundt øya. Denne boka vil jeg absolutt anbefale videre til andre  fantasy elskere!

Har du lest boken? Din mening?