Roser,kyss og døden av Maria Lang

Tittel: Roser,kyss og døden
Forfatter: Maria Lang*
Oversetter: Peter Grøn
Øvrig medarbeidere: Karin Wærum
Forlag: Silke
Format: Pocket
Språk: Norsk(bokmål)
Utgitt: 2012
Antall sider: 221
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag


*Maria Lang er et pseudonym for Dagmar Maria Lange1

OM BOKEN:
Sommeren viser seg fra sin vakreste side når Puck ankommer familien Malmers herregård for å møte Christer Wijk og hans forlovede. Puck tas imot med åpne armer, men hun aner likevel uråd. Det virker som om den vordende brudens familie skjuler et eller annet. Men hva?

KriminalkommissaerWijk er stormforelsket og merker ikke understrømmene av fare i huset, og Puck bestemmer seg for å bli værende hos dem en stund. Det er ikke lenge før morderen slår til. Familiens patriark blir funnet død, og familien står lamslått tilbake. Det må være en i den nærmeste kretsen som er den skyldige. Puck og Christer Wijk samarbeider nok en gang om en mordgåte som må løses – og det snart. For hvem vet hvem som blir neste offer …. «Maria Lang var sin tids Camilla Läckberg»Nils Nordberg

LITT OM FORFATTEREN:
Maria Lang er pseudonym for Dagmar Lange (1914-1991), som var Sveriges første krimdronning. Hun skrev 43 krimromaner – og den geniale kriminalkommissær Christer Wijk avslører morderen i samtlige av dem. De ble skrevet for hånd med nesten uleselig skrift, så søsteren hennes måtte renskrive dem på maskin før forlaget kunne lese dem. Forfatteren var svært betatt av sin karismatiske hovedperson, som av kritikerne ble omtalt som en svensk Lord Peter Wimsey.
Maria Langs krimromaner er puslespill etter klassisk mønster. I hennes verden er hyggen ved peisbålet, snapsen til maten og tåkeslørene som danser over vannflaten like viktige som å finne ut hvem morderen er.(Les mer!)

MIN MENING:

Dette er den tredje boken som Silke forlag gir ut i serien til Maria Lang . Maria lang var egentlig ikke forfatterens ekte navn,men et  pseudonym for Dagmar Maria Lange1. Generelt er jeg ikke den bokelsker som sluker krimbøker så ofte , og jeg vet ikke helt hvorfor det har vært sånn . Men nå har jeg begynt mer og mer like sjangeren og har oppdaget mange gode forfattere de siste årene.

Som alltid ender jeg opp med å lese bøker i feil rekkefølge,og denne boken er den tredje boken i serien om vi møter Kriminalkommissær Christer Wijk og Puck som sammen løser ulike mordgåter sammen.

Denne gangen møter Puck en annerledes Christer som er stormforelsket som skal gifte seg. De møtes på forlovdens families herregård. Det er ikke lenge etter Puck sin ankomst at et mord skjer innen for de fire veggene til herregården og nok en gang må Puck & Christer legge «hjernen i bløt» og løse en mordgåte før det skjer noe mer.

Dette er den første boken jeg har lest som kan føye seg under den «klassiske krimgåte» hvor ting foregår ala Agatha Christie’s «Hercule Poirot» måte å løse en mordgåte på. Jeg liker godt tvfilmene med Hercule Poirot,men jeg kan ikke skryte meg på at jeg har lest alle bøkene som Agatha Christie har skrevet om Poirot.

Til å være en krimbok så går sidene fort unna når man først sitter seg ned og med denne boka så satt jeg å leste til & fra skolen. Kapittelene avsluttet gjerne med en liten mini cliffhanger og man måtte bare lese videre ett kapittel videre. Før jeg visste ordet av det så ble jeg ferdig med boka fort.

Ettersom den føyer seg litt innenfor den klassiske måten «å løse mord» på så blir den kanskje litt forutsigbar på den måten at vi vet at morderen blir gjerne avslørt mot slutten. For min del drev jeg å gjettet underveis på hvem morderen er og det var ikke den jeg trodde det var(Er kanskje ikke den beste til å gjette heller.hehe). Så på en måte skal Maria Lang ha ros for å holde oss lesere litt på vilfare ifht til hvem morderen er. Du må smøre deg med tålmodighet og vente mot slutten hvis du ikke plukker opp ulike hint underveis som jeg tydligvis har gått glipp av.

Etter å lest denne boken av Maria lang må jeg se å få lest de andre bøkene hun har gitt ut. Denne boken anbefaler jeg gjerne videre til krim elskere som liker klassisk krim:)

Har du lest boken? Din mening?

Ps: Bare å legge igjen link til omtale hvis du har også skrevet om den,så kan jeg linke videre så folk kan lese ulike mening om boken:)

1Kilde

Lobotomisten av Eirik Husby Sæther

Tittel: Lobotomisten
Forfatter: Eirik Husby Sæther 
Forlag: Juritzen Forlag
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bm)
Antall sider: 505
Kilde: Mottatt fra forlaget

OM BOKEN:
Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete. MARK 09,43 .

Den unge, hjernevaskede pastorsønnen Johannes har blitt besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til Helvete. Han er psykologistudent, og i en lærebok fra 1800-tallet oppdager han at seksuell appetitt på den tiden ble diagnostisert som galskap. Den anbefalte kuren var å påføre pasientene smerte og fryktfølelse, og i verste fall: å lobotomere dem. Johannes starter sitt grufulle prosjekt – og kidnapper en ung kvinne. 

Politibetjent Daniel Vinge ved Savnetgruppa i Oslo etterforsker forsvinningssaken. Vinge har få spor å gå etter, og begynner å diskutere etterforskningen med kameraten Tom Stohl, en forhenværende fallskjermjeger i Hærens Jegerkommando. Tom skriver masteroppgave i Kriminologi og har valgt temaet «Ondskapen». Han blir mer og mer involvert i saken, også i sitt privatliv… Jakten er i gang.

LITT FORFATTEREN:

Erik Husby Sæther (1984) er kriminaletterforsker ved Oslo Politikammer. Han er født og oppvokst i Oslo.Som attenåring dro han inn i militæret og fotballkarrieren ble lagt på hylla. Han skulle bli sendt til Afghanistan, men fikk en tomhylse i øyet og ble alvorlig skadd. Da var det bare å reise hjem og studere.Han har en bachelorgrad i kriminologi fra UiO og  ble uteksaminert fra Politihøgskolen i 2009. Lobotomisten er hans debutbok.
Les mer her!

Denne boka fikk jeg lyst å ta fatt på etter å lest en omtale om den på én bokblogg.  Både plottet som stod bak på «vaskeseddelen» og coverdesignet lokket meg. Så jeg var heldig å motta et leseeksemplar fra forlaget og det er jeg glad for at jeg fikk.

Jeg hadde begynt å lese den når jeg fikk den for et par uker siden,men pga jeg har det med å begynne og så legge fra meg bøker om hverandre ble den satt litt på vent. Men nå var jeg glad for jeg tok fatt på den og jeg ble fort slukt inn igjen i historien som forfatteren har skrevet. For å si det sånn ble det noen sene kvelder og natt til idag måtte jeg bare få lest ferdig boka selvom jeg  måtte nesten bruke tannpirkere for å holde øynene mine oppe.

Det tok tok litt tid før jeg følte hele historien fikk fart på seg,men når man først kommer seg inn og blir «kjent» med karakterne så går resten av boka fort unna pga det er spenningstopper og kurver i hvert kapittel. Mot slutten av boka blir det en «katt og mus» lek.

Boka veksler mellom å følge Daniel og Tom,men også Johannes som er på ferd for å «redde» syndige kvinner med hjelp av Lobotomi og andre metoder så de kan bli fri fra synden de har begått. På den måten får vi lesere et lite innblikk i «skurken» hvis jeg skal bruke det termen,sitt sinnelag og vi blir som «fluer på veggen» der han prøve å rettferdiggjøre sine handlinger.

Det som jeg synes var kjempe bra med boka var hvordan forfatteren har lagt mye inn i miljøskildringer og som en tidligere student ved UiO kunne jeg kjenne meg igjen skildringene rundt universitetet. Foruten det er psykologi og menneskets sinn en vesentlig del av boka. Det stod mange interessante faktaer vedrørende psykologi . For meg virker som forfatteren har gjort en kjempe bra jobb med å finne stoff og som nevnt er miljøskildringene også med på skape en viss ramme rundt fortellingen.

Hvis jeg skal pirke borti noen med boken må det kanskje være at jeg følte at ting kunne gå litt fort i svingene mot slutten. Ellers så synes jeg dette var en kjempe bra  debut bok og jeg ser frem til å lese forsettelsen på denne boken (Leiemorderen).

Kort fortalt er «Lobotomisten»  debutboken til Erik H. Sæther og er en god krim/thriller som tar oss lesere litt nærmere å finne ut hva ondskap er ,og at  vi mennesker er i stand til å gjøre ondskap. Bokas 505 sider flyr unna når du kommer i gang med boka og den er vanskelig å legge fra seg når du først begynner med den. Skal du lese en krimbok i år så anbefaler jeg denne!

 Har du lest boka? Din mening?

Ps: Et intervju med forfatteren av denne boka kommer på bokbloggen min! Så stay tuned! 
 

Zulu av Caryl Férey

Tittel: Zulu
Forfatter: Caryl Férey
Oversetter: Thomas Lundbo
Forlag: Aschehoug & Co
Utgitt: 2012
Språk: Norsk(bm)
Antall sider:464
Format: Innbundet
Kilde: Mottatt fra forlaget

OM BOKEN:
Ali Neuman, sjef for kriminalpolitiet i Cape Town, prøver å finne en guttunge som har slått ned og ranet hans halvblinde mor. Så kommer meldingen om at Nancy Wiese, datteren til en landskjent rugbyspiller, er drept og sannsynligvis voldtatt. Obduksjonen viser spor av et nytt dop, et uvanlig afrodisiakum. Kort tid etter blir hennes svarte kjæreste funnet død, med det samme dopet i blodet.
Vi rives inn i et drama der linjer trekkes tilbake til både Apartheidregimet og de voldsomme interne motsetningene mellom sørafrikanere. Snart blir det også klart at det nye dopet er ment å fylle andre funksjoner enn man er vant til, og at det finnes mennesker som er villige til å gå svært langt for å nå sine mål.
«Zulu» er en uhyre spennende roman som bringer leseren inn i et samfunn de færreste kjenner.

LITT OM FORFATTEREN:

Caryl Férey er et av de nye store navnene i fransk thrillerlitteratur. Han har skrevet en rekke bøker som ofte preges av hans interesse for reiser og sosiale konflikter. I tillegg til Grand Prix de Littérature Policière og franske Elle-lesernes store pris for kriminallitteratur har han vunnet fem andre sentrale priser for «Zulu». «Zulu» er hans første roman på norsk. (kilde)

MIN MENING OM BOKEN:
Jeg ble ferdig med denne kriminal/thriller romanen i helgen ,men har ikke fått somlet meg til å skrive om den før idag. Når jeg først kom i gang med denne boka så gikk sidene fortere og fortere samt handlingen nådde nye høyder og hadde uventet tvister. Altså en bok som falt i smak hos meg og som kommer til å sitte igjen litt etterpå.
I «Zulu» møter vi «Ali Neuman» en  afrikansk politimann som jobber i SAP(South African Police) og forholdvis i Cape Town området.  Da en hvit kvinne blir funnet brutalt drept med en nytt designdop i blodet  begynner nesten røttene fra apartheid tiden å slå røtter  igjen ,og  Ali og hans team forhendene fulle ettersom ofre for de nye designdopet florerer rundt i fattigstrøk og krever nye ofre,samtidig det finnes folk som setter kjepper i hjulene på etterforskningen. Folk som skyr ingen midler for å skjule deres hensikter og planer.
Med sine 464 sider er «Zulu» ikke en lettvekter og det tok en liten stund før jeg virkelig kom inn i historien mye pga forfatterens trang til å forklare ting og det var noen ganger jeg følte han sidesporet litt. Det er heldigvis ikke ofte han gjør det. Men det synes jeg Careyl Férey gjør opp med sin bra fortellermåte,handling og  miljøskildringer fra Sør-Afrika. Han «blomstermaler» ikke ting og på den måten får vi et brutalt møte med den sør-afrikanske byen Cape Town og  vi får vite en del om den til tider brutale Apartheid tiden som varte fra 1948-1994.
Boka skifter forteller nesten hvert kapittel og vi får bl.a annet møte den nokså ærlige og til tider alkoholisterte politietterforskeren Brian Epkeen som er født og oppvokst i Sør-Afrika samt en litt avventende og «mindre» tøff politietterforsker Dan Fletcher. Sammen med den store «zuluen» Ali Neuman så utgjør de tre etterforskerne et team. De er gode venner og har kjent hverandre i mange år. Selvom det lurer hemmeligheter mellom vennene og ikke alt ser ut som det skal være.

 

Jeg likte boka godt og jeg hadde problemer med å legge fra meg den natt til søndag i forrige uka. Jeg måtte ta kvelden da nesten jeg fikk et ublidt møte med boka der jeg lå i senga,hehe. Så når du først kommer godt i gang med historien og blir «kjent» med karakterne blir dette en bok du ikke lett glemmer. Det er en del brutale hendelser forfatteren lar oss lesere være «vitner» til og det var noen enkelt skjebner jeg felte et par tårer for. Bokas slutt var ikke den jeg så for meg og det er noe som positivt i den forstand at det er ikke noe morsomt med alt for forutsigbare slutt.  Forfatteren var flink med å komme med uventet tvister og kaster oss lesere ut i nye ting. Ting er ikke alltid som det ser ut som og det er noe som er et slags «nøkkelord/begrep» gjennom boka.
Kort fortalt er «Zulu» en brutal,sterk og spennende krimbok som tar deg med til de tøffeste strøkene av Sør-Afrika der det bor millioner av fattige i slummen,og hvor gjengene styrer med en brutal jernhånd og politi som er underbemanet.  Caryl Férey er flink med ord og beskrivelser ,og det er nestens som du føler du er en «flue på veggen» der du følger etterforskningsteamet til Ali Neuman nøste opp i mordgåten . Absolutt en bok jeg anbefaler til krimelskere!
Les et utdrag for boka HER!

Har du lest boka? Din mening?
 
 

Bake Kake Søte av Jan Mehlum

Tittel: Bake Kake Søte
Forfatter: Jan Mehlum
Forlag: Publicom Forlag
Utgitt: 2011
Format: Innbundet
Språk: Norsk(Bokmål)
Antall sider: 409
Kilde: Lånt på biblioteket

OM BOKEN:
6-måneder gamle Maria blir kidnappet fra barnevogna si og foreldrene mottar et krav om løsepenger fra kidnapperne. Mora stoler ikke på politiet, etter at ei anna kidnappingssak endte i tragedie for to år siden. Dette er den 11. boka om Svend Foyn.

 LITT OM FORFATTEREN:
Jan Mehlum (født 1. januar 1945 i Tønsberg) er en norsk forfatter og førsteamanuensis i sosiologi ved Høgskolen i Vestfold. Mehlum er utdannet diplommarkedsøkonom og sosiolog ved Universitetet i Oslo. Han har arbeidet med reiseliv, kinodrift, lederutvikling, u-land og førskolelærerutdanning. Han har vært lærer og samfunnsforsker. Mehlum debuterte litterært i 1996 med kriminalromanen Gylne tider.
Han har senere utgitt en rekke bøker om sin detektiv, tønsbergadvokaten Svend Foyn. Bøkene er oversatt til svensk, nederlandsk og tysk.

MIN MENING OM BOKEN:
Denne boka plukket jeg med meg hjem fra biblioteket etter å lest en omtale om den på en blogg. Jeg har ikke fra før av lest noe av Mehlum og ettersom dette var en frittstående krimroman med Svend Foyn som hovedperson tok jeg sjansen på at jeg ikke gikk glipp av så mye forut.  Etter å lest denne boka kommer jeg til å lese mer av Mehlum. 
I denne boka blir en liten jente kidnappet fra et torg i Tønsberg og advokaten Svend Foyn er tilfeldigvis i nærheten da han oppdager startten på et foreldres verste mareritt.  Foyn blir engasjert som advokat for familien som har fått sin 6mnd gammel datter kidnappet. Sammen med en hjelpsom etterforsker fra Kripos og andre medhjelpere begynner Foyn å nøste opp i kidnappingssaken som kan vise seg å være langt mer komplisert en antatt ettersom det er lite spor å gå på.
Denne boka var et fint første møte med «Sven Foyn» og generelt Mehlums forfatterskap. Jeg har hørt mye positivt om hans bøker og tok fatt på den med store forventninger.Ettersom jeg ikke har lest noe forut av Mehlum kunne jeg ikke sammeligne den med bøkene forut eller den aller nyeste f.eks. Så på det punktet jeg kan ikke si noe om. 
Selvom boka ble drevet fremover en spennende historie og et par spenningstopper ble ikke de forventningene jeg hadde forut helt tilfredstilt for å si det på den måten. Selve historien og jakten på bakmennene eller personene er spennende var greit nok,men til tider gikk historien /jakten saktig og deler av boka var litt småkjedelig. Når spenningstoppene først kommer er boka vanskelig å legge fra seg  og Mehlum glimter til med sine skildringer av miljø og personer som for leseren til å føle seg som «flue på veggen».
Kort fortalt er en spennende,men lettlest krim fra Jan Mehlum. Boka har sine deler hvor ting kan gå litt trått,men glimter til med spenningstopper som gjør det nesten umulig å legge fra seg boka. 


Har noen lest boka? Din mening?

Tiden leger ingen sår av Ingrid Berglund

Tittel: Tiden leger ingen sår
Forfatter: Ingrid Berglund
Forlag: Kagge Forlag
Utgitt: 2012
Format: Innbundet
Antall sider: 333
Kilde: Mottatt fra forlaget

OM BOKEN:

«Denne hadde jeg problemer med å legge fra meg!»Gunnar Staalesen
 
Isabell Larsen blir funnet brutalt myrdet i sitt hjem i 1996, og ektemannen dømmes for ugjerningen. Når Guttorm slipper ut fra fengselet tretten år senere, fatter journalisten Joakim Oppegård interesse for det gamle familiedramaet. Han oppdager en forbindelse mellom mordet på Isabell og terrordrapet på Lillehammer i 1973, og han begynner å tvile på om Guttorm faktisk drepte sin kone. Når nok en person blir funnet død, står én ting klart for journalisten: Her finnes det krefter som ikke skyr noen midler for å hindre ham i å finne svarene.
Isabells familie har lagt lokk på hendelsene fra den gangen, men med journalistens undersøkelser vekkes vonde minner opp igjen, og de kan ikke lenger leve i fornektelse.
Tiden leger ingen sår er en dramatisk fortelling om hemmelighold, fortielse og en familie som splittes. I denne medrivende og urovekkende romanen veves faktiske hendelser sammen med fiktive, det personlige med det storpolitiske.
LITT OM FORFATTEREN:
Ingrid Berglund har Master of Science i finans. Hun debuterte som forfatter med krimromanen «Det svakeste ledd» (2006). Deretter fulgte «Lykkeformelen» (2007) og «Hun som ingen unnslipper» (2008). I 2010 kom dokumentarboken Ingen sak for en kvinne om privatdetektiven Mary Reklev. En ny kriminalroman, Tiden leger ingen sår, kom i 2012.
MIN MENING OM BOKEN:
 Denne boka greide jeg ikke å legge fra meg og det ble nok en gang sene natters timer og lite søvn for min del. «Tiden leger ingen sår» er en av de beste krimromanene jeg har lest hittil i år.
I denne boka følger vi journalisten Joakim Oppegård som jobber for Aftenposten. Han er en bra undersøkende journalist og tenker utenfor boksen for å si det sånn. I forbindelse med at Guttorm Larsen blir løslatt 13 år etter at han drepte konen sin Isabell Larsen mottar journalisten en rekke mystiske brev og lede tråder som strekker seg bak  i tid både 13 år,men også lengere og handler om langt mer et mord samt en som hevder han har blitt uskyldig dømt. Nå må Joakim nøste opp i ting som for lengst har vært begravd og det er større makter som ikke vil at han skal lykkes. Når enda en person blir drept skjønner han nettopp at sannhetens pris er døden.
«Han så ikke det første slaget komme. Det traff mageregionen så han mistet pusten og knakk sammen. Han falt på kne,men ble rask dratt opp igjen. Et øyeblikk trodde han at han kom til å kaste opp. Joakim løftet armen foran ansiktet,som om det kunne ta av for smerten i mageregionen»
Denne boka føyer seg kanskje inn i rekken av kriminalromaner hvor det en undersøkende og nysjerrig journalist som kanskje ikke alltid vet hvor linjen slutter og starter,som er hovedpersonen. Men det som gjør at den skiller seg litt ut er måten Berglund skriver på og måten hun fletter inn historiske hendelser med fiktiv historie. Tar  man med det og blandet med litt konspirasjonteorier og familiehemmeligheter så utgjør det en god krimroman etter min mening.
Bokas 333 sider  er nesten fylt  til randen med spenning, og kapitlene er korte hvor de skifter med å handle om Joakim og  familien til Isabell Larsen. Det er kanskje derfor boka går fort å lese igjennom og pga plottet drar inn historiske elementer som München Massakeren under sommer OL 1972 og Lillehammer drapet i 1973 hvor israelske Mossad agenter drepte en mann de mente var lederen for en  palestinsk terrorgruppe.
Bokas hovedperson (Joakim Oppegård) virker som den typiske målrettet journalisten med Pulitzer prisen i bakhodet. Kanskje litt naiv i begynnelsen i boka,men det forandrer seg jo mer inn i historien bak drapet på Isabell han kommer. Da han finner ut at ting ikke er som det ser ut som og at enkelte folk gjør alt for å skjule hemmeligheter. Eneste som jeg synes var litt irriterende med karakteren var måten han var ovenfor de han skulle intervjue. Kanskje litt frampå og direkte,men kanskje det er sånn journalister er? For å si det sånn føler jeg Joakim er en blanding av «Annika Bengtzon» møter «Robert Langdon»

«Joakim hadde så vidt rukket å sjekke om påstanden var sann,før han dro til kafeen.Ingen hadde funnet vaktjournalen fra Gudbrandsdal politidistrikt rundt tidspunktet da Bouchikhi ble skutt. Dokumentasjonen på alle innkomne telefoner og meldinger like før og etter drapet var borte».

Men jeg håper jeg ser flere bøker med Joakim som hovedperson og se hvordan det går videre med han. Nå som jeg har lest denne boka må jeg nødt å sjekke ut de andre bøkene som Ingrid Berglund har skrevet. 
Kort fortalt er «Tiden leger ingen sår» en bra og spennende krimroman hvor du blir dratt inn inn i historien når du starter boka og du slipper ikke tak før siste side er vendt. En bok som er vanskelig å legge fra seg når man først har startet. Historien er bra bygd opp og hovedpersonen virker troverdig. 
Har du lest boka? Din mening?

Bokomtale: Død Sjel av Birger Baug

Tittel: Død Sjel
Forfatter: Birger Baug
Forlag: Aschehoug
Format: Pocket
Utgitt: 2012
Antall sider: 492
Kilde: Mottatt fra forlaget

Om boken:
Norge angripes uten varsel og uten nåde. Det bestialske drapet på en kjendis i landets mest eksklusive klesbutikk er bare starten på noe langt større, verre og blodigere. Verken PST, E-tjenesten eller politiet i Bergen, Oslo eller Trondheim er i stand til å komme opp med en teori om hva som skjer eller hvorfor. Fienden synes å være overalt og ingen steder. Og hva skjer egentlig når angriperne viser seg å ha et mål svært mange – også politifolk – sympatiserer med? «Død sjel» er tredje bok i serien med førstebetjent Halvor Heming og hans kolleger. Når du har lest den, blir det garantert aldri det samme å gå inn i et prøverom igjen.

Litt om forfatteren:

Birger Baug er født på Nordby utenfor Oslo i 1969. Han er cand. mag. med fagkretsen statsvitenskap, litteraturvitenskap og journalistikk. Etter å ha vært journalist og vaktsjef i Dagsavisen i sju år, ble han i 2000 informasjonssjef i bistandsorganisasjonen Plan Norge. Har tidligere utgitt romanene «Straff» og «Paradis tapt». «Død sjel» er hans tredje krimroman. Les mer her!

MIN MENING OM BOKEN
Denne boka var jeg heldig å få i posten av forlaget   Ettersom krim ikke er sjangeren jeg har lest mest i og at denne boka var nesten på 500 sider, var jeg sikker på at jeg ville bruke lang tid på denne boka.
Men der tok jeg sannelig feil..
Denne boka er den tredje boka Birger Baug skriver som Halvor Heming er hovedpersonen i. Jeg har dessverre ikke fått lest de 2 bøkene forut,men nå skal jeg sjekke om de finne på biblioteket der jeg bor. 
Heldigvis er ikke det krise hvis du ikke har lest de bøkene forut ettersom det er ikke så mye av det som har skjedd forut som har med handlingen i denne boken(Død sjel).
I boka følger vi uliker personer og vi får se historien gjennom ulike perspektiver. Både politifolkene og arbeidet med å løse saken,men også komme inn i hodet på gjerningspersonene.
I denne boka får Halvor Heming og hans etterforskningskollegaer en stor sak i hendene da en norsk kjendis blir funnet brutalt drept i en  dyr merkevare butikk i Oslo.  Mordet virker som en enkel hendelse,men da en annen  dyr merkevare klesbutikk i Bergen blir angrepet av en ukjent person som dreper  nesten alle i butikken, begynner Halvor å skjønne at saken er langt større en antatt . Nå må Halvor og hans kollegaer finne ut hvem som står bak disse angrepene før de setter ut en ny plan.
Som nevnt ovenfor følger vi denne historien gjennom ulike perspektiver som igjen skal gi oss litt bedre innsikt i selve historien,men også skape dybde.  Birger Baug skriver ganske rett frem og kommer ikke med unødvendige detaljer eller sporer av med ting som ikke hører hjemme.

I starten ble jeg litt små forvirret av den hyppige skiftingen i persongalleriet og iløpet av et enkelt kapittel kan vi vært gjennom 3-4 ulike personer gjennom  skifting av avsnitt osv. Men det ble jeg vant til etterhvert og synes det passet historien bra.

Iløpet av historien drev jeg selv å prøvde å løse saken  eller rettere sagt pønske ut hva som vilel skjer videre i historien. Men selvom historien til tider virker forutsigbar så serverer forfatteren nye tvister når du først trodde du hadde gjettet deg til riktig konklusjon.  Det var tider jeg måtte bare lese videre selvom klokken var sent på natt og øyene mine begynte å bli tørre.  
Selvom starten på boka var litt småtreig så begynner historien å ta seg opp jo lengere inn vi kommer. De 492 sidene boka varer er velbrukt og forfatteren tar med oss på en real spenningskurve iløpet av boka. Denne boka er en av de som er vanskelige å legge fra seg når man først har kommet seg godt i gang med historien. 
Kort fortalt er «Død sjel» en ny  spennende krimroman fra Birger Baug som er drevet fram av et spennende plott og troverdige karakterer. Historien tar opp mye reelle problemer med dagens forbruker samfunn og  forfatteren får deg til å tenke deg om neste gang du trer inn i et prøverom for å si det sånn.Absolutt en bok å anbefale for deg som elsker krim og spenning!
Har noen andre lest boka?


Bokomtale: The Case of the Missing Servant av Tarquin Hall

Tittel: The Case of the missing Servant*(bok 1)
Forfatter:Tarquin Hall 
Format: Heftet 
Språk: Engelsk  
Utgitt: 2010
Antall sider: 320
ISBN:0099525232
Kilde: Mottat fra forlag

* Denne boka blir utgitt av Perleblekk og finnes på norsk under tittelen «Tjenestepiken som forsvant«.

Om boken:
Møt Indias mest sjarmerende og matglade private etterforsker Vish Puri.
Hva gjør han når utallige saker som inneholder alt fra forsvunne tjenestepiker, mystiske dødsfall og et drapsforsøk i sitt eget hjem …? Han spiser god punjabi-kost, og løser sakene i god, gammeldags Hercule Poirot-stil. Med et levende og moderne India som bakteppe, må man bare bli sjarmert av Vish Puri. Dette er feelgood-krim på sitt aller beste, spekket med varm og intelligent humor. Smak, lukt, lytt og møt det moderne Dehli i all sin prakt. Man kan bare bli glad når man leser en slik bok.

Litt om forfatteren:

Tarquin Hall er en anerkjent britisk journalist og forfatter. Han har gitt ut tidligere bøkene «Mercenaries, Missionaries and Misfits: Adventures of an Under-age Journalist» ,«To the Elephant Graveyard» og «Salaam Brick Lane: A Year in the New East End «. «Tjenestepiken som forsvant» er første boken i serien om privatdetektiven «Vish Puri» hvor handlingen foregår i India.

 Tarquin bor i  New Delhi & London,og er gift med journalisten Anu Anand.
Les mer om han på hans hjemme side :www.tarquinhall.com

Min mening om boken:
Denne boka fikk jeg egentlig via mail på norsk,men ettersom pcen min er litt lunefull var jeg heldig å få tilsendt boka i fysisk form ,men på engelsk. Det er somsagt Perleblekk som utgir denne boka på norsk og denne boka var jeg glad for at jeg fikk tilsendt.
I boken «Tjenestepiken som forsvant» møter vi en nokså matglad og kanskje litt selvgod mann ved navn Vish Puri. Han er en velkjent detektiv i India og er sjef for «Most private investigators Ltd» hvor han og hans team tar i mot ulike saker fra Indias velstående.  Det er alt fra undersøkelse før «arrangerte ekteskap» hvor jentas familie ofte sjekker den kommende brudegommen eller at det handler om tyveri og utroskap.
I denne boka blir Vish Puri og hans team kastet inn i en mystisk sak hvor en høyt aktet advokat blir beskyld for å tatt livet av en tjenestepike som jobbet hos han. Saken viser seg å være langt vanskeligere en antatt og det er ikke bare denne saken som han får tildelt underveis. 
Skal ikke si noe særlig mer om handlingen en det,annet enn at vi får en del tvister og uventet avsløringer.
Denne boka tar med oss på en rundtur i India hvor vi får et lite innblikk i Indisk kultur og tradisjon. Jeg likte godt at forfatteren tok seg tid til å ta med alt det og det skaper en troverdig setting og det er nesten som man kan se for seg det forfatteren beskriver. Etter jeg leste denne boka fikk jeg lyst å lære mer om India og kulturen. Det er en spennende og annerledes kultur hvor folk er delt inn i ulike sosiale sjikter og det er mye «fordommer» blant de ulike sjiktene. 
Når jeg leste boka fikk jeg en skikkelig «Poirot» feeling og det er noe som bidrar til at boken falt i smak hos meg. Denne boka kan vel si at det er en blanding av Alexander McCall Smiths «Mma Ramotswe» og Agatha Christies «Hercules Poirot».  En feelgood krim hvor den løses på «klassisk måte» som i britisk krim. 
Hovedpersonen Vish Puri er en snodig skrue,og er kanskje egosentrisk til tider. Men det er ikke noe som drar historien eller noe. Puri er en flink detektiv og unngår ikke trøbbel,men kanskje søker det. Han har en spesiell måte å tilnærme seg sakene og kan være litt slu for å oppnå det han vil. I motsetning til f.eks Poirot er Puri mer innvolvert i saken og er ikke redd for å få litt møkk på hendene for å si det sånn.
Eneste jeg har å plukke på denne boka er alle de indiske begrepene og ordene som ikke var oversatt i den norske eller engelske utgaven. I boka er den en liten gloseliste bak,og selvom forfatteren kanskje lot de begrepene/ordene stå som de er for å skape en autentisk bakteppe,så ble det litt småkjedelige å måtte slå opp hele tiden. Men heldigvis så er ikke at du må oversette ordene for å forstå historien eller handlingen i det store bilde,men det er noe som man etter på sjekker(noe som jeg etterhvert gjorde og leste bare videre).
Kort fortalt er dette en god start på en krimserie hvor Vish Puri er hovedpersonen. Tarquin Hall skriver troverdig og saken som er i fokus driver oss lesere frem. Dette er en must for de som liker «Poirot» eller liker bøkene til Alexander McCall Smith.

Noen som har lest boka? Din mening?

Andre som har blogget om boken: