Havboka som overrasket meg…

havbokamortenastrøknesTittel: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehaifra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.
Forfatter: Morten A. Strøksnes
Utgitt: 2015
Forlag: Oktober
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 302
Kilde: Lånt på bibliotek

 

omboken

To kamerater legger ut på sitt livs fisketur. De skal fange et monster fra havdypet, selve håkjerringa. Og mens de fisker med et digert oksekadaver som åte, får vi bli med på en underholdende og kunnskapsrik fortelling om havet, gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi.

minmeningomboken
Denne boken ble lest i forbindelse med en lesesirkel på nett vi har på biblioteket, der jeg jobber. Da jeg valgte boken trodde jeg at den ikke kom til å bli «spennende» å lese og jeg så for jeg meg mange uker hvor jeg slet meg gjennom boken.  Men  der tok jeg  sannelig feil! Jeg slet meg ikke gjennom boken, men ble heller dratt inn i Strøksnes univers der han forteller om livet i nord, om håkjerringfisket og ikke minst havet. Morten  A. Strøksnes vant Brageprisen for denne boken og jeg skjønner det godt!

Fiskere snakker ofte om båter som levende vesner. Om de presses til det, innrømmer de selvsagt at båten er død materie, men innerst inne vet de at dette alminnelige synet er feil. Det er kanskje fordi de to er så nært knyttet sammen og at båtens egenskaper kan være et spørsmål om liv eller død når det røyner på. s.38

I denne boken får vi være med forfatteren og en kamerat på fisking etter håkjerring i Lofoten.  Vi følger de gjennom fire årstider hvor de har mange forsøk og prøvelser for å fange denne myteomspunnende haien.  Innemellom alle forsøkene og årstidene får vi ikke bare vite hvordan dagliglivet er der oppe, men vi får vite utrolig mye om havet. Dette gjennom historier, fiskeskrøner og mytologi, og måten Strøknes binder dette sammen med håkjerringsfisket er flott og sømløst.  Det er ikke bare drømmende og mytologiske fremstillinger av havet vi får presentert, men også harde fakta om hvordan vi mennesker behandler havet gjennom blant annet forurensing(plast/Co2 forurensing m.m).

I dag pågår det en formørkning av Østersjøen, Nordsjøen, og spesielt av mange norske fjorder.  Vannet er bokstavelig talt svartere. Havet overgjødsles av organiske stoffer som absorberer lys. Temperaturstigningen vil forsterke utviklingen. Blir vannet for mørkt, skades eller ødelegges mange økosystemene […] s. 222

Jeg likte spesielt måten forfatteren blandet myter, mytologi og historie sammen med en rød tråd som hele tiden gikk tilbake til oppdraget han og kameraten hadde.  På den måten følte jeg at sidene fløy litt fortere unna enn det ellers hadde gjort. Litt tørre partier er det jo, men vil ikke si det noe som trekker ned på helheten på selve boken. Skal jeg trekke litt ned på boken må det være litt avslutningen som virker litt brå(uten av jeg kan utbrodere så mye, uten at jeg avslører slutten).

Det er jo selvsagt noen brutalte fangsmetoder som nevnes i boken og ettertid har forfatteren blitt anmeldt av NOAH  «for brudd på lov om dyrevelferd, etter at forfatteren skriver om en håkjerring som greide å stikke avgårde under fisket, med krok og seks meter kjetting.» Dette er jo selvsagt ikke noe som bør ta lett på, og etter det jeg forstår har det foreløpig ikke skjedd noe videre i saken.

Hvis du som leser kan for et liten stund se bort i fra den brutale delen av boken, vil du få en utrolig bra leseopplevelse.For på språket og fortellerstilen til forfatteren er det ikke noe å plukke på.  Han skriver med innlevelse og til tider får teksten noe poetisk over seg, der han forteller om havet, vennskap og livet generelt.   Dette er en bok jeg anbefaler videre til de som vil ha en litt annerledes «sommerlektyre» denne sommeren, og som vil lære litt mer om havet og dens myteomspunnende fortid.

Har du lest boken?  Din mening?

Advertisements

-Jeg lever,pappa av Stine Marie Seim Sønstelie og Erik H. Sønstelie

Tittel: Jeg lever,Pappa /22. juli-dagen som forandret oss
Forfattere: Stine Marie Seim Sønstelie og Erik H. Sønstelie
Forlag: Schibsted Forlag
Utgitt: 2011
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bokmål)
Antall sider: 411
Kilde: Mottatt fra forlaget 


OM BOKEN:

Siri Marie var på sin første AUF-leir på Utøya i juli 2011. Hun ble skutt mot – men overlevde. På land satt pappa Erik og forsøkte å sortere tanker, frykt, pårørende, presse og inntrykk. Sammen vil de to nå fortelle sin historie.

Jeg lever, pappa er en dokumentarisk fortelling om hva som skjedde under terrorangrepene mot Oslo og Utøya 22. juli 2011.

Boken skildrer den unike historien til akkurat Siri og Erik, men den gir også et større bilde av terrorhandlingene som forandret Norge. Gjennom ulike kilder følger vi gjerningsmannens siste forberedelser og gjennomføringen av det verste angrepet på det norske samfunnet i fredstid. Styrken i fortellingen er imidlertid relasjonen mellom far og datter.
LITT OM FORFATTERNE:

Siri Marie Seim Sønstelie (født 1991) har studert menneskerettigheter ved Gateway College i New York og studerer nå  (2011) politikk og menneskerettigheter ved University of Essex i England.

Hun har vært aktiv som både spiller og dommer i fotball og håndball, og i 2010 ble hun sekretær i Skedsmo AUF. Hun deltok på sin første sommerleir på Utøya 22. juli 2011.

Erik H. Sønstelie (født 1962) har studert statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Han har vært journalist i Nationen, Forsvarets forum, Osloavisen og VG, vaktsjef i VG og nyhetssjef i Svenska Dagbladet. Han er nå (2011) prosjektleder i Schibsted ASA. Han har tidligere vunnet VG-pris og SKUP-diplom. 

MIN MENING OM BOKEN:
Det er noen bøker som av og til får deg til å legge fra deg de nåværende bøkene du leser og denne er én av de. Når jeg fikk denne her i posten etter jeg spurte forlaget om å få et leseeksemplar måtte jeg bare begynne å lese den. Boka sine 411 sider fløy unna sammen med den konstante klumpen i halsen og tårer i øyene  ble jeg ferdig med den fort. Dette er en bok du ikke legger fra deg lett..
I denne biografiske boken følger vi Stine Maries og faren hennes Erik sin beretning fra den skjebnesvangre dagen i juli 2011 hvor en hel nasjon ble sjokkert når først en bombe rammet i Oslo (Regjerinskvartalet) og litt senere så gikk en mann kledd i politiuniform i land på Utøya for å så starte sitt drapstokt og drepe uskyldige mennesker. 69 mennesker mistet livet på Utøya og mange andre ble skadet. 8 mistet livet da bomben gikk av i Oslo.
I denne boka får vi lese Siris historie og faren som ikke før sent på kveld visste om datteren hans ble ofre for Anders Behring Breivik sine kuler eller ikke.
22 juli er en mørk dag i Norges historie og det er en dag som vil være med oss fram i tid. Denne boka får vi vekselsvis høre Stine sin sterke beretning om hvordan hun flyktet for sitt liv og fant en hule/berghylle like ved vannet der hun satt i i nesten 2 timer klamret seg for livet med et par andre ungdommer. Annet hvert kapittel ser vi dagen fra en fars øye(Erik) ,og han forteller om de timene hvor han ikke fikk kontakt md Stine ,og måtte vente lenge for å vite om hun levde eller ikke. 
Begge sine beretninger fra dagen er sterke å lese og flere ganger måtte jeg ta meg en pause pga tårene trillet nedover. 
Boka er delt opp i 2 deler hvor første delen er viet til Stine og Erik sin historie fra dagen,men også innemellom er det korte kapitler hvor man leser hva andre gjorde den dagen på øya. Politiet som satt kringvern på øya for å vokte over de omkomne. Den andre delen har Erik intervjuet en del personer som var på øya, og et sterkt intervju med foreldrene til en av de som mistet livet sitt på Utøya. 
Jeg synes boka er velskrevet,både Stine sin del og faren. Vi får lese de innerste tankene til begge to og i etterkant av 22.juli i dagene, og ukene etter følger vi Stine sin kamp for å holde seg oppe og starte hverdagen etter 22.juli.  Boka er også fylt med bilder fra dagen og det er med å skape en ramme rundt historien.
Stine virker som en sterk jente og hun er én av mange overlevende etter tragedien på Utøya. Jeg skal ikke avsløre så mye av handlingen,men som hun skriver i slutten av boka fungerte denne skriveprossessen og arbeidet med boka som terapi eller bearbeidelse av dagen . 
Kort fortalt er «Jeg lever,pappa» en sterk biografisk roman som forteller Stine Maries sin historie på Utøya og på motsatt side en foreldres beretning hvor vi får lese Erik sin tanker fra dagen. Sammen skaper de en bra og sterk historie som kan ikke unngå å gripe leseren og sette spor. En bok jeg absolutt anbefaler videre!
   
Har du lest boken? Din mening?