Bukkene bruse begynner på skolen av Bjørn F. Rørvik

Tittel: Bukkene bruse begynner på skolen.
Forfatter: Bjørn F. Rørvik
Illustratør: Gry Moursund
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2017
Sider: 42
Språk: Bokmål
Passer for alder: 3-6 år 
Kilde: Lånt på biblioteket

Klikk her for å bla litt i boken!

 

De tre bukkene Bruse er tilbake – og denne gangen begynner de på skolen! Det var en gang tre bukker som het Bukkene Bruse. En dag fikk de et brev om at de måtte begynne på skolen. «Hvorfor det?» spurte den minste. «Alle må gå på skolen nå for tida», forklarte den største bukken. Så ble de enige om at de kunne prøve for ei uke eller to. Men skolen har fått ny rektor – og det er ikke hvem som helst! Med Bukkene Bruse på badeland og Bukkene Bruse vender tilbake har Bjørn Rørvik og Gry Moursund gitt barna et helt nytt bilde av eventyrets Bukkene Bruse. Og eventyret er langt fra over for de tre bukkene!

 

I den tredje boken om  Bukkene bruse møter vi de igjen i en helt annen setting enn de tidligere bøkene.  Etter å mottatt et brev fra den nye rektoren at de må begynne på skolen, innser de at de i det minste bør prøve skolen et par uker. Se hva alt styret er om 🙂

Brevet fra rektoren fungerer som et startskudd for enda et ellevilt eventyr med Bukkene bruse der de får prøve seg på livet på barneskolen, og reglene som følger med det. Som f.eks. det er ikke alltid like lett å skjønne at man må bruke toalettene når man er på skolen.

Da jeg leste boken lot jeg meg trollbinde av historien, og ikke minst Gry Moursund sine flotte og lett gjenkjennelige tegninger. Disse tegningene som etter min mening gjør historien komplett. Jeg tror denne her blir en like stor hit for både de aller minste og ikke minst for de store også, som de to andre bøkene om bukkene bruse. Jeg håper at det kommer flere bøker om disse brødrene!

Så dette er en bok anbefaler jeg videre! Ikke minst fordi den vil passe fint som høytlesing bok, men for at du vil ha godt å senke skuldrene og gå inn i Rørviks univers hvor du kan le litt og ha en hyggelig stund med barna dine.  Så hvis du får tak i  «Bukkene bruse begynner på skolen» på ditt lokale bibliotek eller kjøper den, så kos deg!

Sommerles er en digitallesekampanje som varer fra 1.juni – 31.august, gå inn på Sommerles.no for å lese mer, eller kontakt ditt nærmeste bibliotek for å ta del i årets kuleste lesekampanje!

 

Verden er en boble av Nicola Yoon

verden-er-en-bobleTittel: Verden er en boble (Org.tittel:  Everything, Everything).
Forfatter: Nicola Yoon
Illustrasjoner: David Yoon
Oversetter: Tonje Røed
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2016
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 309 s.
Kilde: Lånt på bibliotek

omboken

Maddys sykdom er like sjelden som den er berømt. Hun er rett og slett allergisk mot verden og har ikke gått utenfor huset på årevis. De eneste menneskene hun snakker med, er moren og sykepleieren Carla. Men en dag dukker det opp en flyttebil utenfor nabohuset. Det er da Maddy ser ham – med stor H. Han er høy, slank og har på seg svarte klær: svart t-skjore, svarte bukser, svarte joggesko og en svart lue. Han ser at hun stirrer på ham. Han heter Olly. Maddy kan ikke se inn i framtiden, men noen ting er åpenbare. Hun kommer til å forelske seg i Olly, og det hele kommer til å ende med katastrofe. Historien om Maddy og Olly er kreativt fortalt gjennom vignetter, dagboknotater, chat, illustrasjoner og tekst. VERDEN ER EN BOBLE gikk rett inn på førsteplass på New York Times bestselgerliste og er utgitt på over 20 språk.

minmeningomboken

Denne boken leste jeg om på Ubok.no og måtte fjernlåne boken ettersom vi ikke hadde den på jobben.  Det er sjelden jeg kommer over bøker som får meg til å nesten ikke gå av bussen eller nesten felle en tåre ute blant folk. Selv om den hadde deler som hadde meg klistrert til boken, følte jeg den manglet noe (som jeg ikke helt kan sette fingeren på)som ville gjort den helt fullkommen.! 🙂

I boken møter vi Madeline (aka Maddy) som har sykdommen SCID. Sykdommen gjør henne rett og slett allergisk mot absolutt alt. Hun er allergisk mot omverden. Hun har sittet isolert i hjemmet sitt i 17 år og blitt vant til den nøysomme rutinen med sykepleieren Carlas besøk og helsesjekk.  Med en mor som er lege blir hun holdt ekstra under oppsyn. Madeline mistet sin far og bror i en bilulykke da hun var et par måneder gammel, og det setter sitt preg på moren overbeskyttende tone.  Da Olly flytter inn i nabohuset  forandrer han hennes tilværelse helt. Ingenting vil bli det samme igjen.

Jeg trykker håndflaten mot vindusglasset. Jeg har mistet pusten, som om det var jeg som gjorde stuntet selv. Jeg ser fra ham til veggen til vinduskarmen og tilbake til ham. Han har rettet seg opp nå. Han ser opp på meg. Blikkene våres møtes. Jeg lurer på hva han ser i vinduet mitt – en merkelig jente kledd i hvitt med store, stirrende øyne. s.21

Boken er «bygd» opp ved at Madeline forteller sin historie gjennom ulike dagbok  notater, diagrammer og chatlogger. Innemellom kan et kapittel bestå av bare en illustrasjon eller et avsnitt.  På den måten kan boken appelere til ungdom som ikke liker å lese alt for tjukke bøker eller  hvis de ikke sterke lesere. Du glemmer nesten at boken er på 300 sider og det er mye på grunn av måten Yoon skriver boken på og ikke minst hennes ektemanns illustrasjoner. Vi får inntrykk av den ensomheten som trykker Maddy ned og hennes sterke ønske om å få oppleve omverden. Dette er noe som moren gang og på gang nekter henne, og Maddy kjenner seg splittet der hun gjerne vil bli kjent med Olly, og på den andre siden vil hun ikke såre moren.

Det er ikke til å skyve under et teppe at dette er en kjærlighetshistorie vi møter på.  En nokså annerledes kjærlighethistorie. En som gjør litt vondt på den måten at den ikke kan bli gjengjeldt pga Maddy sin sykdom. Måten Yoon beskriver den gryende forelskelsen mellom Maddy og Olly  gjorde at jeg ble slukt inn i historien.  Det er ikke bare alvor i boken og vi kommer over sider som den under som får deg til å trekke på smilebåndene.  Maddy har en unik måte å se omverden på gjennom «sine» illustrasjoner.

Et lite bilde fra boken.

Mot slutten av boken begynner spenningkurven å vokse og det var da jeg nesten glemte helt tid & sted.  Slutten så jeg ikke komme helt og det overrasket meg litt.  Skal ikke avsløre for mye. Men det ble en nesten høy WTF? på bussen.  Når siste siden var vendt om ville jeg gjerne lese mer, og jeg ville vite mer om Olly og hans familie.  Hans turbelente familie liv med en far som er alkoholiker.

Det var mye som ble bare behandlet på overflaten før forfatteren gikk videre, og det er kanskje det som jeg gjorde at jeg ikke følte boken ble en innertier.  Jeg skjønner at forfatteren kanskje ikke hadde tid til å utdype alt i boken og vie tid til alle karakterene (for da ville sikkert boken blitt dobbelt så stor). Mulig det er bare meg som er litt merkelig på sånt. At jeg innvolverer meg for mye i historen sånn at jeg vil gjerne vite mer. At det er blir en slags «tørste» som ikke helt blir slukket etter siste side er vendt om.

Avslutningsvis vil jeg uansett anbefale boken videre selv om den ikke blåste meg helt over ende. Men den blåste meg nok over til at jeg ble slukt opp av historien og holdt på meg til siste side.  Illustrasjonene til David Yoon tilføyde boken det lille ekstra og det kombinert med godt fortellerspråk gjør at boken blir en lettlest, men sterk bok.  Jeg tror denne boken vil falle i smak for de som elsker John Green sine bøker, spesielt «Faen ta skjebnen». Dette er en bok som viser at kjærlighet kan ha flere sider og noen ganger gjør det vondt.

Har du lest boken?  Din mening?

 

Havboka som overrasket meg…

havbokamortenastrøknesTittel: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehaifra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.
Forfatter: Morten A. Strøksnes
Utgitt: 2015
Forlag: Oktober
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 302
Kilde: Lånt på bibliotek

 

omboken

To kamerater legger ut på sitt livs fisketur. De skal fange et monster fra havdypet, selve håkjerringa. Og mens de fisker med et digert oksekadaver som åte, får vi bli med på en underholdende og kunnskapsrik fortelling om havet, gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi.

minmeningomboken
Denne boken ble lest i forbindelse med en lesesirkel på nett vi har på biblioteket, der jeg jobber. Da jeg valgte boken trodde jeg at den ikke kom til å bli «spennende» å lese og jeg så for jeg meg mange uker hvor jeg slet meg gjennom boken.  Men  der tok jeg  sannelig feil! Jeg slet meg ikke gjennom boken, men ble heller dratt inn i Strøksnes univers der han forteller om livet i nord, om håkjerringfisket og ikke minst havet. Morten  A. Strøksnes vant Brageprisen for denne boken og jeg skjønner det godt!

Fiskere snakker ofte om båter som levende vesner. Om de presses til det, innrømmer de selvsagt at båten er død materie, men innerst inne vet de at dette alminnelige synet er feil. Det er kanskje fordi de to er så nært knyttet sammen og at båtens egenskaper kan være et spørsmål om liv eller død når det røyner på. s.38

I denne boken får vi være med forfatteren og en kamerat på fisking etter håkjerring i Lofoten.  Vi følger de gjennom fire årstider hvor de har mange forsøk og prøvelser for å fange denne myteomspunnende haien.  Innemellom alle forsøkene og årstidene får vi ikke bare vite hvordan dagliglivet er der oppe, men vi får vite utrolig mye om havet. Dette gjennom historier, fiskeskrøner og mytologi, og måten Strøknes binder dette sammen med håkjerringsfisket er flott og sømløst.  Det er ikke bare drømmende og mytologiske fremstillinger av havet vi får presentert, men også harde fakta om hvordan vi mennesker behandler havet gjennom blant annet forurensing(plast/Co2 forurensing m.m).

I dag pågår det en formørkning av Østersjøen, Nordsjøen, og spesielt av mange norske fjorder.  Vannet er bokstavelig talt svartere. Havet overgjødsles av organiske stoffer som absorberer lys. Temperaturstigningen vil forsterke utviklingen. Blir vannet for mørkt, skades eller ødelegges mange økosystemene […] s. 222

Jeg likte spesielt måten forfatteren blandet myter, mytologi og historie sammen med en rød tråd som hele tiden gikk tilbake til oppdraget han og kameraten hadde.  På den måten følte jeg at sidene fløy litt fortere unna enn det ellers hadde gjort. Litt tørre partier er det jo, men vil ikke si det noe som trekker ned på helheten på selve boken. Skal jeg trekke litt ned på boken må det være litt avslutningen som virker litt brå(uten av jeg kan utbrodere så mye, uten at jeg avslører slutten).

Det er jo selvsagt noen brutalte fangsmetoder som nevnes i boken og ettertid har forfatteren blitt anmeldt av NOAH  «for brudd på lov om dyrevelferd, etter at forfatteren skriver om en håkjerring som greide å stikke avgårde under fisket, med krok og seks meter kjetting.» Dette er jo selvsagt ikke noe som bør ta lett på, og etter det jeg forstår har det foreløpig ikke skjedd noe videre i saken.

Hvis du som leser kan for et liten stund se bort i fra den brutale delen av boken, vil du få en utrolig bra leseopplevelse.For på språket og fortellerstilen til forfatteren er det ikke noe å plukke på.  Han skriver med innlevelse og til tider får teksten noe poetisk over seg, der han forteller om havet, vennskap og livet generelt.   Dette er en bok jeg anbefaler videre til de som vil ha en litt annerledes «sommerlektyre» denne sommeren, og som vil lære litt mer om havet og dens myteomspunnende fortid.

Har du lest boken?  Din mening?

Steinvokteren av Kazu Kibuishi

steinvokterenkazukibuishiTittel: Steinvokteren (Amuletten #1) *
Org.tittel: The Amulet
Forfatter: Kazu Kibuishi
Illustratør: Kazu Kibuishi
Oversetter: Olav Bjørge
Forlag: Fontini Forlag
Utgitt:2015
Språk: Bokmål
Antall sider: 185s.
Sjanger: Tegneserie
Kilde: Kjøpt selv
*Inngår i en serie.

omboken

Faren til Emily dør i en dramatisk bilulykke, og resten av familien overlever bare så vidt. Etter noen år må Emily, moren og lillebroren Navin flytte inn i oldefarens hus på landet for å spare penger. Blant oldefarens merkelige oppfinnelser og tegninger, finner Emily en amulett som hun knyter rundt nakken. Samtidig beveger noe seg i skyggene i biblioteket, og på kvelden hører de merkelige lyder fra kjelleren. Moren til Emily ber dem vente mens hun forsøker å finne ut hva det er. Emily hører et skrik. Hun tar med seg lillebroren og går ned, men så løser kjellertrappen seg opp like under dem, og de ramler inn i en annen verden: Alledia. Et blekksprutliknende monster har fanget moren. Ved hjelp av amuletten drar Emily og broren på en ekspedisjon for å redde henne. Amuletten viser seg å kunne gi Emily enorme krefter hvis hun bare lærer seg å styre den. Hun møter sin oldefar, og de merkelige og sjarmerende robothjelperne hans. Så setter de ut på en farefull og dramatisk reise for å finne moren, og for å redde Alledia. Amuletten er en utrolig spennende og vakker lettlest-serie. En fortelling om modige barn, merkelige skapninger og kampen mot det onde.

minmeningomboken

Etter langt om lenge fikk jeg endelig somlet meg til å lese denne (flotte) tegneserien, som er starten på en episk reise i forfatter/illustratør Kazu Kibuishi sitt univers. Hvor vi (spente) lesere følger søskenparet Emily og Navin i deres jakt på å finne moren deres.

La oss spore litt tilbake;  historiens utgangspunkt starter da faren til Emily og Navin dør i en tragisk bilulykke, der både Emily og Moren såvidt berger livet sitt.  Noen år etterpå bestemmer moren seg for å flytte til et nokså falleferdig hus på landet,  som har tilhørt oldefaren til Emily og Navin.  Det er klart at dette huset trenger litt TLC (trust, love and care) og den lille familien setter i gang med å vaske ned huset og rydde.  Det gamle huset inneholder mange rom og deriblant oldefaren sitt bibliotek som inneholder mange av hans rare og merkelige oppfinnelser. Emily finner på sin oppdagelsesferd en vakker amulett som hun tar på seg. Senere på kvelden i det familien har lagt seg til å sove, hører de et leven i kjelleren. Moren går så ned i kjelleren for å sjekke hva dette skyldes.

Søskenparet hører moren skriker og løper ned for å se hva som har skjedd. I det de kommer ned kjellertrappen ser de moren blir tatt av et ekkelt blekksprutlignende vesen. De starer jakten på dette vesnet og faller plutselig ned i en annen verden. Nemlig det mystiske og til tider skumle landet Alledia.  Amuletten som Emily fant i oldefarens bibliotek leder dem  til enda et falleferdig hus der de møter på sin oldefar Silas Charnon(som ligger for døden). Før han dør forteller han at Emily er den utvalgte og at hun med amuletten er Steinvokteren.  Midt i alt dette må hun bestemme seg om hun vil påta seg rollen som steinvokteren og om hun kan stole på de nye hjelperne sine.

Amuletten: Bok 1
Et litt dårlig mobilbilde av Emily og Navin der de kommer til Silas Charnon siste hvilested i landet Alledia.

***

Der tror jeg slutter handlingsresymet og lar resten være opp til de nye leserne av serien. Jeg kunne proppet dette innlegget full av bilder fra serien, men jeg velger å la være(less is more som de sier). Det er noe spesielt og unikt med bildene og ikke minst måten Kibuishi illustrerer boken på .  Jeg er ikke ekspert på tegneserier og kan ikke slenge rundt meg med teknisk sjarong. Men fargevalget og måten tegneserierutene er bygget opp passer historien bra etter min mening.  I løpet av boken byr Kibuishi på vakre helsides illustrasjoner, som du gjerne blar tilbake til for å ta innover deg igjen på nytt.

Boken er lettlest og tar tak i deg med en gang du åpner boken. Med et nokså høyt tempo blir de 185 sidene boken består av slukt. Jeg brukte litt lengere tid på boken ettersom ville «spare» boken inntil neste bok kom i posten (noe som den ennå ikke har gjort).  Men jeg kan lett se at denne boken (og ikke minst bokserien) blir slukt av unge lesere fort og kan fungere som en slags «inngangbillett» til et større leseunivers! =)

På baksiden av boken blir denne serien presentert som en lettlest-serie og det kan jeg underskrive på. Men som det blir skrevet på Barnebokkritkk.no , er «denne boka er lettlest uten å være lettvinn».   Jeg kan si meg enig det forfatter av det innlegget skriver om at det kan kreve litt av en leser der du må kunne både tolke bildene og tekste om hverandre.  Enkelte deler av boken har forfatteren helsides illustrasjoner og enkelte sider uten noe særlig tekst uten om lydeffekter.   Der det er tekst er det gjerne med stor og klart skrift , og mye lydeffekter som er vanlig i tegneserier.

Steinvokteren er først bok i en «Amulett»-serien og skal ettersom jeg har fått med meg bestå av ni bind.  Det har hittil kommet ut 5 bind i serien: Steinvokterens forbannelse, Byen bak skyene, Det hemmelige rådet og Alveprinsen.  Dette er en serie som ikke er frittstående og du må nødt å lese bindene i riktig rekkefølge.

Tilslutt  (og kort oppsummert) vil jeg si at denne serien passer både for jenter/gutter i alderen 9-12 år som liker historier med mye spenning ,  en eller to doser fantasy og action.  Boken er somsagt lettlest der historien består mange av flotte og vakre illustrasjoner,  men også lite og  forståelig tekst.  Forfatteren har skrevet og illustert en fantastisk tegneserie som du med en gang du åpner boken, blir dratt med på en utrolig reise med søskene Emily og Navin.  Selv om denne bokserien er myntet for barn vil jeg også anbefale den for den litt eldre leseskaren og gjerne voksne som liker tegneserie.

Serien har også fått sin egen Facebookside, sjekk den ut her! (på norsk)

hardulestboken

Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel

fordioverlevelseikkeernokTittel: Fordi overlevelse ikke er nok (Org.tittel: Station Eleven).
Forfatter: Emily St. John Mandel
Oversetter: Kirsti Vogt
Forlag: Font
Utgitt: 2016
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 378 s.
Kilde: Kjøpt selv.

Om boken:
«Fordi overlevelse ikke er nok» er en postapokalyptisk roman om kunst, erindring og ærgjerrighet, om den tvingende nødvendigheten av mellommenneskelige forhold, om berømmelsens flyktige vesen og om skjønnheten i verden slik vi kjenner den.

Den berømte skuespilleren Arthur Leander får hjerteinfarkt mens han står på scenen og spiller Kong Lear. Senere samme kveld begynner sivilisasjonen å bryte sammen i kjølvannet av en influensapandemi. Sykehusene oversvømmes av døende pasienter, og livet går i oppløsning.

Tjue år senere turnerer Kirsten Raymonde sammen med truppen Den omreisende symfoni til små bosetninger av overlevende. På vogna deres står en replikk fra Star Trek: «Fordi overlevelse ikke er nok». Skuespillerne og musikerne risikerer alt i kunstens og menneskelighetens navn. Men så kommer de til St. Deborah by the Water, der de treffer på en voldelig profet som truer alle som vil flykte. På kryss og tvers av tid og sted, skildrer romanen livet før og etter pandemien. Gradvis avdekkes skjebnens krumspring, som forbinder dem alle.

MIN MENING OM BOKEN:

Det var ved en tilfeldighet jeg kom over denne boken og nesten med én gang kom den «DEN må jeg lese»følelsen sterkt frem.  Ettersom den var ganske ny fikk jeg dessverre ikke tak i den på biblioteket, så jeg svidde av noen par hundre kroner for å kjøpe den. For å si det sånn; jeg angret ikke at  jeg kjøpte den! Det er lenge siden en bok har «hjemsøkt» meg etter siste side er vendt om.  En bok jeg absolutt kommer til å lese om igjen!

«Det var ikke så hektisk på 23.Street – litt tidlig for lunsjrushet – men han ble stadig stående bak iPhone-zombier, folk som var halvparten så gamle som ham og vandret rundt i drømme med blikket klistret til skjermen». s.184

Boken er delt opp i ni ulike deler som igjen på en sømløs måte viser tiden før/etter pandemien brøt løs.  Dette gjennom ulike tilbakeblikk fra enkelte av karakterne i boken. Hovedsakelig følger vi Kirsten og hennes hvileløse vandring sammen den omreisende symfonien,  der de reiser bl.a. gjennom Nord-Amerika, og holder teater og symfonioppsetninger med det lille de har. Men vi som lesere lar oss ikke lure av det tilsynelatende «normale» tilværelsen symfonien lever.

Dette er en ny verden de lever i og når jeg leste boken så jeg for meg «The Walking Dead» landskap og miljø, minus alle de «levende døde».  Hele verden har opphørt, og det finnes ikke noe landegrenser, ikke noe politi, ikke noen som styrer landet , ikke noe elektrisitet, lite med mat og andre ting som vi i nåtiden anser som dagligdagse.  Det er en helt annerledes hverdag hvor lovløse bander og gale profeter farer gjennom landsbyer , hvor tid og dato ikke lenger har den samme betydning som før(etter verden gikk under pga pandemien begynte tidsregningen på 0.) .

Jeg følte at forfatteren greide å «male» et troverdig bilde av omgivelsene  karakterene levde (både før og etter pandemiens utbrudd), og jeg ble helt oppslukt i den  «nye» verden forfatteren presenterer.  Foruten bra miljø og gode karakterskildringer, hadde forfatteren utrolig bra språk, og jeg som leser «fløt» gjennom boken.  En annen ting jeg likte kjempegodt med boken er hvordan forfatteren på finurlig vis flettet de ulike karakterenes skjebne sammen.  Noen ganger jeg måtte ta meg litt pauser og utbryte litt  med  «Aha….» for meg selv eller som jeg har tendens å gjøre hvis noe spennende eller opprørende skjer , si «Holy macaroni». Ikke spør hvorfor jeg sier det. hehe . For å si det sånn greide forfatteren å overraske meg til tider.

«Arthur hadde vansker med å puste. Han hørte skimrende harpemusikk, og så var barna der, jentene som hadde vært døtrene hans i begynnelsen, hallusinasjoner av seg selv, små spøkelser. To av dem skulle dø av influensa tirsdag neste uke, en om morgenen og en sent på ettermiddagen. Den tredje, Kirsten, flagret inn bak en søyle». s.372

Nå har jeg ikke lest så alt for mange postapolyptiske bøker hvor verden har gått under, men jeg kan si at denne boken skiller seg ut. Både på måten boken blir presentert for leseren.  Boken er ikke fylt til randen med halsebrekkene flukt fra skumle folk eller at samfunnet er klassedelt. Det er ikke overdreven bruk av vold og eller noe trekant dramaer .  Med denne boken føler jeg at forfatteren tilføyer litt «friskt blod» inn til sjangeren.  Det er noe spesielt og unikt med den som jeg ikke helt ennå har fått satt fingeren på. Jeg vet det hørtes ganske ymse ut det, men det er noe jeg ikke helt får uttrykt skriftlig. Romanen handler ikke kun bare om å overleve, men om å bevare det menneskelige ved verden. Enten det skjer gjennom å reise gjennom landet og holde teaterforestillinger eller lage et museum på en nedlagt flyplass, slik at senere generasjoner som blir født etter år 1, får se hvordan den «gamle verden» er.   Så for de som ikke liker så godt «verden-har-gått-under» bøker er dette en som de lett kan sluke og starte ferden i en postapolyptiske bokuniverset.

Skal ikke «bade» boken i rosenrødt lys heller, og hvis jeg skal pirke borte noe som jeg ikke helt likte med boken, var at jeg følte at forfatteren ikke «ga nok liv» til de andre karakterene i symfonien. At de ble litt ensidige og jeg følte jeg ikke helt fikk grep på de. Noen ganger måtte jeg tenke meg litt om hvem Kirsten snakket om enkelte av karakterene het bare sjettegitaristen, tubaisten eller førstefiolinisten osv.).  Ser du bortfra det kan jeg trygt anbefale boken videre! Dette er en bok som tar tak i deg ved første side og slipper ikke tak før siste side er vendt om (vet det er klisjéaktig sagt, men det er sant!).   Jeg kan trygt si at dette er (foreløpig)  den beste boken jeg har lest i 2016 hittil!:)

Har du lest boken?  Skriv gjerne din mening under!

 

 

The Martian av Andy Weir

20555443Tittel: The Martian
Forfatter: Andy Weir
Forlag: Del Rey
Utgitt: 2014
Format: Pocket/Heftet
Språk: Engelsk
Antall sider: 369 s.

Kilde: Kjøpt selv

 

 

Om boken:

En astronaut blir etterlatt på Mars uten mulighet til å kontakte Jorden. Han har forsyninger for 11 måneder. Redningsaksjonen kan komme om 4 år. Tidligst. Men han nekter å gi opp. Vil han overvinne de umulige oddsene?

MIN MENING

Etter langt om lenge fikk jeg endelig bladd om siste side, tørket tårene og trykket boken til mitt bryst.  Det er er sjelden jeg føler jeg kommer over slike bøker som  tar med meg på en følelsesmessig berg-og-dalbane-tur.  Jeg humret høyt for meg selv, snufset litt og felte en skvett tåre her & der underveis. Vel å merke er alle mennesker skrudd sammen ulikt, og hva som får meg til å le og snufse kan være helt noe annet for deg som leser. Når det er sagt vil jeg kort oppsummert si at det var litt av en leseopplevelse jeg hadde!

DAgbok-format

Hovedpersonen i denne boken er Mark Watney og vi møter han strandet på en nokså øde  planet i vårt solsystem. Nærmere sagt Mars.  På grunn av en sandstorm må han og de andre astronautene evakuere raskt.  Underveis   blir Mark truffet av en radioantenne.  Da Mark våkner igjen er laget hans forlat ham i den tro at han døde da han ble truffet av antennen.  Han får nesten ikke sukk for seg før han må begynne å tenke; hva må jeg gjøre for å overleve?

«I’m stranded on mars.
I have no way to communicate with Earth.
If the oxygenator breaks down, I’ll suffocate.
If the Water Reclaimer breaks down, I’ll die of thirst.
If the Habitat breaches, I’ll just kind of explode.
If none of things happen, I’ll eventually run out of food and starve to death.

I’m screwed.»

Vi som lesere kommer nokså tett på Mark der han loggfører hver dag på den røde planeten. Alle sine oppturer, nedturer, frustrasjoner og  tanker loggføreres. På sett og hvis er nesten som en dagbokformat vi leser historien til Mark.  Hvor det vekselsvis bytter mellom hva som skjer nede på jorden, og ikke minst hos de andre astronautene på vei tilbake til  jorden. På den måten får vi en varierende storyline, og får se historien fra ulike perspektiver.  Forfatteren vier god tid til å beskrive Marks omgivelser og man får virkelig det innover seg at han er helt mutters alene der. Den «ensomheten» er til å ta og føle på til tider følte jeg.

inspiration-mars-red-planet

intens, rørende og morsom

Forfatteren skaperen solid hovedkarakter som vi underveis i historien kommer tettere på. Der boken lett kunne bli en veldig gravalvorlig bok, letter forfatteren på «trykket» med Mark sin geniale humor som fikk meg til  å trekke på smilebåndet flere ganger iløpet av boken.

«If ruining the only religious icon I have leaves me vulnerable to Martian vampires, I’ll have to risk it» s.33

Foruten å brilijere med god dose humor og ironi  byr forfatteren på neglebitende og  intense og ikke minst rørende øyeblikk.  Når jeg så filmen må jeg ærlig innrømme at jeg gråt en liten skvett mot slutten, og satt mer eller mindre med gåsehud under hele filmen. Hvis jeg skal komme med en liten avstikker må jeg si at Ridley Scott har gjort en bra jobb med filmatisering av boken.

«In Chicago, a middle-aged couple clutched each other’s hands as they watched. The man held his wife gently as she rocked back and forth out of sheer terror. The NASA representative knew not to disturb them, but stood ready to answer any questions, should they ask». s.342.

Kort fortalt er The Martian en spennende, intens, nervepirrende og morsom, pageturner av en bok. Dette er en bok du lever deg inn i, og du heier på Mark gjennom hele boken . Hvis det ikke var for at jeg måtte opp på jobb i den perioden jeg leste boken,så hadde jeg blitt liggende hjemme i senga og lest den ut på 1-2-3. Dette er definitivt en bok jeg kommer til å lese om igjen . Absolutt en bok jeg anbefaler videre! I samme slengen anbefaler jeg også filmen! Verdt turen!
Sjekk ut traileren under!

Lest boken? Hva synes du?

Alltid Alice av Lisa Genova

alltidaliceTittel: Alltid Alice (org.tittel: Still Alice)
Forfatter: Lisa Genova
Oversetter: Bodil Engen
Utgitt: 2009
Forlag: Pax
Innbinding: Innbundet
Språk: Bokmål
Sider: 281
Kilde: Lånt på biblioteket

Om boken:

Alice er femti år og jobber som professor ved Harvard universitet. Hun er en anerkjent forsker, lykkelig gift og har tre vellykkede barn. Men hun har begynt å glemme ting på en foruroligende måte. Dette er en roman om hvordan det er å leve med Alzheimer – om hvordan det er å sakte, men uunngåelig miste minnene om alt og alle man har vært glad i.

MIN MENING OM BOKEN:

Tidligere i år hadde jeg og søsteren min tenkt å gå på kino og se filmen «Still Alice» med Julianne Moore i hovedrollen. Julianne Moore vant en Oscar for den rollen.  Kort fortalt det ble ikke noe av, men jeg fikk lyst å lese boken filmen er basert på.  I går ble jeg ferdig med boken,og den sitter igjen fremdeles.  Selv om boken er fiksjon er det noe med det faktum at dette er en sykdom som rammer mange, og det er a. 3 % av alle personer over 65 år har Alzheimer. 12–15 % av alle personer over 80 år er rammet i større eller mindre grad. Under er det en filmtrailer som viser essensen av boken.

Boken handler om den 50 år gamle Alice Howland som er en vellykket professor på det prestisjetunge universitetet Harvard.  Hun er lykkelig gift og har tre barn som på hver sin måte er vellykket på sitt område.  Iløpet av 2003 blir hun diagnosert med tidlig forløp av Alzheimer. Vi følger veien fra hun blir diagnosert til sykdommens inngripen på hennes dagligliv blir så ille at hun ikke fungerer.

alltid%2Balice%2Boscar_600x373

«Allerede den gang, over et år tidligere, var det nevroner i hodet henes, ikke langt fra ørene, som ble kvalt og drept, for stille til at hun kunne høre dem. Enkelte vil hevde at det hele skjedde så snikende at nevronene igangsatte et forløp som ville føre til deres egen tilintetgjørelse. Om det nå var molekylært drap eller cellulært selvmord, var de ute i stand til å varsle henne om hva som foregikk før de døde»

Bokens 281 sider har et kontrollert tempo der vi nesten i «dagbokformat» følger Alice fra hun blir diagnosert med tidlig Alzheimer til hun i 2005 har blitt betraktelig rammet av sykdommen.  Gjennom Alice sine øyne følger vi henne der hun prøver å holde fast ved det som er virkelig i det sykdommen sakte og sikkert visker bort den personen hun er for omverden og de hun er glad i.   Vi som lesere blir dratt inn i historien til Alice på en enkel,men mesterlig måte.  Ettersom sykdommen utvikler kan vi som «flue på veggen» se Alice slite med å huske ting og glemme ting som blir sagt nesten like fort som de blir nevnt. Jeg merket selv når jeg leste boken at jeg ble engasjert, og satt nesten å snakket med «Alice» og sa «det har jo du nettopp gjort» eller «de sa jo nettopp det».   Personskildringene i boken er kanskje ikke blitt like godt lagt vekt på og enkelte karakterene blir litt ensformig. Men de enkle og økonomiske skildringene glir en måte inn historiens forløp, og fortellerspråket samt miljøskildringene veier opp for det.

«Hun satt på gulvet foran det høye speilet på soverommet sitt og gransket selvbildet sitt. Piken i speilet hadde innsunkne, mørke skygger under øynene. Huden virket løs og flekkete over det hele, og det rynket seg i øyekrokene og over pannen. De tykke øyenbrynene burde nappes. Det krøllete håret var for det meste svart, men også synlig grått her og der. Piken i speilet var stygg og så gammel ut. » s. 267

Det synes at forfatteren har lagt mye vekt på å få riktig informasjon og gjort grundig research i forkant av boken, og hun maler et skremmende bilde av sykdommen om både rammer vedkommende som får diagnosen, men også familien.  Jeg kan bare forstille meg hvor vondt og sårt det er å se personen du elsker forsvinne rett foran øynene dine, og føle deg hjelpesløs. Medisinene som finnes kan foreløpig bare bremse ned sykdomsforløpet (hvis jeg ikke har misforstått det helt).  Jeg tror denne boken (selv om det er fiksjon) kan være til hjelp for de som lurer på hvordan det er å leve med Alzheimer.

«Jeg tror at selv om det kanskje kommer en dag da du ikke vet hvem jeg er, så vet du likevel at jeg er glad i deg»

Kort fortalt er «Alltid Alice» en gripende, sterk og jordnær roman som drar deg rett inn historien med en gang og holder på deg resten av boken.  Boken er velskrevent og vil gi deg en leseopplevelse du sent glemmer. Dette er en av romanene som slår fra seg litt og som får deg til å glemme omverden der du følger med på «Alice» sin reise inn i glemselen.  Anbefales på det sterkeste!