Halens historie av Yulia Horst

8202422493Tittel: Halens Historie
Forfatter: Yulia Horst
Illustratør: Daria Rychkova
Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Format: Innbundet
Språk: Norsk(bm)
Antall sider: 40s.
Utmerkelser: Vinner av BolognaRagazzi Award – Opera Prima (debutantprisen) 2014
Kilde: Leseeksemplar

Lyst å bla i boka? Klikk her!

OM BOKEN: 

Noe så sjeldent som en helrussisk bildebokdebut i Norge! Forfatteren er russisk ballettpedagog, bosatt i Oslo. Illustratøren er også russisk, men bosatt i Tyskland.
Sammen har de laget en svært original bildebok som er bygd på et enkelt, men besnærende premiss:

Hvordan ville livet vært om mennesker hadde hale?

Med en underfundig, nesten leksikalsk tekst og klassiske, vakre tegninger lurer Halens historie leseren inn i en hypotetisk verden – en verden befolket av mennesker med hale! Vi får se hvordan halen brukes til å formidle følelser. Hvordan den kan være til nytte når man vil flørte, eller kanskje erte. Hvordan halen preger motebildet. Hvordan enkelte har et anstrengt forhold til halen sin og med drastiske grep prøver å tilpasse seg skjønnhetsidealer. Men også mer dagligdagse forhold, som hvordan man trener halen og hvordan man unngår å bli tråkket på halen.
 

Halens historie er en vakker og herlig fremmedartet bildebok som later som den er en faktabok – om halens historie.

MIN MENING:

Med det premisset at denne boken passer (ifølge forlaget) for aldersgruppen 0-99 år åpner denne boken for en forunderlig reise for både barn og voksne.

Faktabok som ikke er en faktabok

Hvordan ville verden sett ut hvis alle menneskene skulle hatt sin hale?. En hale som passer til sitt bruk enten du jobber innenfor byggebransjen eller om du er en ballerina.  Det er med dette premisset Yulia Horst tar oss med på visuell og annerledes møte med den fiktive (og til tider morsomme)  faktaboken.

Selve boken er ikke tungtvekter med sine 40 sider,men det er noe både forfatter og illustratør veier opp mye med å vise en historie fortalt gjennom vakre og flotte bilder som på hver sin måte er unik.  Tekstmengden er passe for de yngre barna og selvom fonten på skriften er en slag «løkkeskrift» så er den ikke vanskelig å lese. Jeg testet boken for nevøen min på åtte år,  her for et par uker siden og  han slukte hele historien. Det virket som det var tegningene som fanget mest hans interesse og det gikk greit å lese boka. Boken ble lest gjennom en gang og så en gang til bare for å se på bildene nøyere.

Visuelle aspektet

Må virkelig si at illustatøren har gjort en kjempe flott arbeid med å tolke teksten. Både bildene og teksten fungerer sammen som en slags symbiose og gir hverandre «næring». Det ville vært en tam bok hvis ikke bildene eller rettere sagt illustrasjonene hadde vært der. Den putter virkelig prikken over i’en.

Selve layouten på sidene er lagt til med en gulnet side(sepia farge) og bærer nesten preg av å være «gammel» i alder. At dette er et oppslagsverk som har blitt brukt flittig i mange mange år. Foruten det så bærer boken preg å være fargerik ,men det variere litt fra side til side.

Alternativ verden

Det forfatteren byr på med denne boken etter min meningen er å vise en alternativ verden hvor det å ha hale er det som er normalt. Det å ikke ha hale er det som er uvanlig og merkelig. Hvis jeg med «voksne» øyne skal lese mellom linjene og legge min mening i boken ville jeg si at forfatteren vil vise at det er greit å skille seg ut og det er ikke noe galt i være «annerledes».

Halens historie

Forfatteren vant prisen BolognaRagazzi Award(Opera Prima)  som er en av verdens mest prestisjetunge bildebokpriser.Som det stod i mailen fra Cappelen Damm om boken :

Det er arrangørene av barnebokmessa i Bologna, verdens ledende internasjonale bokmesse for barne- og ungdomsbøker, som årlig deler ut Bologna Ragazzi Award. Prisen er en internasjonal bildebokpris som går til de beste bidragene sendt inn fra forlag fra mange land. I år har ulike forlag i mer enn 40 land sendt inn sine kandidater – alt i alt omkring tusen titler – som har konkurrert i de fire kategoriene Fiction, Non-Fiction, New Horizons og Opera Prima (debutantprisen). Det er i sistnevnte kategori Halens historie har gått til topps. Fra juryuttalelsen om Halens historie: «an astonishingly mature and culturally literate debut. […] Every aspect of life and relationships is explored in relation to this theme. […] The artist skips between colour and black and white, drawing with an eye for anecdotal detail human interaction

Les mer om prisen her!

Bunn og grunn er dette en magisk, fantasi full og flott illustrert faktabok som vil ta med deg og de du eventuelt leser den for inn en annerledes verden hvor det å være annerledes er normalt. Har du ikke lest den vil jeg anbefale den!

Lest boken? Din mening?

Reklamer

Fugl av Lisa Aisato

Layout 1 Tittel: Fugl
Forfatter: Lisa Aisato N`jie Solberg
Illustratør: Lisa Aisato N`jie Solberg
Utgitt:2013
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
Språk: Norsk(bm)
Antall sider: 40 s.
Kilde: Lånt på bibliotek

OM BOKEN:

Lisa Aisato har laget en vakker og melankolsk bildebok, om en jente som skulle ønske hun kunne fly bort med fuglene når den kalde vinteren nærmer seg. Men for å fly som en fugl trenger man vinger, fjær og helst et nebb også. Med andre ord har jenta et ganske stort, og kanskje umulig, prosjekt foran seg. Men hvis man bare ønsker det hardt nok, og vil det sterkt nok, så kan man faktisk få det til. Selv om det skjer med bitte små fugletripp.

MIN MENING OM BOKEN:

Som en god del bokbloggere har jeg også fått lest boken «Fugl» av Lisa Aisato som er nominert til kortlisten (Bokbloggerprisen).Etter mye om og men fant jeg boken på høgskole biblioteket der jeg studerer og etter å lest boken på bussen på vei hjem fra skolen en dag for et par uker siden. Når jeg kom hjem den dagen greide jeg ikke å legge den fra meg og leste den et par ganger til.Det var noe med historien og det visuelle aspektet som gjorde at jeg ikke helt kunne legge den fra meg.

Historien følger vi en navnløs jente som vil så gjerne fly. Dette er det høyeste ønsket når hun blåser ut sine bursdagslys hvert år. Etterhvert tar hun motet til seg og spørr fuglene om hun kan få fly avgårde med dem. Men til svar for hun at hun ikke er fugl. Dette blir starten på en magisk og forunderlig reise.

Visuelt vakkert

Det som fenget meg aller mest med denne boken var det visuelle. Måten forfatteren har greid å få både tekst og bilde til å fungere ekspanderende (dvs at de utfyller hverandre). Det virker som om hun har brukt ulike teknikker for å lage bildene,og for meg virker det som øyene til både jenta og fuglene er «virkelig» og annet er tegnet. Jeg vil tørre å påstå der teksten ikke gir tyngde «sier» bildene det. Det er jo som man sier «bilder sier mer en tusen ord» og jeg vil si meg enig i det utsagnete her i forhold til boken. Andre visuelle virkemidler som er blitt brukt er ulike perspektiver. Blant annet fugleperspektiv, verdiperspektivering(det viktigste i fokus) og til tider froskeperspektiv. Alle de har sine funksjoner og skal få frem ulike følelsesreaksjoner hos lesere.

Layout 1

Frihetsfølelsen

Hvem har ikke hatt det ønsket om å fly? Fly avgårde til et varmere sted? Fly avgårde og vekk fra alle de problemene som tynger én? Det er nettopp denne følelsen jeg får etter å lest boken. Jeg føler den frihetsfølelsen eller trangen til det som bor inne i denne jenta. Som vokser seg sterkere og sterkere for hver side.

– Kan jeg være med dere? spør jenta.
– Nei, sier fuglene, du er altfor stor og tung til at vi kan bære deg. Hadde du bare lignet en fugl og hatt vinger selv så…

Sterk historie

Selvom boken ikke er stor med tanke på antall sider veier både historien og det visuelle opp for det. Du kan ikke unngå etter å lest boken og sitte igjen med en liten klump i halsen , og tårer i øyene. Historien viser også hvis du bare ønsker det sterkt nok får du det til og det er ikke noe galt å drømme stort. På Gyldendal står det at denne boken passer for de i aldersgruppen 3-6 år ,men jeg føler den likeså passer til eldre barn opptil slutten av barneskolen og mer. Noen ganger føler jeg disse «aldersgrupperingene» forlagene kan bli en slags «tvangstrøye» og at folk ikke vil lese den pga de er ikke rett gruppe. Men jeg forstår at til tider er bra med en viss anslag av alder ,men kanskje mer som en veiledende aldersgruppe.

Men nå skal jeg ikke skravle mer om det,men les boka! Nyt den og spre den videre!

Lest boken? Din mening?

Legg gjerne igjen link til din omtale hvis du har skrevet om den! Så lager jeg en liten minilenkeliste innlegget her!

Brev til min datter ; datteren fra Alvdal-saken med gripende brev til sin egen datter av Anne-Britt Harsem

8282810460 Tittel: Brev til min datter; datteren fra alvdal-saken med gripende brev til sin egen datter
Forfatter: Anne-Britt Harsem
Utgitt: 2013
Forlag: Nova
Format: Innbundet
Språk: Norsk (bm)
Sider: 183
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag

OM BOKEN:

En ny, sterk beretning fra hovedpersonen bak «Mammas Svik». Her får man følge den i dag 27 år gamledatteren i Alvdal/Gjerdrum-saken, hennes forhold til sinegen datter og behandlingen de har blitt møtt med hos barnevernet og andre instanser.

MIN MENING:

«Brev til min datter» av Anne-Britt Harsem er «oppfølgeren» til boken «Mammas svik» av samme forfatter . Da «Mammas svik» kom ut ble det mye rabalder og folk leste den  med sjokk og avsky, på hvordan «Eline» ble behandlet av moren sin (og senere barnevernet) på det verste. Det var en bok til ettertanke og det var boken «Brev til min datter» også.  Les min omtale av «Mammas svik her»

I denne boken følger vi «Eline» fra hennes datter Tuva blir født til rettsakene for overgrepene i Alvdal/Gjerdrum Kommune starter. Boken skildrer også hennes kamp med barnevernet som konstant er på vakt overfor henne og Tuva,samt «Eline’s» egne problemer som er forårsaket av overgrepene i ung alder.

På de 183 sidene boken er på greier «Eline» å skrive en sterk og rørende beretning om hvordan tiden før / etter Gjerdrum saken. . Boken gir også et lite innblikk om hvordan byråkratiet i barnevernet og NAV fungerer,selvom dette gjelder kun en enkelt sak.I hele boken så henvender «Eline» seg til din datter og forteller henne om hvordan hun har opplevd oppveksten til Tuva ,og til 7 år senere. Vi får også et innblikk i hva som skjedde i de to rettsakene, hvor den ene var en erstatningssak mot Gjerdrum kommune.

I forhold til forrige bok hvor vi følger «Eline» er denne her mer nøkternt og enkelt språklig sett. Boken er preget av mye gjentagelser av hendelser og enkelt «fraser». Selvom «historien» går videre kan den virke litt langtekkelig til tider,men den tar det igjen på dybden . Med det mener jeg historien i seg selv. «Eline» blottlegger seg på de 183 sidene om hvordan hun opplever barnvernet på nytt igjen og hvordan hun sliter psykisk etter de gjentatte overgrepene i ung alder. Selvom det virker dystert til tider viser hun at hun ikke skal gi opp uten en kamp. Jeg skal ikke si noe særlig utover hva  utkommet med «Elines» evig runddans med barnvernet ble. Men det er til tider du har lyst å rive deg i håret over hvordan de behandler folk! Skal ikke gre alle i barnevernet under en kam,men det er lett å skjønne at man kan føle seg makteløs i møte med de.

Jeg håper vi får vite mer om hvordan det går med «Eline» og Tuva i årene som kommer ,og at «Eline» blir en front kjemper ved å dele sine sterke historier fra sin oppvekst og sine møter med barnevernet. Som det står på vaskeseddelen og for å siteré:

Boken setter søkelys på barnevernets behandling med dokumenterte eksempler,med et bedre barnevern og en tryggere saksbehandling som målsetning

Så denne boken er altså anbefale for de som har lest «Mammas svik» og som er nysjerrig på hva som skjedde videre med «Eline» og datteren hennes. Det den halter litt med språkelig tar boken igjen på innholdet og leverer en sterk beretning.

Lest boken? Din mening?

Ønskemesterens datter : støv og stjerne skinn av Laini Taylor

Flat_ien_6544Tittel: Støv og stjerneskinn (Ønskemesterens datter bok nr 2)
Forfatter: Laini Taylor
Oversetter: Hilde Rød-Larsen
Original tittel: Blood and starlight
Forlag: Bazar forlag
Sjanger: Barn og ungdom
Innbinding : Innbundet
Språk : Bokmål
Sider:461
Kilde: Leseeksemplar

NB: Ikke les videre i denne omtalen om boken ettersom det kan hende komme spoilere hvis du ikke har lest bok nr 1 i serien. Les min omtale om bok nummer 1 i serien her!

OM BOKENS HANDLING:

Det var en gang kjærlighet oppstod mellom en engel og en djevel. De begynte å drømme om en verden uten blod og krig. Dette er ikke en slik verden.

Kunststudent og monsterlærling Karou har funnet svarene hun søkte. Nå vet hun hvem hun er og hva hun er. Men med denne kunnskapen kommer en annen sannhet frem. Hun har elsket en fiende, han sviktet henne og en hel verden måtte bøte for det.

I den åndeløst spennende fortsettelsen på Mørk engel må Karou bestemme seg for hvor langt hun er villig til å gå for å hevne sitt folk. Fylt av skjønnhet og umulig kjærlighet, hemmeligheter og vanskelige valg forteller Støv og stjerneskinn historien om Karou og Akiva. De befinner seg på hver sin side av en urgammel krig som nå våkner til live igjen og Karou må bygge en monsterhær i et land som består av støv og stjerneskinn.

MIN MENING:

Da denne boken dumpet ned i postkassen min for nesten 2 måneder siden hoppet jeg nesten av glede når jeg oppdaget hvilken bok som var i pakken. Jeg falt pladask for «Mørk Engel» som er første bok i serien og beit nesten negler i vente på forsettelsen. Kunne jo lest den på original språket,men når jeg først har begynt å lese en serie på norsk forsetter jeg med det også selvom vente tiden er leeenge. Nå over til en bok jeg slukte og likte!

I «Støv og stjerneskinn» som er forsettelsen på «Mørk Engel» møter vi nok igjen  Karou og hun har nå funnet ut alle svarene hun søkte i forrige bok. Hun er overvelmet av følelser som kanskje både stammer fra sitt tidligere liv som kimæren Madrigal og følelsen hun fikk for Akiva før hun fikk vite sannheten og når ønskebeinet knakk.  Krigen mellom serafene og kimærene har blusset opp igjen og denne gangen har begge sider fått blod på tann. Nå som  Brennstein er død må Karou overta hans jobb med å «gjennopplive» døde kimærerer som er falt for en serafs sverd. Nå står både Akiva og Karou på hver sin side av krigen ,og den skjøre kjærlighets historien som ble skapt mellom dem to i slutten av forrige bok trues  med å slites i stykker av gamle synder,forbudte følelse,svik og en drøm å skape en verden kimærer og engler(serfaer) kan leve sammen i.

Det var en gang en engel og en djevel som holdt et ønskebein mellom seg. Dets knepp delte verden i to

Som med den andre boken slukte jeg denne her hel,men kanskje ikke med den samme farten og lysten som den forrige. Vet ikke helt hva som var annerledes nå ifht forrige bok,kanskje det var lese situasjonen(eksamens stress) som gjorde at jeg la fra meg denne boka med en helt annen følelse enn forrige. Boka på 0ver 400 sider er skrevet med samme tekstflyt og Laini Taylor skriver like vakkert og poetisk som før. Kapitlene er ikke lange og kombinert med et flott persongalleri fører til at du som leser blir trukket inn i historien som kretser rundt Akiva og Karou.

Det var en gang en jente som bodde i et sandslott, der hun lagde monstre som ble sendt gjennom et hull i himmelen.

Det som jeg likte godt med historien var at vi både fikk tilbake blikk på ting som har skjedd når Karou var kimæren Madrigal,men også innblikk i historien fra andre øyne som f.eks kimæren Ziri. Zuzanna og kjæresten hennes for større rolle,og vi får et innblikk i serafenes liv og leve måte. Så denne boken er mer nyansert enn forrige med tanke på persongalleriet.  Men det er noe jeg ikke helt får satt fingeren min på som gjorde at jeg ikke var helt i den samme ekstase når jeg leste boka.  Kanskje det var bare meg og at lese prosessen var litt ødelagt av at jeg «stressleste» ettersom vi var midt inn i en hektisk periode med x antall innlevering og eksamens lesing eller at det var lenge siden jeg hadde lest «Mørk Engel». Men boken var ikke foruten sine tårer og snufsing underveis som den forrige ,og denne boka holder kanskje ikke den samme spenningskurven som forrige boken  så kommer de spenningstoppene inn i historieløpet tidsnok og fører til en bra flyt i teksten.

 

Så dette er en bok som vil få en fantasy elskers hjerte til å hoppe og trykke den sitt til bryst. Selvom spenningsmomentene ikke er like mange og intense som forrige bok med en dæsj mystikk rundt seg, bøter denne på med magisk,vakkert og poetisk språk som blir styrket av et godt persongalleri.Bunn og grunn anbefaler jeg hele serien og jeg gleder meg mye til den siste boken i triologien som kommer ut neste år.

Lest boka? Del gjerne din mening rett under !

Det blir pinlig uansett av Tyra Teadora Tronstad mfl.

8203255825Tittel: Det blir pinlig uansett
Forfatter(-e): Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2013
Format: Innbundet(ib.)
Språk: Norsk (bm + nn)
Antall sider: 111
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag

OM BOKENS HANDLING:

To av Norges beste ungdomsbokforfattere har skrevet bok sammen! Om Susanne som pleier å ta samme buss som Elias, men plutselig ikke gjør det lenger. Om Elias som sender henne en e-post – og får svar! Om Susanne som forteller at den blå permen der mye av livet hennes er samlet, har blitt stjålet. Om Elias som klarer å stjele permen tilbake for henne. Om deres e-postforhold, og at de en dag avtaler å møtes …

MIN MENING OM BOKEN:

Da denne boken fant sin vei til min postkasse plukket jeg den opp nysjerrig ,og skulle «bare» sjekke ut hvordan den var. Nå som skolen er fullt i gang er det ikke mye  «vanlig» bøker som jeg får tid til. Men for å si det sånn var jeg glad for jeg tok meg tid til å lese denne boken!

Boken kan i de store linjene sammenlignes med «84 charing cross road» av Helene Hanff og selvom både tidsalderen og formatet samtaleutveksling pågår på  er litt annerledes enn ved Hanff sin bok, kan man trekke likhetstrekk mellom bøkene. I boken «det blir pinlig uansett» møter vi «Elias» og «Susanne» som hver sin front lever sitt eget  liv,men pågrunn av busstur og en stjålet blå perm føres de  sammen på det virtuelle planet. Elias sine usikre og til tider åpne eposter får Susanne til å åpne seg mer, og utover boken skapes det bånd over verdensveven.

Boken er delt opp i korte «kapitler» hvor det veksler på å være «Elias» som skriver epostene (på nynorsk),mens «Susanne» svar på epostene blir skrevet på bokmål. Det er en kombinasjon jeg selv ikke har vært borti før og jeg kan si at jeg i starten fant det litt rart,men etterhvert syntes jeg  denne måten å skrive boken på gir det et særpreg. Og for de som ikke er så glad å lese nynorsk kan denne være en grei start.  Vi blir  som lesere kastet rett ut i handlingen og utvekslingene med Elias og Susanne eksalerer etter hvert som sidene flyr unna.

Bokens handlingforløp er ganske kort tatt i betraktning og er på et par måneder hvis jeg ikke husker feil. Man kan jo nesten si at epostene bærer et dagbokpreg ettersom hver av epostene er datomerket og ofte med klokkeslett. Til tider blir det angitt i timer hvor lenge siden det er siden sist epost var mottatt den enkelte osv.

Hvis vi skal ta for oss  språket i boken er det  enkelt,fint og flytende , og måten «Elias» kommuniserer gjennom epostene  er til tider veldig uttryksfullt og sterkt. Selvom epostene er til tider korte og knappe er det mye som kommer frem mellom linjene som vi som leser kan tolke. Forfatterne er veldig flinke til å få frem person-og miljøskildringer og det er viktig når bokens handling er ganske knapp og foregår over en kort periode. Vi får ikke like god tid til å bli kjent med hovedpersonene som man gjør med en roman på et par hundre sider.

Måten «Elias» og «Susanne» kommuniserer på er jo noe som gjør boken litt annerledes en andre ungdomsromaner jeg har lest  (hvis man ikke teller inn «Din vakre jævel» av Arne Svingen og Helene Uri  hvor kapitlene  har forskjellig  fortellerstemme som byttes på mellom hovedpersonene Hedvig og Robin). Denne epostutveksling følte jeg satt kronen på verket og gjorde den unik,sterk og lettlest på en gang. Jeg skal ikke komme med noe spoilere om hvordan det ender,men lette etter flere sider når siste siden var slukt opp.  Jeg vil gjerne ha mer fra disse forfatterne og  «Elias» og «Susanne».

Kort og greit fortalt anbefaler jeg denne boken for de som liker ungdomsromaner litt utenom det vanlige «formatet». Denne kan både leses av ungdom likeså voksne. Kombinasjon med god og flytende språk, epostformat som måten historien blir frembragt på + at den er lettlest(men kjempe bra) gjør at denne kan gjøre det godt i bokverden og blant målgruppen (+ litt til). 

 

Lest boken?Din mening?

 

Legg gjerne igjen link til din omtale hvis du har skrevet om boken!:) Så kan jeg lage en lenke liste under!

 

 

 

 

Kirsebærsnø av Ingelin Røssland

8252182917Tittel:  Kirsebærsnø
Forfatter: Ingelin Røssland
Forlag: Samlaget
Utgitt: 2013
Språk: Norsk(nynorsk)
Format: Heftet(pocket)
Antall sider: 201
Kilde: Lese eksemplar fra forlag

Om boken:

Under den storslagne førtiårsfesten Cathrine har laga for mannen sin, blir ho brått klar over at det finst ein ubalanse i forholdet. Ho har vore så opptatt av å visa sin kjærleik for Tom Ove at ho ikkje har merka at han knapt løftar ein finger for hennar skuld. Og mens ho står på trappa utanfor festlokalet og frys, kjem det ein som ser henne. Det er som om lagnaden nærmast kastar henne i armane på denne svenske dyrlegen som seier rett ut: Jag vill stjäla dig från din man. Handlinga i Kirsebærsnø utspeler seg i vakre Hardanger, med blømande frukttre, ei kjær bestemor som ligg for døden og eit gammalt hus som skaper strid i familien. Cathrine er midt i sitt livs største drama: Vil ho orka å stå imot freistinga, når det er så enkelt å gi etter?

MIN MENING OM BOKEN:

Kan kombinasjonen av vakre omgivelser i Hardanger, ønske å om å bli sett og en kjekk svensk veterinær skape en skjør,men bra historie? Ja, sier jeg. Etter å lest de 201 sidene bokene består av ønsket jeg mer.

Boken handler om Cathrine som står på hodet og styrer for å gjøre sin ektemanns 40 års dag til en minnerik dag da hun uventet forstår iløpet av kvelden at ting ikke er som det skal i ekteskapet.  Lite vet hennes mann at 40 års laget setter en skille i ekteskapet deres og en ubalanse som truer med å ødelegge fundamentet ekteskapet er bygd på. Når hun minst venter det kommer den nyinnflytne svenske veterinæren til å spille en stor rolle i tilværelsen hennes og kanskje forandre livet hennes.

Kirsebærsnø er den første boken forfatteren har skrevet for voksne og jeg vil si at hun har gjort det bra. En skjør og vakker fortelling formidles av forfatteren gjennom boken og selvom bokens handling spenner over en kort tidsperiode utnytter forfatteren plassen godt med vakkert og nøktern språk til å både miljøskildring,men også til å fortelle hovedpersonens historie.

Vi som lesere starter in-medias res (midt i handlingen) uten å vite noe særlig om bakgrunnen til hovedpersonen eller de som er rundt henne som igjen kunne gjøre at historien forfatteren prøver å formidle lite troverdig og at vi sliter med å forholde oss til hovedpersonen. Heldigvis løser forfatteren dette ved å gi oss leser små glimt av hennes fortid og til de som er nær henne. Dette gjør at vi får et bedre bilde av hvem Cathrine er og gjør historien mer troverdig.

Hvis det er noe negativt jeg skal komme med er vel kanskje at slutten var litt brå,og jeg følte ting ikke fikk ordentlig avslutning. Dette er faller kanskje mer på min egen del  ettersom  jeg vil gjerne vite hva som skjer videre med Cathrine og hennes familieliv.

Bokens sterke handling kombinert med bra fortellerspråk gjør boken lett å lese, men den vil også sitte igjen hos deg som leser.  Dette er  bra bok som jeg anbefaler videre ,og nå som det nærmer seg sommerferien er denne boken en perfekt sommerlektyre.

Har du lest boken? Din mening?

Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen

8203215513Tittel: Kvinnen i buret (org.tittel: Kvinden i buret)
Forfatter: Jussi Adler-Olsen
Oversetter:Erik Krogstad
Forlag: Aschehoug
Utgitt:2011
Språk: Norsk(bm)
Format: Pocket
Antall sider: 398
Kilde: Kjøpt selv

Om boken:
Den unge folketingspolitikeren Merete Lynggaard er forsvunnet. Politiet setter i gang en etterforskning – men uten resultat. Først da kriminalinspektøren Carl Mørck får ansvar for Avdeling Q, politiets nye avdeling for uløste saker av særlig grov karakter, skjer et gjennombrudd i etterforskningen. Dette er første bok om Avdeling Q.

MIN MENING OM BOKEN:

Da var det på tide å få skreve en omtale her på bloggen. Tiden flyr unna med skolearbeid,innlevering og jobb så bokbloggen har vært litt nedprioritert og kommer nok til å være det fremover ettersom eksamen er om 1 måned. Men nok skoleklaging.hehe
Denne boken kjøpte jeg før påske ferien og hadde bestemt meg for å lese denne her ferdig da. Men jeg fikk ikke gjort det før 2 uker etter påskeferien. Ikke pga at den var kjedelig eller noe,men skolen kom i veien og forkjølelse. Når det er sagt må jeg herved underskrive at jeg er en ny tilhenger av Jussi Adler-Olsen og ikke minst «Carl Mørck». hehe

Boken kretser rundt forholdsvis Carl Mørck , en hardbarka og god etterforsker som ikke alltid har det med å gå rundt grøten og den forsvunnende folketingspolitikeren Merete Lynggaard som forsvant 5 år forut før «nåtiden» i bokas handling. Carl Mørck får en ny flunkende avdeling kalt «Avdeling  Q» oppi fanget med beskjed om å løse såkalte «cold cases» eller uløste saker. Saken til Merete fanger hans interesse og snart begynner han og hans nye «partner» Assad å nøste opp i trådene rundt forsvinningen Merete Lynggaard.

Jeg har lenge hatt til gode å sjekke ut forfatterskapet til Jussi Adler-Olsen og etter å hørt mye bra om bøkene om «Avdeling Q » tok jeg kjøpte første boken i serien om Carl Mørck. Det var et kjøpt jeg ikke angrer på .

Det er sjelden jeg blir så dratt inn i en krimbok som med denne her. Selvom handlingforløpet er annerledes ifht andre krimbøker med at Mørck etterforsker en «cold case» og ikke en aktiv sak med et nylig begått drap og flere som kommer. Boka veklser mellom «fortid» hvor vi lesere får et innblikk i Merete Lynggaard sitt liv opp mot forsvinningen og videre utover i boka. «Nåtid» perspektivet er i 2007 og vi følger Carl Mørck der han prøver å tilpasse seg etter en skuddveksling på jobb som krevde én god kollegaes liv og annen kollega ble lam. Når han først får ansvar fra «Avdeling Q» er han ikke noe særlig glad og virker litt likegyldig.Men når han  begynner å snuse i Merete Lynggaard saken oppdager han at ting ikke er som det skal være ,og etterforskerne som hadde saken for 5 år siden ikke gjorde jobben sin.

En ting jeg må si er at jeg likte godt Carl Mørck som hovedpersonen og jeg glemte nesten at han var en fiktiv person underveis. Selvom han føyer seg litt inn i den a-typiske «Jeg-følger-min-egen-vei -og-bryr-meg-ikke-helt-om-hva-andre-sier» etterforsker type, føler jeg Mørck har litt mer å gi. Han virker som en kald og tøff fyr om er litt «careface»(for å bruke  det uttrykket») mot folk og andre kollegaer, så bryr han seg innerst inne. Det virker som han har bygget opp en slags mur som han stenger folk ute med og lar ikke folk bli helt kjent ham. Nå har jeg ikke lest mer en 1 bok med han som hovedperson,så jeg skal ikke gjøre opp noe mening om hans som «person». Men det virker som forfatteren har skapt en karakter med flere ulike sider som vi lesere ikke helt ennå har blitt kjent med ennå. Mot slutten (uten å komme med spoiler) er det en scene hvor jeg måtte felle en del tårer. Mulig jeg var på det tidspunktet litt forkjølet,sliten og en smule «snart tante rød» emosjonell»hehe.

Hvis jeg skal komme med litt småpirk må det være at måten boken ble lagt opp på ,at den veksler mellom «fortid» /»nåtid» gjør at det tar bitte litt tid å komme inn i bokas handling. Men når det er først er gjort er dette en bok som er vanskelig å legge fra seg og for min del ble det en del netter med manko på søvn.

«Kvinnen i buret» er en spennende og sterk start på en serie med Carl Mørck i spissen. Bokas nesten 400 sider flyr unna når man først kommer i gang og da er den umulig å legge den fra seg. Absolutt en bok jeg anbefaler for krimelskere!

Lest boka? Din mening?