Tittel: Eleanor & Park
Forfatter: Rainbow Rowell
Oversetter: Agnete Øye
Forlag: Fontini Forlag
Utgitt: 2015
Format: Pocket
Språk: Bokmål
Antall sider : 365 s.
Kilde: Kjøpt selv
Om boken:
MIN MENING OM BOKEN:
Jeg ble nylig ferdig med boken, og kjenner at jeg har lyst å lese den om igjen bare for å leve meg inn i boken en gang til, og «nesten» få oppleve den følelsen å bli forelsket for første gang. (Heldigvis har jeg boken på engelsk som e-bok). Vet nesten hvordan jeg skal ordlegge meg om boken(derav det kanskje litt rotete opplegget av en omtale under),men jeg vet at den kommer til å være på topplisten min over bøker jeg har lest.
I boken Eleanor & Park følger vi Eleanor og Park som er to vidt forskjellige personer. Eleanor med sitt røde hår og litt eksentriske klesstil som ikke er redd for å skille seg ut, selv om hun blir plaget for det. Park på sin side er ikke ute etter å skille seg ut, og prøver å holde seg under rader fra de «populære»på skolen. Da Eleanor først møter Park er det nettopp det han prøver på; holde seg under raderen. Men som en møll som trekkes mot lyset klarer han ikke å unngå å være nær henne. Saktig,men sikkert skal de to utvikle et helt spesielt forhold der de sammen tar bussen til/fra skolen.
For første gang på ukevis hadde ikke Park klump i magen på hjemveien fordi han måtte suge til seg så mye Eleanor som mulig for å holde seg gående til neste dag [s.141]
Bokens fortellerstemme(-r) veksler på mellom å være Eleanor og Park , og kapitlene har igjen ulike lengder alt i fra par sider til par setninger, noe som gjør at den er lett å komme i gang(og vanskelig å legge fra seg). Hvis jeg ikke hadde måtte sysle med skole og jobb, hadde jeg nok slukt opp denne boken på én dag (toppen to). Det som slo meg boken var Rowells fortellerstil eller språkføring i boken, den var enkel men likevel dyp der henholdsvis Eleanor og Park, delte sine følelser. Det var enkelte deler av boken hvor jeg var glad for at jeg satt inne å leste pga tårene trillet som bare det. Selv om boken er fiksjon så var det enkelte deler av den som traff meg rett i hjerterota, som jeg kunne relatere meg til.
Boken handler ikke bare om den første,men unike kjærligheten som noen er heldig å oppleve, men den handler også om mobbing, det å være ung og familievold. Selv om jeg ikke har noe å plukke på med miljøskildringene i boken, er det enkelte av karakterene i boken som virker litt «endimensjonale» (hvis jeg kan bruke det ordet?). Jeg føler ikke at jeg «kommer inn under huden» på de, men det heldigvis bare bi-karakterer , og er ikke gjeldende for hovedkarakterene.
Alt i alt synes Eleanor & Park er en sterk,rørende og vakker bok om det å forelske seg for første gang, og våge holde på det så lenge man har mulighet. Boken er lett å komme seg igjennom og jeg tror den vil falle i smak hos både unge som gamle. Da boken tok slutt lett jeg (nesten) febrilsk etter flere sider. Jeg var ikke mettet på historien til Eleanor & Park, og jeg håper nesten at det kommer noe form for oppfølger. Kort fortalt er det en bok jeg anbefaler sterkt å lese!
Boken skal også bli filmatisert og det er noe boken fortjener. All musikk referansene og henvisninger til tegneserier kommer til å skape en flott ramme til filmen. Kjenner jeg gleder meg allerede til filmen, og ikke minst hvem som skal henholdsvis spille Eleanor og Park. Innspillingen skal starte iløpet av 2015. Flere som gleder seg?
Vet jeg sporer litt av, men jeg har en tendens til å tenke på hvilke låter som passer til bøkene jeg leser. Vel å merke er det ikke alltid det skjer,men denne romanen levde jeg meg inn i nok til at jeg synes denne låten her passer. Låten er fra Kodaline («All I Want») og er på soundtracket til The Fault in our Stars. Selv om sangteksten ikke passer ordrett til handlingen i boken, er det noe i låten som gjør at jeg føler den passer.