Verda er ein skandale av Agnes Ravatn

Tittel :«Verda er ein skandale»

Forfatter: Agnes Ravatn

Forlag: Samlaget

Utgitt: 2017

Språk: Nynorsk

Antall sider: 94

Kilde: Leseeksemplar

Om boka

Om livet, lykka og eit tilvære på bygda. Etter eit hektisk tiår i hovudstaden tek Agnes Ravatn mann og baby med seg frå Frogner og flyttar til den vesle vestlandsbygda Valevåg for å roe ned i permisjonstida. I eit forfalle småbruk utan Internett, omkransa av skog, fjell og sauer, milevis unna kulturandedammen i hovudstaden, snirklar dagane seg sakte forbi for den vesle familien. Kveldane går med til å drikke vin og samtale med den næraste naboen: vennen og forfattarkollegaen Einar Økland. Verda er ein skandale er stasjonære reisebrev frå eit halvår på bygda. Det handlar om lykke, skriving, det enkle livet og jakta på det perfekte knekkebrødet. Tekstane er lett omarbeidde versjonar av essay som har stått på trykk i Dag og Tid.

Min mening

Denne omtalen blir en liten mini omtale laget på mobilen min. Da jeg fikk muligheten til å få et leseeksemplar av den nyeste boka til Agnes Ravatn, grep jeg den muligheten. Etter jeg leste Folkelesnad av samme forfatter ble jeg en Ravatn fan.

Elsker hennes måte å betrakte verden på og henne direkte & til tider morsomme måte å si det hun mener enten det gjelder fiksjon eller sakprosa. Hun ser på samfunnet med et skråblikk. I denne essay samlingen/reisebrev kommer vi litt tettere på forfatteren, og vi blir med på en reise til vestlandsbygda Valevåg, der hun og familien skal komme seg litt vekk fra bylivet og senke skuldrene mens hun har barselpermisjon.

Boken har relativt korte kapitler som handler om alt fra det å gå tur med sin nærmeste nabo og forfatterkollega Einar Økland, lage det perfekte knekkebrødet, fortrolige samtaler med naboen og betraktninger om livet sitt og tiden i Oslo. Hvordan livet der fortonet seg i forhold til det rolige og stille livet på Vestlandet hun har nå.

Ravatn har en spesiell skrivemåte som lar deg som leser bli dratt inn i teksten. Boken er ikke tungt å lese med hennes fine fortellermåte , og sidene flyr unna der hun på treffende, morsom og til tider alvorlig betrakter både omverden og seg selv.

Eneste jeg har å pirke på er at det i de kapitlene hvor hun og Økland har samtaler om alt & ingenting, kan det være litt vanskelig å holde styr på hvem som snakker. Samtaleføringen går litt fort i svingene og det kan være litt vanskelig å få grep om hva samtalen i utgangspunktet handler om.

Bortsett fra det er Verda er ein skandale en bok jeg vil anbefale videre. Den traff meg kanskje ikke like hardt som med Folkelesnad og Fugletribunalet, men minnet likevel meg på hvorfor jeg liker henne som forfatter 😊

Har du lest boka? Hva syntes du?

Del gjerne din mening under i kommentarfeltet.

Reklamer

Folkelesnad av Agnes Ravatn

Tittel: Folkelesnad
Forfatter: Agnes Ravatn
Forlag: Samlaget
Format: Innbundet
Språk: Norsk (Nynorsk)
Utgitt: 2011
Antall sider: 206
Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag

OM BOKEN:
Forfattaren har lest norske vekeblad i forskjellige kategoriar som babyblad, kvinne- og mannfolkblad, interiørblad, pornoblad, matblad og kjendisblad. Ho ser på kva desse blada seier om samfunnet vårt og om oss sjølv, om dei speglar verda og liva våre.

(f. 1983) er forfattar og journalist frå Ølen i Vindafjord. På kort tid har ho etablert seg som ein frekk, lur, observant og morosam skribent med ein trufast fanskare.

Ravatn debuterte med romanen Veke 53 i 2007. Her møter vi den middelaldrande, skilde lektoren Georg Ulveset, som innser at han er misfornøgd med dei fleste vala han har teke i livet. I 2008 kom den svært utradisjonelle utgivinga Ikke til hjemlån, med høgdepunkt frå undergrunnsfanzinen som Ravatn var ein av drivkreftene bak.(kilde)

MIN MENING OM BOKEN:

Denne helgen skal jeg ta meg selv i nakkeskinnet og skal se å få skrevet ferdig bokomtaler på bøker som jeg har lest i sommerferien og i August måned. Etter å lest «Folkelesnad» i sommerferien fikk jeg enda en favoritt forfatter som skriver bøkene sine på nynorsk.

I dette essayet har forfatteren tatt et stor dypdykk innenfor de ulike sjangerene av ukeblader vi har i landets kiosker og butikker. Hun tar så et lite oppgjør med bladene og hva de igjen sier om samfunnet vårt. Med sin humoristiske og skrape ironi blir boken en fin lektyre.

Selve boken/essayet er delt opp etter ulike sjangere som f.eks Trening,Mat og Mote osv. Deretter får vi som lesere lese hva forfatteren mener om 3 eller 4 blader innenfor den angitte sjangeren som igjen er blandet med en stor dose ironi og sarkasme. Det var flere ganger jeg satt å ledde høyt for meg selv og jeg la boken fra meg motvillig  på nattbordet når øyelokkene føltes tunge til å holdes oppe.

Selve «språket» i boken er den muntlig form og det er skrevet på en god måte som gjør boken enkel å lese. Jeg har jo forut for denne ikke lest så alt for mye bøker skrevet på nynorsk,men etter å lest bøker fra Aina Basso ble «kresenheten» for nynorsken bortevekk og så gleder jeg meg til å lese flere bøker på nynorsk. Så¨hvis du er en av de som fnyser på nesten og nesten skyter rygg å høre ordet «nynorsk» igjen så må jeg bare si : dere går glipp av mye !  Boken til Agnes Ravatn er kjempe bra skrevet og man trenger ikke å sitte å klø seg i hodet over hva ulike ord betyr osv. Noe som jeg husker fra ungdomsskolen når vi leste tunge  tekster på nynorsk.

Vet ikke om det er noe mer å dra frem om denne boken annen enn at jeg anbefaler den varmt videre til de som liker bøker som har stor dose humor og en klype ironi spredt utover . Det kan være noen deler av boken hvor hun tar ting litt på spissen og det kan være litt vanskelig å skjønne at det er bare ironi. Vel å merke så har jo alle en ulik humor og hva de anser som ironi o.l. Så det kan jo være bare jeg som har litt «rar» humor. hehe

Nå har jeg fått lånt de to andre bøkene fra samme forfatter og gleder meg mye til å lese de når jeg får sjans!

Altså kort oppsummert er Agnes Ravatn sin bok «Folkelesnad» en bok jeg koste meg virkelig med og det var flere ganger jeg måtte legge fra meg boken å små le litt. Boka kan bli en perfekt høstlektyre når kulden kommer krypende og da kan du  dra frem denne boka for  å le deg varm igjen.

Har du lest boken? Din mening?

Tenkte jeg skulle stille et leserspørsmål(som ikke gjelder akkurat boken ovenfor,men på en generell basis).:

Kan for mye humor og ironi «ødelegge» en bok eller kanskje leseopplevelse?