Havboka som overrasket meg…

havbokamortenastrøknesTittel: Havboka eller Kunsten å fange en kjempehaifra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.
Forfatter: Morten A. Strøksnes
Utgitt: 2015
Forlag: Oktober
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 302
Kilde: Lånt på bibliotek

 

omboken

To kamerater legger ut på sitt livs fisketur. De skal fange et monster fra havdypet, selve håkjerringa. Og mens de fisker med et digert oksekadaver som åte, får vi bli med på en underholdende og kunnskapsrik fortelling om havet, gjennom historie, fortellinger, vitenskap, poesi og mytologi.

minmeningomboken
Denne boken ble lest i forbindelse med en lesesirkel på nett vi har på biblioteket, der jeg jobber. Da jeg valgte boken trodde jeg at den ikke kom til å bli «spennende» å lese og jeg så for jeg meg mange uker hvor jeg slet meg gjennom boken.  Men  der tok jeg  sannelig feil! Jeg slet meg ikke gjennom boken, men ble heller dratt inn i Strøksnes univers der han forteller om livet i nord, om håkjerringfisket og ikke minst havet. Morten  A. Strøksnes vant Brageprisen for denne boken og jeg skjønner det godt!

Fiskere snakker ofte om båter som levende vesner. Om de presses til det, innrømmer de selvsagt at båten er død materie, men innerst inne vet de at dette alminnelige synet er feil. Det er kanskje fordi de to er så nært knyttet sammen og at båtens egenskaper kan være et spørsmål om liv eller død når det røyner på. s.38

I denne boken får vi være med forfatteren og en kamerat på fisking etter håkjerring i Lofoten.  Vi følger de gjennom fire årstider hvor de har mange forsøk og prøvelser for å fange denne myteomspunnende haien.  Innemellom alle forsøkene og årstidene får vi ikke bare vite hvordan dagliglivet er der oppe, men vi får vite utrolig mye om havet. Dette gjennom historier, fiskeskrøner og mytologi, og måten Strøknes binder dette sammen med håkjerringsfisket er flott og sømløst.  Det er ikke bare drømmende og mytologiske fremstillinger av havet vi får presentert, men også harde fakta om hvordan vi mennesker behandler havet gjennom blant annet forurensing(plast/Co2 forurensing m.m).

I dag pågår det en formørkning av Østersjøen, Nordsjøen, og spesielt av mange norske fjorder.  Vannet er bokstavelig talt svartere. Havet overgjødsles av organiske stoffer som absorberer lys. Temperaturstigningen vil forsterke utviklingen. Blir vannet for mørkt, skades eller ødelegges mange økosystemene […] s. 222

Jeg likte spesielt måten forfatteren blandet myter, mytologi og historie sammen med en rød tråd som hele tiden gikk tilbake til oppdraget han og kameraten hadde.  På den måten følte jeg at sidene fløy litt fortere unna enn det ellers hadde gjort. Litt tørre partier er det jo, men vil ikke si det noe som trekker ned på helheten på selve boken. Skal jeg trekke litt ned på boken må det være litt avslutningen som virker litt brå(uten av jeg kan utbrodere så mye, uten at jeg avslører slutten).

Det er jo selvsagt noen brutalte fangsmetoder som nevnes i boken og ettertid har forfatteren blitt anmeldt av NOAH  «for brudd på lov om dyrevelferd, etter at forfatteren skriver om en håkjerring som greide å stikke avgårde under fisket, med krok og seks meter kjetting.» Dette er jo selvsagt ikke noe som bør ta lett på, og etter det jeg forstår har det foreløpig ikke skjedd noe videre i saken.

Hvis du som leser kan for et liten stund se bort i fra den brutale delen av boken, vil du få en utrolig bra leseopplevelse.For på språket og fortellerstilen til forfatteren er det ikke noe å plukke på.  Han skriver med innlevelse og til tider får teksten noe poetisk over seg, der han forteller om havet, vennskap og livet generelt.   Dette er en bok jeg anbefaler videre til de som vil ha en litt annerledes «sommerlektyre» denne sommeren, og som vil lære litt mer om havet og dens myteomspunnende fortid.

Har du lest boken?  Din mening?

Reklamer