Lesemål 2019

Hvert år pleier jeg sette små og kanskje noen store lesemål for min egen del. Om jeg når målene er ikke viktige, men veien underveis og alle leseopplevelsene jeg får, teller. I fjor ble det 82 ulike historier og verdener jeg møtte på & stiftet bekjentskap med. Noen satt igjen, og andre fløyt forbi.  Det er det som er herlig med litteratur, det finnes noe for enhver smak og hvilket «humør» man er i. Noen dager ønsker jeg å lese noe lett og ikke noe jeg behøver å tenker over. Andre dager er jeg nysgjerrig og lyst på å lære noe nytt. 

De siste par månedene har jeg dessverre slitt med litt «lesetørke» og har ikke hatt lyst å lese. Men jeg håper det endrer seg & at leselysten min plukker seg opp📚😊 den har begynt å ta seg opp litt!

Under har jeg  listet opp mine lesemål for 2019. Andre lesemål kan bli føyd til iløpet av året.  I 2019 har jeg ønsker jeg å lese 85 bøker 🙂

  • Jeg vil i år prøve å få børstet støv av bøkene som har stått i bokhyllene mine lenge nå.  Hver måned skal en av mine hyllevarmere få luftet seg og bli lest.
  • Lese mer ebøker og ta bruk i bibliotekets app for utlån av e-bøker (Bookbites)
  • Delta på en eller flere leseutfordringer
  • Bli med en lesesirkel
  • Lese hele Harry Potter serien på nytt (..leeeenge sist møte med HP).
  • Lese klassikere
  • Bli flinkere til å lese på bussen / mens jeg venter på toget til /fra toget.
  • Bli flinkere til å skrive bokomtaler enten det er her på bokbloggen eller på bokinstagrammen min @ininasbokverden
  • Utforske andre sjangere enn de jeg pleier å lese.
  • Lese mer dikt ( 1 diktsamling i måneden)

Har dere satt dere noen lesemål for 2019?

🤔📚

Reklamer

God (bok) sommer

Det var på tide å «børste» vekk støvet som sakte, men sikkert har begynt å samlet seg her inne . Siste innlegget er datert til mars måned, og det begynner å bli et par måneder siden.  Månedene har flydd unna med jobb, ferietur og late sommerdager ute ( og inne med Netflix 😊)

Det har ikke manglet på bøker å skrive om for min del, men selve lysten til å blogge. Noen ganger sliter jeg med å finne de «riktige ordene» for å beskrive min leseopplevelse, slik at bøkene jeg har slukt kan finne nye lesere. Kanskje jeg ikke bør være så opphengt at alt skal være på stell her på bokbloggen, men ganske enkelt skrive korte og greie bokomtaler. Jeg trenger nødvendigvis ikke skrive milelange innlegg for å si at jeg likte boken eller det motsatte; når jeg ikke likte boken. Ikke at det er noe galt med det heller! Men for meg passer det kanskje ikke helt. Boktipsene fra meg har likevel kommet i miniformat de siste månedene, og da gjennom (bok)instagramkontoen min I Ninas bokverden. Instagram gjør det mye enklere å dele sine boktips/anbefalinger.

Målet fremover er at jeg skal prøve å få publisert boktips/omtaler ukentlig(evt månedelig). Bøker kommer alltid være en del av hverdagen min ettersom jeg jobber som bibliotekar, og bokblogging er en fin måte å få spredd leseglede.

Det er en «jungel av bøker» der ute, og det er fint å kunne bruke de ulike bokbloggene til å navigere gjennom den «jungelen» og finne bøker å lese. Selv henter jeg inspirasjon til bøker å lese gjennom Instagram, aviser/magasiner og andre bokblogger. 🙂📚

Hvor henter du inspirasjon til bøker å lese?

Leseåret 2017 – et lite tilbakeblikk

Person Holding and Reading Book during Daytime

Godt nyttår alle sammen!  Som alltid starter jeg det nye året med å sette meg noen lesemål. Det vil si at jeg hvert år bestemmer meg for hvor mange bøker jeg ønsker å lese og plotter det inn på min Goodreads konto for å holde styr på hvor mange bøker jeg har lest. Leseåret 2017 har vært et år hvor jeg har fått lest bøker i andre sjanger jeg vanligvis ikke pleier å lese, og ikke minst har jeg gjennom appen «Storytel» fått hørt på mer lydbøker(noe som jeg fornøyd med ettersom det er var et av mine lesemål i 2017 og høre mer på lydbøker).  Nå som jeg har fått mersmak på lydbøker så skal jeg prøve å låne litt mer lydbøker på biblioteket.  Ellers så har jeg fått mange gode leseopplevelser som jeg tenkte å lage et samleinnlegg hvis får somlet meg til å lage et.

I 2017 leste jeg ca 65 bøker. Med ca mener jeg det er ikke alt jeg har loggført via Goodreads . Ettersom ikke alt er lagt til i databasen der har jeg ikke helt satt av tid til å legge inn alt. Så enkelte lydbøkene jeg  har «lest»  er ikke blitt lagt inn ennå. For 2017 satte jeg meg et mål på å lese 80 bøker, noe som jeg ikke helt nådde. Men er fornøyd med resultatet uansett. Det er ikke en konkurranse heller 🙂

I 2018 skal jeg prøve meg på lese 60 bøker og jeg kommer til å lage en oversiktside hvor jeg skriver inn hvilken bøker jeg har lest, og lenker til innleggene hvor jeg har skrevet bokomtale om de enkelte tittelene.  På den siden går jeg litt nærmere inn på hvilke tanker/mål jeg har for (lese)- året 2018. Nå gleder jeg meg bare til å starte leseåret 2018! 

Ellers så kan de som er nysgjerrige holde øye med hvilke bøker jeg sluker i løpet av året via Goodreads eller instagramkontoen min her!

Legg gjerne inn lenken til deres Goodreads/Bokelsker/Instagram konto under! Alltid stas med å tips til nye bøker å lese. 

Hvordan var ditt leseår? Noen leseopplevelser som fremdeles sitter igjen?

Superlesere

Skjermdump fra artikkel her

Sommerferien er for lengst over og mange barn landet rundt har begynt på skolen igjen. Til felles har de fleste mest sannsynligvis vært med på årets (kuleste) leselystaksjon på Sommerles.no

På biblioteket hvor jeg jobber som barne- og ungdomsbibliotekar (Eidsvoll bibliotek) har vi for første gang meldt oss på den digitale versjonen av Sommerles. Tidligere har vi bare hatt «papirutgaven» av leselystaksjonen med samme navn, og den har vært en tradisjon lenge på biblioteket.

I år har vi merket større pågang av flinke og ivrige (sommer) lesere, og vi har passert antall deltakere som var meldt på fjorårets Sommerles, da vi kun hadde papirutgaven. Papirutgaven av Sommerles har vi ikke helt ennå gitt slipp på , og har hatt den parallelt gående med den digitale. Men da for de mellom 0-5år.

Det har vært noe med den digitale utgaven som har appellert til barna. Det gjør en bibliotekars hjerte litt større å høre fra foreldre som sier at barnet deres som i utgangspunktet ikke liker å lese, har oppdaget gleden ved å lese gjennom Sommerles. Så jeg håper Sommerles på lang sikt kan være et springbrett videre inn til bøkenes mangfoldige rike.

Foreløpig har vi 267 deltakere på Sommerles.no og mellom 15-20 stk har levert inn papirutgaven. Så det blir utrolig spennende å se hvor mange som kommer på årets iskremfest den 26. August 2017 kl 12(Panorama) 🙂

Det blir underholdning med tegneforestillingen «To menn og en tavle» med Svein og Erik Nyhus. Så det blir en spennende & travel lørdag i vente!

Ønsker alle en flott uke videre!

Leseåret 2016

Det nye året har fått et par dager på seg, før jeg allerede er i gang med å planlegge mine lesemål for 2017. 2016 for meg var et godt leseår og jeg slukte mange fine bøker. Bøker til ettertanke, bøker som var lettleste og akkurat hva jeg trengte i perioder hvor lesetørken truet med å sette inn. Ikke minst føler jeg har gått utenfor min «lesekomfortsone» hvis jeg kan kalle det det. Jeg pleier som regel å holde meg til en sjanger hvis jeg virkelig finner bøker jeg elsker.  I 2016 fikk jeg lest mer krim(til å være meg), mer sakprosa og ikke minst fikk jeg hørt mer på lydbøker & lest mer e-bøker. Alt i alt er jeg fornøyd med å nådd lesemålet mitt for 2016, som var 70 bøker. Opprinnelig hadde jeg lesemål på 60 bøker, men skjøv grensen utover høsten. Jeg holder på å lage et lite oppsummerings innlegg med favorittbøker som jeg leste i fjor, men har vanskeligheter med å holde meg til noe «topp ti» liste. Så den blir kanskje litt lang. hehe 🙂  (så stay tuned).

IMG_2152

Dere kan se oversikten over bøkene jeg har lest her, og som vanlig vil en ny side for 2017 dukke opp i menylinjen rett ovenfor(snart).  2017-siden vil jeg også skrive litt mer «håndfast» hva mine mål er, for å sjekke de igjen, i slutten av 2017 om jeg har nådd de eller ikke.

9a6bee9e-0bb5-4d5b-bdb4-294d68268da8

For 2017 har jeg satt meg lesemål på 80 bøker.  Som de andre årene håper jeg at jeg får oppleve mange gode historier og ikke minst prøve å lese sjangere jeg vanligvis ikke gjør. Nå er jeg super heldig å jobbe som bibliotekar noe som gir meg «nøkkelen» til en skattekiste med mange mange historier, som venter på å bli lest. I løpet av 2017 håper jeg å få skrevet mer bokomtaler enn de siste 3-4 årene. Det har dessverre vært labert, og til tider har jeg rett og slett ikke greid å få satt ord på leseopplevelsen min. Mange innlegg har bare blitt lagret som kladd, i påvente at «skrivesperren» slipper.  Dette gjelder ikke bare med de bøkene som ikke helt nådde opp til mine forventninger, men også de som satte sine spor. De bøkene som har blitt værende med meg i mange uker etterpå.

2013-06-07 15.37.18-1

Når det er sagt ønsker jeg alle som stikker innom bloggen min, et riktig godt nyttår! Jeg håper alle sammen får et flott 2017!

Har du satt deg noen lesemål?

Høsten som har flydd unna…

Det begynner å bli en liten stund siden sist jeg tørket støvet av bokbloggen min og vel så hverdagsbloggen. Selv om det er klisjé å si det, så flyr tiden fort. Jeg har hatt en travel høst med DKS opplegg(Den kulturelle skolesekk) på biblioteket jeg jobber på.Så da har det gått i eventyrstunder og skolebesøk med formidling av bøker. Innimellom slagene får jeg lest bøker, men jeg får dessverre ikke alltid tid til å skrible ned tankene mine rundt boken jeg nettopp leste. Heldigvis har jeg verktøy som bokdagbok(moleskin), Goodreads og bokelskere til å hjelpe meg å huske hva jeg slukt.

Men jeg skal forsøke å titte innom litt oftere og dele mine mening om bøkene jeg har slukt. Kan ikke garantere at det blir hyppig, men i ny og ne fremover.  Følg meg gjerne på bokinstagramkontoen min for å se hva jeg leser og annet bokrelaterte ting. Noen ganger er det mye lettere å legge ut ting på instagram når man er på farten, enn å sitte seg ned foran en pc og skrible ned tankene sine.  🙂

Håper alle har hatt en fin (lese)høst hittil og får en flott vinter i møte med mange gode bøker å lese. Kom gjerne med tips til bøker man kan kose seg med i vinter i kommentarfeltet:)

hands-hand-book-reading-large

Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St. John Mandel

fordioverlevelseikkeernokTittel: Fordi overlevelse ikke er nok (Org.tittel: Station Eleven).
Forfatter: Emily St. John Mandel
Oversetter: Kirsti Vogt
Forlag: Font
Utgitt: 2016
Format: Innbundet
Språk: Bokmål
Antall sider: 378 s.
Kilde: Kjøpt selv.

Om boken:
«Fordi overlevelse ikke er nok» er en postapokalyptisk roman om kunst, erindring og ærgjerrighet, om den tvingende nødvendigheten av mellommenneskelige forhold, om berømmelsens flyktige vesen og om skjønnheten i verden slik vi kjenner den.

Den berømte skuespilleren Arthur Leander får hjerteinfarkt mens han står på scenen og spiller Kong Lear. Senere samme kveld begynner sivilisasjonen å bryte sammen i kjølvannet av en influensapandemi. Sykehusene oversvømmes av døende pasienter, og livet går i oppløsning.

Tjue år senere turnerer Kirsten Raymonde sammen med truppen Den omreisende symfoni til små bosetninger av overlevende. På vogna deres står en replikk fra Star Trek: «Fordi overlevelse ikke er nok». Skuespillerne og musikerne risikerer alt i kunstens og menneskelighetens navn. Men så kommer de til St. Deborah by the Water, der de treffer på en voldelig profet som truer alle som vil flykte. På kryss og tvers av tid og sted, skildrer romanen livet før og etter pandemien. Gradvis avdekkes skjebnens krumspring, som forbinder dem alle.

MIN MENING OM BOKEN:

Det var ved en tilfeldighet jeg kom over denne boken og nesten med én gang kom den «DEN må jeg lese»følelsen sterkt frem.  Ettersom den var ganske ny fikk jeg dessverre ikke tak i den på biblioteket, så jeg svidde av noen par hundre kroner for å kjøpe den. For å si det sånn; jeg angret ikke at  jeg kjøpte den! Det er lenge siden en bok har «hjemsøkt» meg etter siste side er vendt om.  En bok jeg absolutt kommer til å lese om igjen!

«Det var ikke så hektisk på 23.Street – litt tidlig for lunsjrushet – men han ble stadig stående bak iPhone-zombier, folk som var halvparten så gamle som ham og vandret rundt i drømme med blikket klistret til skjermen». s.184

Boken er delt opp i ni ulike deler som igjen på en sømløs måte viser tiden før/etter pandemien brøt løs.  Dette gjennom ulike tilbakeblikk fra enkelte av karakterne i boken. Hovedsakelig følger vi Kirsten og hennes hvileløse vandring sammen den omreisende symfonien,  der de reiser bl.a. gjennom Nord-Amerika, og holder teater og symfonioppsetninger med det lille de har. Men vi som lesere lar oss ikke lure av det tilsynelatende «normale» tilværelsen symfonien lever.

Dette er en ny verden de lever i og når jeg leste boken så jeg for meg «The Walking Dead» landskap og miljø, minus alle de «levende døde».  Hele verden har opphørt, og det finnes ikke noe landegrenser, ikke noe politi, ikke noen som styrer landet , ikke noe elektrisitet, lite med mat og andre ting som vi i nåtiden anser som dagligdagse.  Det er en helt annerledes hverdag hvor lovløse bander og gale profeter farer gjennom landsbyer , hvor tid og dato ikke lenger har den samme betydning som før(etter verden gikk under pga pandemien begynte tidsregningen på 0.) .

Jeg følte at forfatteren greide å «male» et troverdig bilde av omgivelsene  karakterene levde (både før og etter pandemiens utbrudd), og jeg ble helt oppslukt i den  «nye» verden forfatteren presenterer.  Foruten bra miljø og gode karakterskildringer, hadde forfatteren utrolig bra språk, og jeg som leser «fløt» gjennom boken.  En annen ting jeg likte kjempegodt med boken er hvordan forfatteren på finurlig vis flettet de ulike karakterenes skjebne sammen.  Noen ganger jeg måtte ta meg litt pauser og utbryte litt  med  «Aha….» for meg selv eller som jeg har tendens å gjøre hvis noe spennende eller opprørende skjer , si «Holy macaroni». Ikke spør hvorfor jeg sier det. hehe . For å si det sånn greide forfatteren å overraske meg til tider.

«Arthur hadde vansker med å puste. Han hørte skimrende harpemusikk, og så var barna der, jentene som hadde vært døtrene hans i begynnelsen, hallusinasjoner av seg selv, små spøkelser. To av dem skulle dø av influensa tirsdag neste uke, en om morgenen og en sent på ettermiddagen. Den tredje, Kirsten, flagret inn bak en søyle». s.372

Nå har jeg ikke lest så alt for mange postapolyptiske bøker hvor verden har gått under, men jeg kan si at denne boken skiller seg ut. Både på måten boken blir presentert for leseren.  Boken er ikke fylt til randen med halsebrekkene flukt fra skumle folk eller at samfunnet er klassedelt. Det er ikke overdreven bruk av vold og eller noe trekant dramaer .  Med denne boken føler jeg at forfatteren tilføyer litt «friskt blod» inn til sjangeren.  Det er noe spesielt og unikt med den som jeg ikke helt ennå har fått satt fingeren på. Jeg vet det hørtes ganske ymse ut det, men det er noe jeg ikke helt får uttrykt skriftlig. Romanen handler ikke kun bare om å overleve, men om å bevare det menneskelige ved verden. Enten det skjer gjennom å reise gjennom landet og holde teaterforestillinger eller lage et museum på en nedlagt flyplass, slik at senere generasjoner som blir født etter år 1, får se hvordan den «gamle verden» er.   Så for de som ikke liker så godt «verden-har-gått-under» bøker er dette en som de lett kan sluke og starte ferden i en postapolyptiske bokuniverset.

Skal ikke «bade» boken i rosenrødt lys heller, og hvis jeg skal pirke borte noe som jeg ikke helt likte med boken, var at jeg følte at forfatteren ikke «ga nok liv» til de andre karakterene i symfonien. At de ble litt ensidige og jeg følte jeg ikke helt fikk grep på de. Noen ganger måtte jeg tenke meg litt om hvem Kirsten snakket om enkelte av karakterene het bare sjettegitaristen, tubaisten eller førstefiolinisten osv.).  Ser du bortfra det kan jeg trygt anbefale boken videre! Dette er en bok som tar tak i deg ved første side og slipper ikke tak før siste side er vendt om (vet det er klisjéaktig sagt, men det er sant!).   Jeg kan trygt si at dette er (foreløpig)  den beste boken jeg har lest i 2016 hittil!:)

Har du lest boken?  Skriv gjerne din mening under!