Tenkte jeg skulle starte med ukentlige resirkulering av gamle bokomtaler jeg har skrevet på min hverdagsblogg og ting som ligger langt tilbake i arkivet. Første resirkulerte bokomtale er «Heksen og Humanisten»av Nils Gilje.
- Utgitt: 2010
- Forfatter: Nils Gilje
- Innbinding: Heftet (myke permer)
- Språk: Bokmål
- ISBN10: 8245010545
- ISBN13: 9788245010541
- Dewey: 272
- Forlag: Fagbokforl.
- Sider: 263
Om boken:
Heksen og humanisten er en bok om Absalon Pederssøn Beyer, den kjente renessansehumanisten i Bergen på 1500-tallet, og hans kone Anne Pedersdatter, kanskje Norges mest berømte heks. Absalon og Anne blir presentert på bakgrunn av samtidens sosiale og kulturelle kontekst.
Sentralt i fremstillingen står Mester Absalons verdensbilde og hans semiotiske tolkning av tilværelsen. I dette verdensbildet får jærtegn, magi og trolldom en viktig plass.Verken Absalon eller Anne tvilte på eksistensen av trollfolk som ved djevelens hjelp kunne skade andre mennesker.
I 1590 ble imidlertid Anne selv anklaget for trolldom og dømt til bål og brann. På grunnlag av prosessmaterialet viser Gilje at forståelse av trolldom og magi var betinget av et komplisert samspill mellom elitekultur og folkekultur. Men også fiendskap mellom naboer spilte en viktig rolle i denne prosessen. Avslutningsvis blir rettssaken mot Anne Pedersdatter satt inn i et større europeisk og demonologisk perspektiv.
Boken tar for seg en sentral sak i Bergen på 1500 tallet hvor en kvinne ved navn Anne Pedersdatter blir dømt til døden for hekseri. Hun var oppi det øverste sjiktet i samfunnet da hun var gift med Absalon Pederssøn Beyer. Absalon var bergens kjente renessanse humanist på den tiden og var bl.a prest i domkirken i Bergen. Det var etter hans død at tidligere venninner,naboer og kjente snudde seg mot Anne for få henne dømt for å være heks.
Denne boka tar for seg ulike akspekter ved samfunnet i Bergen og ellers i verden på 1500 tallet. At det å bli stemplet som heks var en sosial stemplingsprosess og når man først fikk det stemplet var det vanskelig å bli kvitt. Når man leser boken må man gjerne ha i minne at disse folkene som levde på 1500tallet trodde på magi og trolldom. At det var en realitet for de. Når noen ble syk med en uforklarlig sykdom (som nå tildags kan bli kurert ),skyldte de gjerne på at de ble “forgjort” eller ble utsatt for skadevoldende magi.
Det var et tilfelle i boken hvor en mann trodde hans kone hadde bli “forgjort”(dvs utsatt for skadevoldende magi) av Anne. Konen hans ble slapp og skjev i ansiktet,og hadde vanskeligheter for å snakke. Nå til dags ville man kanskje anta at konen hans ble utsatt for et slag som gjorde at hun ble lam og hadde vanskeligheter for å snakke.
Når ting gikk dårlig og folk ble syke trengte folk noe å skylde på eller ha en “naturlig” forklaring. De søkte trøst i religion og tro,og i den var Djevelen og Gud to sentrale motpoler. Trolldom var i følge kirken djevelens verk og hekser var hans “undersåtter”.
Mange ganger iløpet av boka rister jeg på hodet av beskyldningene som blir satt mot Anne Pedersdatter.Forfatteren trekker frem at rettsaken mot Anne var preget av inhabilitet ved at både anklager og dommer i saken, var tilstede i saken. Ofte kunne dommeren være vitne også. Så mange av heksene som ble dømt på bålet i 1500-1600 tallet,ble utsatt for justismord.