«Kattenapperen» (Dyrenes detektivbyrå #1) av Endre Lund Eriksen & Gisle Normann Melhus | 103s.| Cappelen Damm| målgruppe: 6-9 år| Illustratør: Regine Toften Holst| Kilde: Lånt på biblioteket
«Kattenapperen» av Endre Lind Eriksen og Gisle Normann Melhus er en frisk pust inn i krim- og spennings bokverden for barn. Selv om den kanskje har litt lik oppbygging som de fleste andre bøker innenfor den sjangeren, kommer denne med en liten vri med å ha dyr som detektiver pluss en detektivaspirant som er et menneske.
Boka byr på en god dose mysterie og spenning samt ispedd litt humor og varme. Boka er lett å komme gjennom og er flott gjennomillustrert av Regine Toften Holst 🙂
Jeg er veldig spent på hvordan serien utvikler seg og hvilke saker som havner på pulten til Carl Berner & dyrenes detektivbyrå! Denne boka tror jeg er perfekt som en høytlesing bok på senga for dem som ikke helt har knekt lesekoden.
Har lagt merke at det stadig kommer nye bøker innenfor krim- og spenningssjangeren for barn, på biblioteket jeg jobber på. Serier som «Detektivbyrå nr. 2» til Jørn Lier Horst og «LasseMajas detektivbyrå» av Martin Widmark er ganske mye utlånt fremdeles .
Det er noe unikt og fint å komme over en ny bokserie man virkelig elsker. Som man venter i spenning på at nye bøker skal komme 📚
Har dere lest noen bra påskekrim for barn i det siste?
Forside bilde til «Jeg vil bare at det skal være oss» av Kristian Bergquist
«Jeg vil bare at det skal være oss» av Kristian Bergquist | Aschehoug | 72s. | Lånt på bibliotek
Om boka: Kristian Bergquists andre diktsamling for ungdom handler om en sårbar lengsel etter kjærlighet, en lengsel om å være to og en lengsel etter å bli sett. Diktene blander humor og alvor, og byr på både trøstende forståelse og gjenkjennelse.
Foto: Valeriia Miller @pexels
Det er ikke så ofte jeg plukker opp en diktsamling. Denne lille omtalen ville ikke ha side opp og ned om virkemidler og annet man bruker for å analysere et dikt. Jeg vil formidle hvordan denne diktsamlingen traff meg.
Denne diktsamlingen for ungdom, og jeg er glad for at det stadig dukker opp flere diktsamlinger for barn og ungdom. Jeg tror nettopp Bergquist kan nå ut til en helt ny generasjon av unge diktelskere. Dikt trenger ikke å være komplisert og vanskelig. Fylt av metaforer. Vanskelig oppbygging og ord som går over hodet til folk.
Foto; Luizclas @pexels
Denne diktsamlingen handler om det å være ung. Det ønske om å bli sett, være to og ikke minst sårbarheten rundt det å være forelsket. De følelsene som blusser opp, og som kan være vanskelig å sette ord på. Sette ut til livs. Jeg føler Bergquist greier å sette ord på disse følelsene. De er korte, enkle og til tider hardtslående. Hvis du ikke har vært borti en diktsamling før uten om de obligatoriske diktanalysene på videregående skole, anbefaler jeg deg å plukke denne opp! Du vil ikke angre🙂😊 Kanskje denne diktsamlingen åpner en helt ny verden for deg? Det finnes utrolig mange ulike diktsamlinger der ute. Noe for enhver smak. Noe til enhver tid og ikke minst som passer for hvor du kanskje befinner deg i livet.
En av diktene som jeg likte godt og traff meg rett i hjerterota.
Denne sommeren oppdager Hanna at hun ligger etter med alt: interesser, venner, kropp, gutter, ALT.
Winsnes skildrer overgangen fra barn til ungdom med stor humor og dypt alvor, gjennom ulike
situasjoner, møter og oppdagelser. Winsnes’ strek følger kameralinsen – hennes evne til å fortelle
historier med bilder er helt spesiell, og HYSJ er en grafisk roman som setter spor.
En vakker, humoristisk og sår fortelling om hemmeligheter (kilde).
Min mening om boka:
I den siste tiden har jeg slukt en del grafiske romaner og da jeg hørte om denne på Ungdomsbokgildet i Drammen forrige måned og så et par utsnitt av illustrasjonene, visste jeg at jeg måtte lese denne boka.
I boka følger vi Hanne og søskenbarnet Siv, en sommer. En sommer som har alle de rette premissene for at det skal bli en fin én. Men det viser seg at denne sommeren blir en hvor alt forandres mellom de to søskenbarna. En sommer som viser at mye kan skje på et år.
Vi lesere følger historien som utvikler seg stillferdig og sårt der vi ser forholdet mellom søskenbarna sakte, men sikkert forandre seg. Da fortalt med enkle og vakre illustrasjoner. Måten Wisnes velger noen ganger å fokusere på føtter, ansikt mimikk og miljøet rundt karakterene, gjør historien komplett.
Det er lite tekst, og dette er en historie som bæres av illustrasjonene og de gjenkjennbare situasjonene som kommer i overgangen fra barn til ungdom.
Denne boka ble jeg ferdig med for et par dager siden og den sitter fremdeles i meg. Det er lenge siden jeg har blitt fortapt i en grafisk roman , og dette er en jeg trygt kan anbefale videre til dem som vil lese en fin, skjør, vakker og til morsom grafisk roman om det å vokse opp.
Det blir ikke så altfor mye lesing av bøker for tiden ettersom jeg har en del «baller i luften» ifht bacheloroppgaven og ikke minst valgfaget jeg har. Men de få øyeblikk jeg får til å senke skuldrene og lese litt; bruker jeg gjerne til å lese litt i «Eleanor & Park» av Rainbow Rowell. Jeg begynte å såvidt på den når jeg hadde kjøpt den på iBooks(engelsk versjon) i fjor, men jeg greide ikke dy meg og ville gjerne ha den i papirformat. Når har jeg ikke fått kommet så alt for langt,men skal gi dere en liten smakebit for det!
Før jeg glemmer det helt; Smakebit på en søndag er en fast spalte hos Mari(Flukten fra virkeligheten) hvor du som blogger skal gi dine lesere en liten smakebit på boken(eller bøkene du leser) uten å avsløre eller røpe for mye av handlingen. Deretter skal du legge igjen URL igjen på dette innlegget HER, så andre kan lese smakebiten!
«Hun kom for sent til lunsj, og deretter for sent til engelsken. Og om hun ennå ikke hadde skjønt at hun likte den teite, forba… asiastiske gutten,skjønte hun det i hvertfall nå. For selv etter alt som hadde skjedd de siste tre kvarterene – og alt som hadde skjedd det siste døgnet – klarte ikke Eleanor å tenke på noe annet enn at hun snart skulle få se igjen Park.» s.65
Hørt mye fint og bra om boken, og jeg gleder meg til å lese videre i historien om de to. Tror jeg kommer til å få en utrolig bra leseopplevelse!
Tittel:Den 5.bølgen (Org.tittel: The 5th wave)* Forfatter: Rick Yancey Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen Forlag: Gyldendal Utgitt: 2014 Språk: Bokmål Format: Innbundet Antall sider: 488 Kilde: Lånt på biblioteket(men fikk i ettertid tilsendt et leseeksemplar av forlaget etter boka var ferdiglest)
*Bok 1 av en triologi
OM BOKEN:
Etter den 1. bølgen er det bare mørke igjen. Etter den 2., unnslipper bare de heldige. Og etter den 3. er det bare de uheldige som slipper unna. Etter den 4. bølgen er det bare én regel som gjelder: ikke stol på noen.
Nå er den 5. bølgen i emning, og på en øde motorvei flykter Cassie fra Dem. Vesenene som bare ser menneskelige ut, og som streifer omkring i utkanten av byene og dreper alle de ser. De som har spredt de siste overlevende på Jorden for alle vinder. For å holde seg i live, må man være alene, tenker Cassie, men det er før hun møter Evan Walker. Den forførende og mystiske Evan Walker er kanskje Cassies eneste håp om å redde broren – og kanskje til og med seg selv. Men Cassie blir nødt til å velge: mellom tillit og fortvilelse, mellom trass og tiltro, mellom liv og død. Mellom å gi opp og konfrontere.
MIN MENING OM BOKEN:
Der når det kommer sånne bøker at jeg fremdeles har tro på at Sci-fi har stadig nytt materiale å by på. Det er ikke siden jeg har lest de to første bøkene i triologien fra Ønskemesterens datter av Laini Taylor,at jeg har fått lite natte søvn og levd meghelt inn i historien. Jeg gleder meg allerede til at neste bok er i hånden min så jeg kan finne ut hva som skjer videre med Cassie og hennes «familie». Ettersom jeg var litt vel utålmodig med å motta leseeksemplar fra forlaget benyttet jeg meg sjansen til å låne den fra mitt lokale bibliotek. Men da har jeg boka i bokhylla og skal ikke se bort ifra at jeg må plukke opp den igjen før neste bok kommer ut!
DOOMSDAYS PREPPERS NEXT?
Det er første gang når jeg har startet å lese en bok at jeg har fått en uhyggelig følelse. Ikke at det kommer til å bli en ekkel bok og guffen bok du får typ mareritt av,men sånn noe annet ubeskrivelig(og kanskje en smule skummelt) skal skje. Det er nesten sånn at jeg burde sette ta opp «Doomsday preppers» som går på NATGEO kombinert med Bear Grylls overlevelses program, og lære meg hvordan jeg overlever i en verden som har gått under. Det er kanskje det jeg «tar meg av hatten» for Yancey; at han gjør historien så virkelig.
GOD HISTORIE-GOD FLYT
Det tar ikke lange stunden før forfatteren har deg i sin hule hånd med sine forskjellige personfortellinger og korte kapitler. Boken deles igjen opp i ulike «bolker» som gir en liten smakebit på hva som kommer i de neste kapitlene. Når du først har blitt dratt med i bokens gripende,hardtslående og til tider «gåsehud» cliffhangers(som kommer et par ganger iløpet boken), så blir den vanskelig å legge fra seg. Forfatteren har godt språk og fokuserer mye på karakterens indre følelses liv og tanker. Det er nesten som du til tider som leser kjenner på den fortvilelsen og redselen karakterene gjennomgår på ulike plan iløpet av boken.
En annen ting som jeg vil bringe på banen uten at jeg skal avsløre for mye er at det var tider jeg ikke visste hvem som var «the bad guy». Den verden som blir beskrevet for oss er av den art at du får en litt «walking dead» følelse(minus zombiene») blandet med et par biter independence day(minus de ekle romvesene og Will smith selvsagt) krydret med «The Road» av Cormac McCarthy på toppen. Her snakker jeg ikke om historiene på deltalj nivå,men i det vide. Karakterene i boken må overleve i en verden hvor de sterkeste er de som er overlevd ved å gjøre alt i sin kraft .
STERK HOVEDPERSON
Cassie er hovedpersonen i boken, og det er gjennom hennes øyne historien for det meste er fortalt gjennom. Det er henne som er bærbjelken som sammen med historien fører leseren videre. Det er kanskje lett å sammenligne heltinner i Sci-fi / Fantasy sjangeren,men jeg skal ikke gjøre dette her. Jeg føler forfatteren gjennom Cassie fører noe annet inn i selve sjangeren(heltinnemessig, ) og det er nok til at jeg som leser ikke sitter å drar meg i håret av frustrasjon av heltinnes valg til tider dumme valg , som jeg thar gjort med andre bøker(uten å nevne noe titler.hehe). Cassie har blitt herdet av de foregående «bølgene» og det virker som de tingene hun opplever preller av henne. Men det er bare et tøft ytre,men et ytre som hjelper henne å overleve og kjempe for sin familie. Boken er ikke foruten sin klassiske (og kanskje fremtidige) trekant drama. Jeg kan ikke huske jeg har lest en Sci-fi /fantasy bok som ikke hadde et spor av trekant drama i emningen, men jeg vet ikke om det er noe som tilslutt kan gjøre så at boken føyer seg inn i rekken av Sci-fi bøker som fokuserer alt for mye på den delen,som gjør historien forutsigbar.
Det er ikke så mye jeg skal si avslutningvis annet en ; dette er en bok du sent glemmer! Les den!
Tittel: Det blir pinlig uansett Forfatter(-e): Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Forlag: Aschehoug Utgitt: 2013 Format: Innbundet(ib.) Språk: Norsk (bm + nn) Antall sider: 111 Kilde: Mottatt leseeksemplar fra forlag
OM BOKENS HANDLING:
To av Norges beste ungdomsbokforfattere har skrevet bok sammen! Om Susanne som pleier å ta samme buss som Elias, men plutselig ikke gjør det lenger. Om Elias som sender henne en e-post – og får svar! Om Susanne som forteller at den blå permen der mye av livet hennes er samlet, har blitt stjålet. Om Elias som klarer å stjele permen tilbake for henne. Om deres e-postforhold, og at de en dag avtaler å møtes …
MIN MENING OM BOKEN:
Da denne boken fant sin vei til min postkasse plukket jeg den opp nysjerrig ,og skulle «bare» sjekke ut hvordan den var. Nå som skolen er fullt i gang er det ikke mye «vanlig» bøker som jeg får tid til. Men for å si det sånn var jeg glad for jeg tok meg tid til å lese denne boken!
Boken kan i de store linjene sammenlignes med «84 charing cross road» av Helene Hanff og selvom både tidsalderen og formatet samtaleutveksling pågår på er litt annerledes enn ved Hanff sin bok, kan man trekke likhetstrekk mellom bøkene. I boken «det blir pinlig uansett» møter vi «Elias» og «Susanne» som hver sin front lever sitt eget liv,men pågrunn av busstur og en stjålet blå perm føres de sammen på det virtuelle planet. Elias sine usikre og til tider åpne eposter får Susanne til å åpne seg mer, og utover boken skapes det bånd over verdensveven.
Boken er delt opp i korte «kapitler» hvor det veksler på å være «Elias» som skriver epostene (på nynorsk),mens «Susanne» svar på epostene blir skrevet på bokmål. Det er en kombinasjon jeg selv ikke har vært borti før og jeg kan si at jeg i starten fant det litt rart,men etterhvert syntes jeg denne måten å skrive boken på gir det et særpreg. Og for de som ikke er så glad å lese nynorsk kan denne være en grei start. Vi blir som lesere kastet rett ut i handlingen og utvekslingene med Elias og Susanne eksalerer etter hvert som sidene flyr unna.
Bokens handlingforløp er ganske kort tatt i betraktning og er på et par måneder hvis jeg ikke husker feil. Man kan jo nesten si at epostene bærer et dagbokpreg ettersom hver av epostene er datomerket og ofte med klokkeslett. Til tider blir det angitt i timer hvor lenge siden det er siden sist epost var mottatt den enkelte osv.
Hvis vi skal ta for oss språket i boken er det enkelt,fint og flytende , og måten «Elias» kommuniserer gjennom epostene er til tider veldig uttryksfullt og sterkt. Selvom epostene er til tider korte og knappe er det mye som kommer frem mellom linjene som vi som leser kan tolke. Forfatterne er veldig flinke til å få frem person-og miljøskildringer og det er viktig når bokens handling er ganske knapp og foregår over en kort periode. Vi får ikke like god tid til å bli kjent med hovedpersonene som man gjør med en roman på et par hundre sider.
Måten «Elias» og «Susanne» kommuniserer på er jo noe som gjør boken litt annerledes en andre ungdomsromaner jeg har lest (hvis man ikke teller inn «Din vakre jævel» av Arne Svingen og Helene Uri hvor kapitlene har forskjellig fortellerstemme som byttes på mellom hovedpersonene Hedvig og Robin). Denne epostutveksling følte jeg satt kronen på verket og gjorde den unik,sterk og lettlest på en gang. Jeg skal ikke komme med noe spoilere om hvordan det ender,men lette etter flere sider når siste siden var slukt opp. Jeg vil gjerne ha mer fra disse forfatterne og «Elias» og «Susanne».
Kort og greit fortalt anbefaler jeg denne boken for de som liker ungdomsromaner litt utenom det vanlige «formatet». Denne kan både leses av ungdom likeså voksne. Kombinasjon med god og flytende språk, epostformat som måten historien blir frembragt på + at den er lettlest(men kjempe bra) gjør at denne kan gjøre det godt i bokverden og blant målgruppen (+ litt til).
Lest boken?Din mening?
Legg gjerne igjen link til din omtale hvis du har skrevet om boken!:) Så kan jeg lage en lenke liste under!
Tittel: Miss Peregrine og Øyas hemmelighet* Org.tittel: Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children Forfatter: Ransom Riggs Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen Forlag: Schibsted Utgitt: 2012 Format: Innbundet Språk:Norsk (bm) Antall sider: 416 Kilde: Lånt på bibliotek
*Første bok i en bokserie(Neste bok kommer ut i 2013)
OM BOKA:
En mystisk øy skjult i tåken. Et forlatt barnehjem invadert av krypende edderkopper og rotter. En låst koffert full av gamle fotografier. Og en veldig nysgjerrig tenåring med et digitalt kamera og all verdens tid. En forferdelig familietragedie tvinger 16 år gamle Jacob til å reise til en øy utenfor kysten av Wales, der han gjenoppdager et forlatt barnehjem. Hva slags sted er dette egentlig og hvem er Miss Peregrine? Mens han utforsker det forlatte huset, skjønner han at barna som en gang bodde der – blant dem hans egen bestefar – var mer enn bare spesielle. De kan til og med ha vært farlige. Og de kan fortsatt være i live … Denne fantasyboken, som er den første i en serie, gir deg frysninger nedover ryggen!
MIN MENING OM BOKEN:
Bedre sent en aldri sier jeg kanskje litt ofte i det siste,men nå som skolen med sine eksamener som nærmer seg og prosjektfremføring, blir det ikke så mye tid til å skrive om de ulike bøkene. Jeg håper å få kommet ajour med forrige månedens bøker,men håpe det går bra at de kommer i rykk og napp.
Boken «Miss Peregrine og Øyas hemmelig» tok jeg med meg fra jobben en dag i forrige måned og ble helt slukt opp av den litt merkelig historien om Miss Peregrine og Øya. Jeg husker å lest en omtale om boken og ble nysjerrig på den,men ikke helt nok til å at jeg leste den med en gang den kom ut.Men nå skjønner jeg ikke hvorfor jeg ventet så lenge! Nå skal boken filmatiseres med Tim Burton som regissør. Skulle ikke forundre meg om Johnny depp får noe med det gjøre ettersom han og Burton har jobbet mye sammen.
Boken handler om 16 år gammel Jacob som etter en forferdelig og traumatisk familietragedie reiser til en øy uten for kysten av Wales sammen med sin far. På den øya bodde bestefaren hans på et barnehjem etter krigen som nå er ganske falleferdig. Men det er noe ved det som trekker Jacob til det og med bestefarens merkelige beretninger om barnehjemmet & bilder fra den
tiden i bakhodet begynner merkelig ting å skje.
Selve rammeverket for historien er jo de merkelig og forunderlige bildene som dukker opp i boken der det kreves. Enkelte av bildene er sånn at du blir frysninger og stemningen er nesten til å ta og føle på etterhvert som historien tar seg opp. Bokas 416 sider flyr unna når du for hvert kapittel nærmer deg svaret på øyas hemmelighet. Dette var en av de bøkene som jeg
virkelig hadde problemer med å legge fra meg og leste nesten til øyelokkene mine måtte holdes oppe fyrstikker.
Jeg har det med å ikke oppdatere meg om hvorvidt bøker er i en bokserie eller ei før jeg stuper inn i historien.Så når slutten kom synes jeg den var for åpen og brå,men jeg leste i ettertid at Miss Peregrine og Øyas hemmelighet er en på begynt serie.
Kort fortalt er denne boka en spennende start på en fantasy serie som kan nå høyt hvis forfatteren greier å holde samme nivå i bøkene som kommer. Bildene som dukker opp jevnlig i boka er med å skape historien rundt øya. Denne boka vil jeg absolutt anbefale videre til andre fantasy elskere!
Tittel: Stjålet : Et brev til han som kidnappet meg. Forfatter: Lucy Christopher Oversetter: Heidi Sævareid Forlag: Cappelen Damm Utgitt: 2012 Språk/målform:Bokmål Innbinding:Innbundet Originaltittel:Stolen Antall sider:304 Målgruppe:14-18 år
OM BOKEN:
Hun er 16 år og blir stjålet på en flyplass. Hun er på ferie med familien. Han tar kontakt med henne på flyplassen i Bangkok og spør om han kan få spandere noe å drikke. Det er akkurat som om hun har sett ham før, men hun klarer ikke å plassere ham. Han heller noe i drikken hennes. Viljeløst, som i en døs, blir hun tatt med til Australia. Der ute i den australske ørken har han planlagt og tilrettelagt alt for at de to skal bo sammen. Det er bare henne han vil ha. Og han har villet ha henne siden han så henne i England for mange, mange år siden. Han tenker at bare hun får tid på seg, vil hun elske ham. Og det merkelige er at hun blir glad i ham også – etter en stund.
Boken er forfattet som et brev til han som tok henne fanget. Rystende, skummelt og medrivende skrevet.
Litt om forfatteren: Lucy Christopher vokste opp i Australia men bor nå i England.Hun foreleser ved Bath Spa University og tok doktorgrad i kreativ skriving samme sted. Debut romanen «Stjålet» inngikk som en del av denne graden. Roman er utgitt i 18 land og har fått gnistrende anmeldelser og flere litterære priser.
Boken «Stjålet» møter vi 16 år gamle Gemma som er på ferie med sine foreldre da det utenkelig skjer. Hun blir kidnappet fra flyplassen og fraktet til Australias ødemark hvor hun er helt isolert fra omverden ,og kun er i selskap med mannen som kidnappet henne.
Skriveformatet på boken er formet som et brev og som det står på bak på boken at den er et «Et brev fra ingensteds». Gjennom dette brevet forteller Gemma sin historie og hvordan hun opplevde det å bli revet vekk fra familien ,og hvordan hun takler følelsen å elske noen som kanskje ikke vil henne noe godt.
Selve historien er jo fiktiv og oppdiktet så var det noe med måten forfatteren skrev på som gjorde at det ikke var vanskelig å sette seg inn i bokens historie.
Kidnapping er en realitet i vår verden , og når jeg leste denne boka tenkte jeg på Jaycee Lee Dugard som ble kidnappet i USA,og hvor kidnapperen holdt henne i fangenskap i 18 år før hun i 2009 kom til rette. I Østerrike 1998 ble Natascha Kampusch kidnappet og det var først i 2006 hun greide å rømme fra mannen som kidnappet henne. Begge jentene har også skrevet en bok om sin opplevelse(Jaycee Lee Dugard skrev boken «Stolen Life» og Natascha Kampusch skrev boken «3096» ) Så det er mange flere saker som ligner og somsagt gikk tankene til disse sakene når jeg leste boken til Lucy Christopher.
Selve boka er på over 300 sider og er delt opp avsnittsvis. Forfatteren greier å holde på leseren, og denne boken var ikke så forutsigbar som jeg trodde den i utgangspunktet var. Det var flere gang jeg satt litt med hjerte i halsen over hva som ville skje med Gemma. Måten forfatteren beskriver kidnapperen gjør at leseren ikke helt vet hvor de har ham og hva neste trekk er. Foruten det så greier forfatteren å beskrive miljøet rundt hovedpersonen så jeg nesten tror jeg er der med henne.
Skal jeg komme med noe småpirk må det kanskje være at noen ganger hadde forfatteren en tendens til å «skynde» seg og man måtte følge litt ekstra med i enkelte deler av boka. Mulig det kan ha noe med måten boken ble skrevet på,altså i brevformat/dagbokformat.
Denne boken er en bra og sterk debutbok som har gjeldende tematikk.Boken er spennende og har en troverdig historie samt en uforutsigbarhet som gjør den vanskelig å legge fra seg når man først plukker den opp. Absolutt en bok jeg anbefaler videre!
I Ninas Bokverden 